Ordforvirring

Jeg har alltid vært interessert i ord i dagligtale og deres opprinnelse; sånn som den forholdsvis nye betydningen av det gamle ordet skjev.

I Odalen er vi nok nærmere det norrøne språket og ordet skeifr enn folk i Oslo og Bærum sitt skjev, for der snakket vi om å skeiv og skakk.

Alle hadde hørt om det skakke tårnet i Pisa, men få Odølinger hadde vært der.

Odølingene la hodet på skakke og så på folk med skakke øyer når vi så på noen med uvilje, mistro og misunnelse.

Jeg har selv erfart uttrykket om at en svigermor aldri slutter å se skjevt til sin svigersønn.

Inntil for noen år siden var jeg trygg på de ulike betydningene av skeiv, skakk og skjevt.

Alt i livet gikk sin skjeve gang med skjev fordeling av materielle goder, men så kom forvirringen i forståelsen av ordet da en gruppe mennesker tok det til seg og begynte å benevne seg som det skeive miljøet.

Hvorfor akkurat det ordet?

Det å være skeiv er slik jeg forstår det nå en samlebetegnelse for seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter som bryter med samfunnets forventninger om at man skal være heterofil og ciskjønnet. Homofil, lesbisk, bifil, aseksuell, panfil og trans er eksempler på identiteter som går inn under ordet skeiv.

Det er greit nok det, men fortsatt forstår jeg ikke valget av benevnelse. 

Betyr det at de føler at de har kommet skeivt ut av hoppet, eller har det sin begrunnelse at folk ser på dem med et skeivt blikk som har sin begrunnelse i uvilje og mistro?

Det siste kan jeg tro på.

Vi har et uttrykk fra det gamle som gikk på å møtes på keiva, noe som spilte tilbake på det å være litt rar eller litt vridd i tankene; akkurat som det er et påvist avvik i befolkningen i det å være keivhendt.

Et avvik er ikke det samme som at det er noe galt; det bare skiller seg fra den store hopen; som er den som setter benevnelsen for hva som er normalt og ikke.

I dag vokser det jo opp en generasjon der det å uttale - skj - gir en utfordring, så da er det vel naturlig at ord som sjørt og sjeivhendt dukker opp; og kanskje derav ordet sjeiv?

Jeg flåser ikke med benevnelsen skeiv som de har valgt seg, langt derifra, men jeg klarer ikke å se logikken i valget av benevnelse.

Men så er vel ikke målet for språket at jeg skal forstå all verden heller.

At ord skifter innhold er jo ikke noe nytt, og langt fra uvanlig. Noen ord blir til å med forbudt å bruke i enkelte settinger med begrunnelse at de er krenkende.

De siste årene har jeg vært tykk og feit, men ifølge forlaget Puffin, som gjør endringer i Roald Dahl sin barnebok Charlie og sjokoladefabrikken, så skal jeg nå benevnes som enorm; og det er da en langt verre, og i mine øyne og en feilaktig beskrivelse av mitt utseende; og det er slett ikke mindre krenkende.

Jeg har speil så jeg vet at jeg er stygg av utseende, men jeg anser ikke at stygg er synonymt med den nye benevnelsen på oss som ikke er skjønnhetsidealer; det å bli benevnt som ekkel.

Å være utseendemessig stygg refererer vanligvis til hvordan noen oppfatter en person som ikke er tiltrekkende i deres øyne.

Det er selvfølgelig viktig å huske at skjønnhet er subjektiv, og det som anses som attraktivt varierer fra person til person.

Utseende er bare en del av en persons verdi, og det er viktig å verdsette mennesker for mer enn bare deres utseende; sier vi som ikke er vakre.

Å være ekkel der imot betyr vanligvis å være avskyelig, motbydelig eller ubehagelig i oppførsel, utseende eller handlinger.; og det kan bare brukes om å være stygg i handling

Ekkel er synonymt med det å være avskyelig og ikke det å ha vært litt uheldig med monteringen av ansiktsdeler.

Ord som endrer betydning fra sin opprinnelse og til i dag er verdt en liten studie da det er som å foreta en reise inn i fortiden; synes nå jeg.

Frekk var opprinnelig et ord for det å være modig eller frimodig, men over tid har det fått en negativ vridning og betyr nå ofte uhøflig eller respektløs.

Sjofel pleide å bety praktisk eller nyttig, men nå betyr det vanligvis usømmelig og vulgær.

Et godt kjent, og hyppig brukt ord, er benevnelsen hore som opprinnelig var ordet for kvinne, men i dag blir det brukt som et skjellsord for en prostituert eller som en fornærmelse.

I min ungdom benevnte folk seg som det å være gal og mente da at de var livlige, men det har utviklet seg til å bety sinnssyk; noe som en ikke får lov å si høyt i dag da det er erstattet med psykisk ustabil.

Vi skjemmet oss ut i min oppvekst, noe som da betød å ære seg selv eller å vise seg fra sin beste side, men nå betyr det uten unntak å gjøre noe flaut eller pinlig; eller å drite på draget som vi sa om akkurat det i Odalen.

Den gangen jeg var ung spurte vi: hvordan har du det? Det var den gangen en høflig måte å spørre om en persons generelle tilstand på, men nå blir det oftest brukt som en floskel uten nødvendigvis å forvente et dyptgående svar.

Noe som var artig den gangen betød hensiktsmessig eller passende, men nå betyr det underholdende eller morsomt.

Ikke det at denne om-betydningen er så galt i og for seg, for et artig møte nå er morsommere enn det var den gangen når ting skulle være så fordømt hensiktsmessig.

Nå bærer jeg meg mye, men da i den gamle betydningen av uttrykket å bære seg; å oppføre seg eller å handle på en bestemt måte.

I dag blir det oftest brukt for å beskrive overdreven oppmerksomhetssøkende oppførsel.

Jeg er vel egentlig en beskjeden fyr som liker oppmerksomhet da.

Er det noe rart om det oppstår misforståelser for de unge å snakke med game staurer som meg?

Den gang jeg var ung, likte de unge pikene meg fordi jeg var ung. Nå når jeg er gammel, liker de unge pikene meg fordi jeg er gammel og ufarlig. Det er ikke fult så morsomt.

Kunsten å oversette ligger ikke så mye i å kjenne det fremmede språket som i å kjenne sitt eget. Ned Rorem.

Ha en god og språkforvirrende helg

Språket trenger ikke alltid gå med slips og ha knyttet skoene pent. Folkelig tale er befriende og godt. Stephen King.

Å minnes er å leve

Denne gangen føler jeg for å dele en viktig lære fra min barndom som jeg gjorde meg nytte av gjennom hele livet..

Hvis du bare stirrer mot fortiden så går du baklengs inn i fremtiden, sa min tante Olga.
Av henne lærte jeg å se fremover og legge ting bak meg.

 Det er forskjell på det å fortrenge og det å legge ting bak deg.
Å fortrenge og det å legge ting bak seg er to vidt forskjellige måter å håndtere ubehagelige følelser eller opplevelser på.

Fortrenging refererer til en psykologisk forsvarsmekanisme der en person bevisst eller ubevisst undertrykker eller skyver bort ubehagelige tanker, følelser eller minner.
Dette skjer for å unngå å konfrontere smertefulle opplevelser eller for å opprettholde en følelse av psykisk stabilitet.
Imidlertid kan det ofte føre til at disse følelsene kommer tilbake på en uventet måte senere gjennom flashbacks; spontant innsettende, forbigående gjenopplevelser av følelser, sanseinntrykk og tanker som tidligere har opplevd.
Det kan rett og slett ødelegge livet ditt.

 Å legge ting bak seg refererer til det å aktivt jobbe med å akseptere, bearbeide og til slutt komme over en vanskelig opplevelse eller følelse.
Dette innebærer selvrefleksjon, emosjonell bearbeiding og å ta skritt for å bevege seg videre.
Å legge ting bak seg handler om å frigjøre seg fra byrden av fortiden og sette søkelys på fremtiden.

I korte trekk, mens fortrenging innebærer å undertrykke eller ignorere ubehagelige følelser, handler det å legge ting bak seg om å aktivt håndtere og bearbeide disse følelsene for å oppnå en følelse av helbredelse og fremgang.

Takket være den brutalt ærlige Olga har jeg sannsynlig vis unngått posttraumatisk stresslidelse, PTSD, trass de brutale ting jeg opplevde av syn, lyd, lukt og følelser ved frontavsnittene jeg har vært en del av.
Det som er så synd er at en ikke ser verdien av det andre har lært deg før du selv er et godt voksent individ; og da er det for sent å takke de som ga deg de viktige lærdommene.
Jeg skylder mange min takk; mine foreldre, tante Olga og mange, mange flere.
Det var mye jeg skulle ha fortalt dem mens de var i live, men da de levde så hadde jeg ikke fått den kunnskapen og forståelsen jeg har i dag.

Det sies at ingen blir noen stor profet i egen tid, og det er forståelig med bakgrunn i at man trenger mye egen-erfaringen før en forstår verdien av hva de forkynte.
Det er det fine med barnebarn som kanskje lever i den tiden der det går opp for deres foreldre hva vi besteforeldre ga våre barn av styrke og fornuft; eller hvor mye vi ødela dem gjennom våre holdninger og ord.
Gode og dårlige minner er viktige av flere grunner. Det gjelder bare å ikke grave seg ned i de dårlige.
Minner gir oss muligheten til å lære av våre tidligere erfaringer.

Gjennom positive minner gjentar vi suksess og glede, mens negative minner gir oss muligheten til å unngå feil og farer i fremtiden.
Minner spiller en viktig rolle i utviklingen av vår personlige identitet. De former vår oppfatning av hvem vi er, våre verdier, og hva som er viktig for oss. Våre minner bidrar til å definere oss som individer.
Gode minner kan gi oss glede og lykke, og de styrker våre emosjonelle bånd til andre mennesker.
Vi deler ofte gledelige minner med venner og familie, og dette kan sannsynlig vis styrke våre sosiale forhold.

Negative minner, som traumatiske hendelser eller farlige situasjoner, kan være viktige for vår overlevelse. De hjelper oss med å utløse forsvarsmekanismer.
Minner er også en viktig del av kulturarven. De bærer med seg historien og kulturen til samfunn og nasjoner. Gjennom minner lærer vi om fortiden og kan forstå hvordan den har formet vår nåtid.
Samtidig kan negative minner være vanskelige å håndtere alene, spesielt hvis de er knyttet til traumatiske opplevelser eller tap. De kan forårsake emosjonell smerte og påvirke vår psykiske helse negativt. Derfor er det viktig å kunne bearbeide og håndtere slike minner på en sunn måte.
Så, minner er viktige fordi de hjelper oss å lære, forme vår identitet, opprettholde emosjonelle bånd, overleve og bevare kulturarv.
Samtidig kan de også være kilder til både glede og smerte, avhengig av innholdet og hvordan vi håndterer dem.

Jeg skal ikke prøve å lære noen hvordan en legger ting bak seg og bearbeider vonde minner og traumer. Jeg er jo verken psykolog, psykiatriker eller pasient av disse; noe jeg kanskje burde revurdere i følge disse fagspesialistene.
Jeg er ingen rådgiver på dette, men jeg vet jo bare hva som fungerer på meg; og kanskje ligger det en feilmargin i det at jeg vel egentlig aldri har opplevd noe som kan defineres som traumatisk; tap av egenkontroll over en situasjon eller hendelse.
Jeg har stort sett vært heldig og følt at jeg har kontroll, selv under kritiske situasjoner.
Dessuten har mine valg om å gå inn i risikosituasjoner vært frivillig fra min side.

Det eneste jeg vet sikkert er at det er viktig å starte med å akseptere at du har vonde minner og at det er normalt å føle smerte, sinne, sorg eller andre intense følelser knyttet til dem; og at det å nekte eller undertrykke følelsene dine kan gjøre det vanskeligere å bearbeide minnene.
Du må først prøve å forstå nøyaktig hva som gjør minnene vonde. Dette kan hjelpe deg med å sette ord på opplevelsene dine og begynne å bearbeide dem.

 I forsøket på å søke opp gode sitater og læresetninger rundt det å håndtere vonde minner så ser jeg at det er få av dem som har noen opphavsperson. Kanskje det har noe med det å gjøre at det å snakke om slike ting fortsatt er omgitt av tabuer.

Noen ganger er de vondeste minnene også de mest verdifulle, for de lærer oss verdifulle leksjoner
Ukjent

Vi bærer vel alle våre byrder, våre vonde minner. Men det er hvordan vi bærer dem som former hvem vi er.
Dårlige minner vil alltid prøve å påminne deg om smerten. Det er opp til deg å minne dem om at du har overlevd, og du er sterkere enn du noensinne trodde

 Ha en god helg full av gode opplevelser.

 Dårlige minner er som spor i sanden. De kan vaske bort med tidens tann, men de har alltid en innvirkning på landskapet vårt.
Ukjent

Veien til mannens hjerte

Det er et kjent uttrykk som sier at veien til en manns hjerte er gjennom magen, og det er en viss sannhet i dette. Mat har en spesiell måte å bringe mennesker sammen og skape hyggelige opplevelser.

I speilbildet mitt ser jeg at noen har gjort iherdig innsats på det å nå inn til meg via magen; den svulmer.

Det er ikke udelt morsomt å spise deilig grillmat fra vognen til en gateselger i Sør- Korea, heve kjøttstykket mot den kvinnelige kokken og smile bredt mens en sier delicious chicken; og hun rister på hodet og sier: mjau, mjau.

Mulig bod-kona hadde humor, men det smakte ikke lenger kylling av kjøttet.

Det samme gjelder når en ved neste gateselger staver seg gjennom skrifttegnene  구운 누에 og finner ut at det er ristede silkeormer; men det du får i munnen er myke, kroppsvarme larver.

Det hjelper liksom ikke helt at det smaker godt når en ser for seg kravlende silkelarver og kattepiss-stinkende pelsdotter inne i hodet under måltidet mens en spiser.

Jeg har gledelig spist en anbefalt suppe av spesiell, koreansk oksekjøtt; og etterpå skjønt at kjøttet bjeffet og logret med halen når det levde.

Matvarer kan være veldig forvirrende.

Om det for eksempel står på esken med kakemiks at du skal blande innholdet i esken med melk så betyr ikke det at det skal blandes i esken; selv om det er det det står.

Min erfaring med dette er at det bare blir klin og ingen kake.

For mange år siden fikk jeg en handlelapp av min andre kone, den Canadiske Lilian. På lappen sto det blant annet: buy flower for me. Today is our wedding-day. Jeg leste flour og tenkte at hun ville bake kake, så jeg kom hjem med to kilo hvetemel til henne; og det ble sårt mottatt.

Hun mente jeg ikke lenger var romantisk, men en god kake etter middagen er da vel romantisk?

Neste morgen sto jeg opp tidlig for å kna og elte brøddeig godt for å kompensere gårsdagens lille fadese, men glemte i soloppgangen å sette av tid til å heve deigen. Tenkte hun skulle våkne til nystekt brød på fridagen sin etter en lite vellykket bryllupsdag.

I stedet for takknemlig SMS fra henne fikk jeg meldingen: hvorfor i h… har du lagt to mursteiner i stekeovnen?

Noen er det vanskelig å glede; og det med at det er tanken som teller er ikke alltid er nok.

Veien til mannens hjerte går via magen sa kvinnene i mors generasjon.

Det kartet skjønte ikke helt min blonde, Canadiske kone. Hun overrasket meg stort en kveld med ferdig middag; fiskeboller i hvit saus.

Det var vanskelig å smile mens jeg spiste den middagen, og enda vanskeligere å ikke gråte da jeg prøvde å bli kvitt det tykke, svarte belegget i bunnen av kjelen under oppvasken.

Ikke det at jeg er verdens beste kokk selv, jeg som fikk ideen å marinere lever i rødvin, hvitløk og løk over natten.

Jeg har aldri spist råtne lik, men jeg tror jeg vet hvordan de smaker etter den middagen.

Jeg har sluttet med alt dette romantikktullet.

Siste dråpen i romantikk-begeret var min nåværende kones første bryllupsdag, som av min dårlige hukommelse for merkedager er samme dag som min bursdag.

Kona kom halv-trøtt opp trappen fra soverommet, og jeg timet åpning av sjampanjen perfekt i det hun tok siste trinn opp mot stuen hvor frokosten og rosebuketten sto klar på bordet.

Med et plopp forsvant sjampanjekorken; og kona. 

Korken gikk i taket og hun gikk i kjelleren; ned trappen.
Resten av bryllupsdagen feiret vi på legevakten med automatkaffe og gips: og med hylekor i bakgrunnen fra pingelene på venteværelset.

Når vi først er innom legevakten så minnes jeg da Anne Nikolaisen fikk brukket nesebeinet av en kunde og havnet på legevakten. Et eldre ektepar sto ved skranken og la ut om en foregående middagskrangel som endte med at kona kasten gaffel etter ektemannen; og han så helst at en lege fjernet denne gaffelen fra øyet hans.

De hadde vel ikke så mye bestikk igjen hjemme hos det ekteparet går jeg ut fra, for kona hadde vel kastet det meste.

Mor gjorde nok sitt for å oppdra meg og mine søstre til romantiske figurer for å sikre at hun fikk gleden av barnebarn en gang i fremtiden. Blant annet så påsto hun at det å nyte deilig mat sammen med en partner gir glede og velvære. God mat kan føre til frigjøring av lykkehormoner som serotonin, som kan forbedre humøret og skape en følelse av velvære.

Hun visste sånne ting hun som var jordmor og sykepleier; og hadde en ektemann som ikke hadde et romantisk bein i kroppen.
Planlegging og tilberedning av en romantisk middag viser omtanke, innsats og kreativitet. Det viser at du har investert tid og energi i forholdet, noe som vil styrke forholdet, fortsatte hun.

Samlet sett kan romantikk og god mat berike våre følelsesmessige liv og forsterke forholdet mellom partnere, men det er viktig å merke seg at hva som oppfattes som romantisk og hva som anses som god mat, varierer fra person til person.
Det viktigste er at det er autentisk og meningsfullt for de involverte. 

Så disse ordene går til meg selv, og til mine tidligere koner Lindis og Lilian; og ikke minst min nåværende ektefelle Lee Bok : selv om det ikke alltid er enkelt å planlegge og gjennomføre romantiske øyeblikk, eller lage gourmetmåltider, så betyr det å prøve at du verdsetter forholdet og er villig til å investere i det.

Godhet er den eneste investering som aldri slår feil.
Henry David Thoreau

Ha en gourmetisk og romantisk helg

Adam og Eva hadde det ideelle ekteskap. Han slapp å høre om alle mennene hun kunne ha giftet seg med, og hun slapp å høre hvordan moren hans laget mat.
Kimberly Broyles

Uvirksomhetsfrustrasjon

Hele mitt liv har jeg fått advarsler om ikke å la frykten komme i veien for det å oppnå mine mål.
Hele det samme livet har jeg klart å leve etter dette prinsippet og oppsøkt frykten for å overvinne den.

Men nå, på livets oppløpsside, har frykten tatt meg igjen og gjort det vanskelig å ta min siste, og kanskje viktigste, beslutning i arbeidslivet.

Denne frykten har et navn; frykten for å bli uvirksom; å miste aktivitet, funksjon eller effektivitet. 
Uvirksomhet i mitt hode referere til en situasjon der noe tidligere aktivt eller funksjonelt ikke lenger er i bruk eller har mistet sin evne til å oppnå ønskede resultater.

Konsekvensene for en yrkesaktiv person som blir arbeidsledig kan variere, avhengig av flere faktorer inkludert økonomi, fysisk helse, mental helse og livssituasjon.

Bortsett fra mange år med følt, urettferdig lav lønn som påvirker min pensjon nå i ettertid så er ikke de foran nevnte tingene noe som bekymrer meg.

Det som gir meg frykt er tap av yrkes- og fagidentiteten min som har vært det høyest prioritet i livet mitt de siste 45 årene.

I tillegg kommer følelsesmessig stress og usikkerhet om fremtiden ved å sette strek over hele min fortid.

Dette vet jeg at kan påvirke mine få sosiale relasjoner og min generelle livskvalitet.

Det er i mitt hode ingen forskjell på det å miste jobben og bli pensjonist.

For å si det enkelt så er jeg rett og slett ikke klar til å starte et nytt liv fra scratch av; å begynne på nytt.

Jeg vet at pensjonstid refererer til perioden etter at en person har nådd en viss alder, men fortsatt er aktiv og engasjert i ulike aktiviteter.

Dette, sier de som jeg har snakket med om dette, inkluderer deltakelse i frivillig arbeid, hobbyer, reiser, deltakelse i sosiale arrangementer; eller betydningsløs sysselsetting som jeg ser det.

I og med at mitt yrke også har vært min hobby, og det faktum at jeg aldri har sett verdien av sosial omgang på fritiden, så er det bare reising igjen som vekker en viss interesse. Men reisene må ha et mål og ikke bare være å reise til turiststeder for reisens skyld

Målet med aktiv pensjonstid må være å opprettholde fysisk og mentalt velvære og personlig vekst, samtidig som man drar nytte av den erfarings- og kunnskapskapitalen man har opparbeidet seg gjennom årene.

Slik jeg ser det i dag så vil en når en blir pensjonist gå fra å jobbe minst 40 timer i uken for en moderat lønn og til å jobbe 7 dager i uken for null lønn.

Så, en dag innser du plutselig at det er mye enklere å huske passordene til alle nettstedene du pleide å bruke på jobben enn det er å huske hvor du la brillene dine i går!

Er det rart om en blir litt engstelig for fremtiden?

Selv om mange ser frem til pensjon, er det også mange faktorer som påvirker folks opplevelse og holdninger til denne livsfasen. Det viktigste er å planlegge for pensjon nøye og tenke på hvordan man ønsker å tilbringe denne tiden på en måte som gir glede og oppfyllelse.

Jeg må legge en plan; og den må være bedre enn Egon Olsen sine.

Jeg har allerede mitt lille paradis på jord i Porto Colom, så drømmen om pensjonstid i paradis er en mulig realitet for min del.

Porto Colom representerer ideen om å kunne trekke meg tilbake fra arbeidslivet og tilbringe mine eldre år i en idyllisk og bekymringsløs setting med naturskjønnhet, fred og ro, gode klimaforhold, og muligheten til å nyte livet uten stress.

Rett utenfor døren min er det mulige aktiviteter som golf, seiling og fotturer langs Middelhavet.

Det er bare det at uvirksomhet bare blir bitte litte granne bedre i sol og varme enn mørke og kulde, så akkurat nå så er jeg nærmest lammet av frykten for å gjøre feil valg.

Bare det å komme til det valget om å sette opp fravær gjennom fem innestående uker fleks-tid før utgangen av oktober, og så følge opp med å ta ut fire av ferieukene mine i desember satt langt inne.

Jeg bet tennene sammen og vil for resten av året kaste meg ut i ni uker uvirksomhet; samt å bite tennene sammen og godta for meg selv at året 2023 ble et heller labert arbeidsår for min del med seks måneders samlet fravær fra arbeidsoppgavene. Dette blir så aldeles feil i mitt hode; å ikke levere på de oppgavene jeg er satt til.

Den største feilen du kan gjøre er å være redd for å gjøre en feil. Å være uvirksom er den virkelige feilen. Franklin D. Roosevelt.

Nå er valget om ni uker uvirksomhet tatt, og så får det heller briste å bære på veien mot å se om George Elliot tar helt feil i sin teori om at det er bedre å prøve og mislykkes enn å aldri prøve i det hele tatt. Å være uvirksom er begynnelsen på nederlag.

Det er i disse brått bestemte fraværsukene jeg får se de reelle konsekvensene i det å være uvirksom eller om jeg klarer å fylle dagene så jeg unngår nederlaget. Enten så gir det fortvilelse; eller så gir det mersmak.

I verste fall ligger hele redningen av situasjonen i det om bok-forlagene klarer å hoste opp noen smertestillende, gode bøker som kan fylle dødtiden som ligger foran meg.

Ingenting er verre enn å føle at du ikke har full kontroll over ditt eget liv. Å være uvirksom kan føre til følelser av hjelpeløshet og frustrasjon. Brian Tracy.

Ha en aktiv og god helg.

Håpet ligger i Sharon Salzberg sine ord: frustrasjon er ofte et tegn på at du er på grensen til en viktig oppdagelse

Dumme dyr, vi?

Mine observasjoner av oss mennesker gjennom et langt liv har ledet meg frem til den konklusjonen at vi er dyrerikets dummeste skapning, selv blant insektene kommer vi dårlig ut.
Vi er de eneste i dyreriket som ødelegger vår egen fremtid og er til pest og plage for dem rundt oss.

Selv i daglige situasjoner viser vi hvor hensynsløse og mindre begavede vi er.
Vi er så egoister at vi er til hinder for hverandres fremdrift.

Hva med oss mennesker?

Det er uomtvistelig riktig at mennesket, i mange tilfeller, er den eneste arten som kan forårsake betydelig skade på seg selv og miljøet på grunn av våre handlinger. Som de tafatte dyrene vi er så unnskylder vi ofte våre handlinger med at vi lever i et kompleks samfunn og miljø; som uten at vi vil det gir klimaendringer, forurensning og ødeleggelse av naturområder.
Vi må jo leve, sier vi.

Mennesker er ikke nødvendigvis dumme dyr, men som alle arter har vi våre egne særegenheter og begrensninger.
Mennesket er unikt i evnen til å tenke abstrakt, løse komplekse problemer, kommunisere gjennom avansert språk og utvikle avansert teknologi. Samtidig har vi våre svakheter og begrensninger.
Noen ganger kan mennesker handle irrasjonelt eller ta dårlige beslutninger, noe som kan virke som dumhet. Dette kan skyldes en rekke faktorer, inkludert følelser, kognitive biaser (utsagn, valg og vurderinger), begrenset informasjon, eller press fra samfunn og kultur.
Det er også viktig å merke seg at intelligens varierer fra person til person, selv mellom oss Odølinger, og at det er mange ulike former for intelligens.

Det er viktig å huske at ingen art er fullkommen, og alle har sine egne styrker og svakheter.
Mennesker har gjort utrolige fremskritt innen vitenskap, teknologi, kunst og samfunnsutvikling, samtidig som vi står overfor store utfordringer og tar mange feilsteg.
Å beskrive mennesker som dumme dyr er derfor en altfor forenklet generalisering som ikke fanger opp mangfoldet og kompleksiteten av menneskelig, skadelige natur og atferd. Vi skal hylle våre fremskritt, og vi skal lære av våre feilsteg. Tro du meg, for jeg har tatt min skjerve del av sistnevnte

Jeg tatt så mange feilskritt gjennom livet at jeg noen ganger tror jeg har danset en hel ny dans, men hvis du aldri gjør et feilskritt, tar du kanskje aldri store skritt.
Det er bedre å ta et feilskritt enn å sitte fast i samme gamle trinn, og skal jeg være ærlig så er det ikke alltid at dette skjer ved tilfeldighet eller uflaks; noen ganger tar jeg feilskritt med vilje, bare for å se hvor det fører meg.
Stort sett har det sjelden ført meg til noe nytt og stort, men de feilskrittene jeg har gjort har i det minste vist seg å være de mest minneverdige dansetrinnene mitt lives ballett.
Husk at feilskritt er en naturlig del av livet, og de kan føre til verdifulle erfaringer og læring. Så, ta dem med et smil og fortsett å tusle videre.

Livet er en serie av øyeblikk der du enten ler av deg selv eller gråter over deg selv. Jeg har stort sett tatt det selvironiske valget det er i det å le etter å ha driti meg ut. Å drite seg ut er som en gratis komedieforestilling og en eksamen i ydmykhet om du tar dine feil på riktig måte.
Å drite seg ut er den perfekte måten å sjekke om du har et solid selvbilde.

Min ærlige og alltid klart-talende tante Olga sa en gang til meg: du er en ekspert på å drite deg ut - det er ditt skjulte talent.
Så la hun til: det er greit det Tor Ole, for husk at når du driter på draget så gir du andre en god latter; og deg selv en god historie. Driter du deg ut? Gratulerer, du er menneskelig.

Mitt råd til alle er at de ikke skal være så redde for å gjøre feil og dumme ting. Mange mennesker er opptatt av sitt eget selvbilde og ønsker å fremstå som kompetente og vellykkede. At det å drite seg ut kan true dette selvbildet og føre til usikkerhet.
Selv om frykten for å drite seg ut er naturlig, er det viktig å huske at feilskritt er en uunngåelig del av livet. Alle gjør feil på et tidspunkt.
Å akseptere dette og lære av feilene er en viktig del av personlig vekst og utvikling. Det kan også føre til mer autentiske og ærlige relasjoner med andre, da vi alle kan forholde oss til menneskeligheten til å drite seg ut fra tid til annen.

Enhver som aldri har begått en feil, har aldri prøvd noe nytt.
Albert Einstein

Dette sitatet understreker viktigheten av å være villig til å begå feil som en del av prosessen med å utforske nye ideer og prøve nye ting. Einstein forstod at feil er en naturlig del av læringsprosessen, og at de som er redde for å begå feil, kan gå glipp av muligheter for vekst og oppdagelse. Derfor oppmuntret han til å være åpen for nye erfaringer og ikke være redd for å gjøre feil underveis; til og med dumme feil.

Vår største ære er ikke i å falle, men i å reise oss hver gang vi faller.
Confucius fremhever viktigheten av å lære av ens feil og ikke gi opp etter å ha dummet seg ut.

Ha en god og lite feilfri helg

Den største gave som kunnskapen kan gi oss, er å overvinne vår egen dumhet
Voltaire

 

Mose

Jeg følte ikke så mye savn i oppveksten. Hjemmet jeg kom til på Aasen i Austvatn huset gode foreldre og mange søstre; noen ganger så mye som fem søsken.
Jeg fikk det jeg trengte av oppfølging og materielle nødvendigheter.
Det eneste alle rundt meg hadde, og som jeg aldri fikk, var besteforeldre.

Min mor hadde sin mor i live. Hun bodde 50 mil unna; og hun ville ikke ha noe med oss ikke-ekte barnebarn å gjøre. Vi var bare noen tilfeldige unger i nabolaget. Den eneste gangen hun besøkte huset på Aasen isolerte hun seg med mors to ektefødte døtre og spiste måltidene med dem etter at vi andre hadde spist.
Fars foreldre hadde ingen slike reservasjoner. Farmor døde året etter at jeg kom til Aasen. Farfar levde til jeg var seks år, men han var en einstøing av den gamle generasjonen og ga meg kokesjokolade og appelsin de gangene far tok meg med til ham. Etter det snakket ham med far om krigen; noe som for så vidt var interessant nok for min del.
De hadde mye å snakke om rundt de siste krigsårene de to da far aldri ga slipp på skyldfølelsen han hadde for å ha forårsaket at grenselosen Olaf måtte gjennom arrestasjon og tortur.

Jeg tror nok at denne lengselen etter besteforeldre, og deres nærhet, har formet min trang til å være der for mitt barnebarn. Sånn sett så får hun i pose og sekk av oppmerksomhet og forvirring.
Det er resultat av den nye tiden med skilsmisser.
Lilli Marlens mormor krever å bli kalt mormor, noe Lilli ikke skjønner helt i og med at hennes kusiner kaller dama for farmor.
Meg og kona kaller hun Mose og Moni, og der i huset har hun da heller ingen konkurrenter om oppmerksomhet; enn så lenge.

Som barn så plukket vi mose, det som ble kalt husmose, som far brukte til å tette veggene på stabburet og de andre laftede bygningene på eiendommen.
I dag betyr det å plukke Mose hjemme hos oss at barnebarnet Lilli trekker bestefar inn i en eller annen butikk for å plukke ham for penger til en is, en ny ball eller nye sko. Jeg liker denne formen for moseplukking best.

Ettersom jeg ikke har rare erfaringen med besteforeldre selv så følte jeg sterkt for å sette opp en kravspesifikasjon for min rolle overfor et barnebarn mens min datter var gravid; og etablere et tiltakskort bygd på analyser; for å si det på mitt språk.

Taktisk tiltakskort for bestefarsrollen.

Oppgavebeskrivelse:
Besteforeldres viktigste oppgave overfor et barnebarn varierer i stor grad avhengig av kulturelle, personlige og familiespesifikke faktorer. Likevel er det noen generelle aspekter som må anses som viktige:

Kjærlighet og støtte:
En av de viktigste rollene besteforeldre har, er å gi kjærlighet, støtte og omsorg til barnebarnet.
Dette bidrar til å bygge en trygg og positiv relasjon som kan påvirke barnets selvfølelse og utvikling positivt.

Historiefortelling og kulturoverføring: 
Besteforeldre har ofte en unik forbindelse til familiens historie og kultur.
Å dele historier om familien, tradisjoner, verdier og erfaringer hjelper barnebarnet med å forstå sin egen bakgrunn bedre.

Læring og mestring:
Besteforeldre kan tilby en annen form for læring og erfaring enn foreldrene.
De skal introdusere barnebarnet for nye aktiviteter, hobbyer, ferdigheter eller kunnskap som kan berike barnets liv.

Mentorrolle: 
Besteforeldre skal være viktige mentorer for barnebarnet, gi råd basert på sine livserfaringer og bidra til barnets personlige og emosjonelle utvikling.

Bortskjemming:

Å skjemme bort barnebarna kan ha både positive og negative sider, og vurderingen av om det er galt eller ikke avhenger av flere faktorer, inkludert familiedynamikk, intensjonen bak handlingene og balansen mellom det å skjemme bort og det å bedrive oppdragelse.

Positive sider:
Kjærlighet og glede:
Å skjemme bort barnebarna er en måte for besteforeldre å uttrykke sin kjærlighet og glede over dem. Det vil skape gode minner og en positiv relasjon mellom generasjonene.

Spesielle øyeblikk:
Å gi barnebarnet gaver eller unike opplevelser vil bidra til å skape spesielle øyeblikk som begge vil huske.

Trygghet og tillit:
Når bortskjemming er godt balansert og gjort med omtanke, vil det hjelpe barnebarnet med å føle seg trygg og elsket av besteforeldrene.

Negative sider:
Ubalanse:
For mye bortskjemming vil føre til en ubalanse i barnebarnets forventninger og verdier. De vil begynne å forvente materialistiske goder uten å forstå verdien av hardt arbeid eller forsinket tilfredsstillelse.
Bortskjemte barn blir dårlig likt.

Manglende disiplin:
Hvis besteforeldre kun fokuserer på å skjemme bort uten å bidra til barnebarnets oppdragelse eller disiplin, vil det føre til utfordringer når det gjelder adferd og ansvar. 

Konflikt med foreldre: 
Hvis bortskjemming går imot foreldrenes regler og verdier, vil det skape konflikt og forvirring for barnebarnet.

 Materialisme: 
Overdreven bortskjemming vil potensielt bidra til en materialistisk holdning hos barnebarnet, der de verdsetter materielle goder mer enn viktige livsverdier.

Forutsetninger
Det er viktig å finne en balanse mellom å glede barnebarnet og lære dem verdifulle livsleksjoner. Kommunikasjon med foreldrene er også viktig, da det er viktig å være i tråd med deres verdier og oppdragelsesmetoder.
Det er ingen absolutt riktige eller gale svar her, da hver familiesituasjon er unike.
Det avgjørende er å være bevisst på de potensielle konsekvensene av bortskjemming og handle med omsorg og hensyn til barnets fremtidige utvikling og foreldrenes rett til å ha siste ord når det gjelder barna sine; om de er normale i hodet.

Tid til rådighet

Frem til hun er i tenårene og finner andre interesser enn å henge med Mose; allternativt så lenge jeg lever.

Planen er lagt.
Nå er det bare å etterleve den som best en kan.

Bestefedre er som slitte bøker – de har levd et langt liv og har mange historier å dele. Derfor er bestefar er en blanding av latter, omsorg og visdom.

 Mitt håp er at Lilli Marlen en dag i fremtiden innser at besteforeldre er som stjerner på himmelen; de alltid der, men noen ganger er de skjult av dagen.

Jeg har bare ett mål med min rolle som bestefar, og det er å oppnå Ragnhild Bakke Waale sin definisjon av minner etter en god bestefar: kjære bestefar! Du er så snill og varm og stor og rar. Jeg er så glad i deg at jeg kan ikke telle så langt.

Ha en fortreffelig helg med de dere har rundt dere

La ikke livet bli som en biltur med min morfar. Vi fant aldri noe sted å stoppe - for det kunne kanskje være noe enda hyggeligere rundt neste sving. Og så var det plutselig slutt på bensinen.
Tor Åge Bringsværd

Tankene mine får du ikke

I første mosebok er det skrevet om Abraham og hans store antall etterkommere.

Når vi møter Abraham første gang, heter han Abram. Han bor i byen Ur i Kaldea (Babylon) og er gift med Sarai.

Det viste seg at Abraham ikke kunne få barn med Sara, så han fikk derfor sønnen Ismael med Saras egyptiske slavinne Hagar i stedet.

Først når de var over hundre år gamle fikk Abraham og Sara sønnen Isak sammen; under tvang fra Gud.

En dag befalte Gud at Abraham skulle ta med seg sin sønn Isak til fjellet Moria for å ofre ham der. Abraham var lydig mot Gud og bega seg av sted sammen med sønnen. Han bygget et bål, bandt Isak fast til bålet og hadde løftet kniven for å ofre sin sønn som tegn på at han elsket Gud over alt og alle.

Lenger kom jeg ikke i lesing og tolkning av de hellige bøkene om Abraham, som de tre store verdensreligionene jødedom, kristendom og islam har felles, før det gikk opp for meg at religionenes leveregler ikke er noe for meg.

Jeg tolket det slik at det allerede i første bok oppfordres til at en skal være lydig mot sjefen: ikke tenk, gjør som jeg sier!

Lydige sauer kalte vi det i Austvatn; et idiomatisk uttrykk som brukes for å beskrive noen som følger instruksjoner eller autoritet uten å stille spørsmål eller motstand. Uttrykket refererer til at en person oppfører seg som en sau som går i en flokk og gjør det samme som de andre sauene uten å avvike eller tenke selvstendig.

I konteksten av dette uttrykket antyder lydig sau at personen mangler selvstendig tenkning eller initiativ, og bare gjør det som blir fortalt eller forventet av dem, uten å reflektere over hvorfor de gjør det.

Dette gikk imot alt jeg hadde lært i oppveksten før jeg møtte skolens kristendomskunnskap.

Det andre jeg mente å ha lært av dette avsnittet i første Mosebok var at utroskap er helt greit hvis en bare kan argumentere godt for det.

Er det en kvinne som ikke kan gi deg barn så får du heller smelle en annen på tjukken. 

Jeg leste det sånn at du da må velge en kvinne fra det lavere samfunnssjikt, og gjerne tvinge deg på henne, for kvinner har jo bare en verdi i samfunnet, og det er å føre mannens gener videre.

Slik jeg tolket skriften så var alt min oppfostrende mor sa om likeverd og troskap bare tull.

Ifølge teksten så manipulerte vår herre den gamle Abraham til å bryte loven, i det minste norsk lov, ved å planlegge et drap.

Dersom et lovbrudd kan straffes med mer enn ett års fengsel er det straffbart med fengsel inntil 6 år å forsøke å begå lovbruddet, selv om man ikke gjennomfører det. Enda verre er det om det planlagte lovbruddet gjøres sammen med andre. Da kan det straffes etter terrorloven med inntil 10 års fengsel.

Fra den korte fortellingen tolket jeg det slik at leveregler bare gjelder for den gemene hopen og ikke for dem som har en spesiell stjerne hos sjefen; at loven ikke er lik for alle; som habilitetsreglene i Stortinget.

Jeg var kanskje en naiv skolegutt på barneskolen med tendens til å overtenke og overtolke ting, men jeg var oppfostret med formaning og oppfordring om å høre og tolke det jeg hørte for å danne min egen forståelse av det. Om alle foran deg hopper ut fra kanten av stupet, skal du da hoppe du også fordi alle andre gjør det?

De viktige personene rundt meg i oppveksten mente at det å tenke selvstendig innebar å evaluere informasjon og argumenter nøye.

Dette skulle hjelpe meg med å identifisere svakheter i argumentasjonen, feil i logikken og potensiell skjevhet i kilder.

Kritisk tenkning er avgjørende for å unngå å bli lurt eller manipulert.

 

Allerede tidlig i oppveksten så konkluderte jeg med at jeg ikke trengte noen religiøs tro. Det er andre, gode måter å lære hva som er galt og riktig.

Det har ikke endret seg nå da jeg er på slutten av livet.

Og her er jeg ved essensen i dagens tekst: frykten for manipulasjon.

Det er ikke så mye jeg er redd for, bortsett fra tannleger og høyder i enkelte settinger, men frykten for å bli manipulert til å gjøre noe som strider mot mine grunnprinsipper har alltid vært der.

Hele oppveksten var jeg redd for å bli lurt; lurt til å begå lovbrudd, lurt til å prøve narkotika og lurt til å bli ekstremist av alle slag. 

Jeg visste at vi alle er sårbare for manipulasjon bare det er de rette personene som utfører jobben.

Var jenta pen nok så var faren for å gjøre som hun sa for å tekkes henne stor når en var tenåring med hormonoverskudd.

Ord og råd fra folk en så opp til kunne fort seile gjennom fornuftens finmaskede nett.

Manipulering refererer til handlingen med å påvirke eller kontrollere noen, eller noe, på en listig eller uærlig måte for å oppnå personlige mål, vanligvis på bekostning av den andres beste interesse.

Dette kan innebære å bruke taktikker, triks eller strategier for å få noen til å gjøre noe de ellers kanskje ikke ville gjort, eller å påvirke deres tanker, følelser eller oppfatninger på en måte som tjener manipulatorens hensikter.

Manipulering kan ta mange former og kan involvere følelsesmessig press, desinformasjon, utnyttelse av sårbarheter, trusler eller belønninger.

Det kan forekomme i ulike kontekster, inkludert personlige relasjoner, profesjonelle settinger, politikk, media og reklame.

Det er viktig å merke seg at mens manipulering ofte har en negativ konnotasjon, bibetydning, er ikke all påvirkning nødvendigvis manipulativ.

Påvirkning er en naturlig del av menneskelig interaksjon, og det er mange situasjoner der folk kan påvirke hverandre på en positiv, ærlig og etisk måte for å oppnå felles mål eller fremme sunne relasjoner.

Manipulering, derimot, innebærer ofte en form for misbruk av tillit eller makt for personlig gevinst.

Det beste en svindler kan gjøre er å overbevise deg om at han ikke er en svindler.

Matshona Dhliwayo

Dessverre er det sånn at en ikke kan komme unna manipulasjon og mye av den skjer lenge før du har tankens evne; fra foreldre og omsorgspersoner, fra skolen og fra vennekretsen. Jeg er overbevist om at dr. Phil MCGraw har rett når han sier: manipulasjon er en iboende menneskelig egenskap, og alle gjør det. Den eneste forskjellen er graden og intensjonen.

Ikke en gang statene, inklusive Norge, er uskyldige i arbeidet med manipulering, og de mest groteske eksemplene i nyere tid er behandlingen av tatere, samer, homofile og andre avvikere fra det etablert normale.

Den mest effektive måten å ødelegge mennesker på er å fornekte og utslette deres egen forståelse av deres historie.
George Orwell

Min konklusjon er at det bare finnes en beskyttelse mot risikoen for manipulasjon: kritisk tenkning for å identifisere svakheter i argumentasjoner, feil i logikk og potensiell skjevhet i kilder. Det er avgjørende for å unngå å bli lurt eller manipulert. 

Det første prinsippet er at du ikke må lure deg selv - og du er den som er lettest å lure.

Richard P. Feynman

Dette er ikke en ny ting i samfunnet. Manipulering fra andre, og selvmanipulering, har vært en risiko i all tid.

Det er kjennetegnet til et utdannet sinn å være i stand til å underholde en tanke uten å akseptere den. Aristoteles

Ha en god helg med sunne tanker

Å tenke er vanskelig, det er derfor de fleste dømmer.

Carl Jung

Evig optimist

Å være en evig optimist betyr at en person har en dyp tendens til å se på situasjoner, og livet generelt, på en positiv måte, uansett utfordringer eller vanskeligheter som måtte oppstå.
En evig optimist har en innstilling som fokuserer på de positive aspektene ved ting, tror på at ting vil ordne seg på den beste måten og opprettholder en positiv holdning selv i møte med motgang.
Dette betyr ikke nødvendigvis at en evig optimist ignorerer virkeligheten eller er uoppnåelig naiv. 

Det betyr heller at de aktivt velger å se etter muligheter for vekst og læring i utfordrende situasjoner, og de har en tro på at selv i vanskelige tider, kan det være lys i enden av tunnelen.
Å være en evig optimist kan ha flere fordeler, inkludert bedre mental helse, lavere stressnivåer og en sterkere evne til å takle motgang.
Imidlertid kan det også være viktig å balansere optimisme med realisme, slik at man ikke overser viktige utfordringer eller tar for lettvinte beslutninger.
Det er viktig å merke seg at noen mennesker har en naturlig tendens til optimisme på grunn av personlighetstrekk, mens andre kan utvikle denne innstillingen gjennom bevisst arbeid på egen holdning og tankeprosesser.

Optimisme er som inntak av gulrøtter; overdrivelse er farlig.
Snurre Sprett

Selv om optimisme har mange positive fordeler, kan det også ha visse farer når det blir for ekstremt eller ubalansert.
Noen av farene ved å være for optimistisk inkluderer at en kan undervurdering av risiko; spesielt egen risiko.
Overdreven optimisme kan føre til at man undervurderer potensielle risikoer og farer i ulike situasjoner. Dette kan føre til at man tar urealistiske beslutninger eller neglisjerer forsiktighetsforanstaltninger og bli offer for manglende forberedelse.

For optimistiske individer kan overse behovet for grundig planlegging og forberedelser, da de kanskje tror at alt vil ordne seg uansett. Dette kan føre til problemer når uforutsette hindringer oppstår; med skuffelse og frustrasjon som resultat når ting ikke går som forutsatt.
Når en person er konstant forventningsfullt optimistisk, kan det føre til at de blir skuffet eller frustrert når ting ikke går som planlagt. Denne reaksjonen kan være mer intens fordi deres forventninger var svært høye.
Å være for optimistisk kan forstyrre ens evne til å være realistisk og vurdere situasjoner objektivt. Dette kan hindre en i å ta nødvendige skritt for å takle vanskelige situasjoner og en går tap av læringsmuligheter.
Hvis man alltid forventer det beste, kan man gå glipp av verdifulle læringsmuligheter fra feil eller utfordringer.
Noen ganger er det gjennom motgang at man kan vokse og utvikle seg mest.

Konstant utstråling av optimisme kan påvirke andres persepsjon av en person. De blir rett og slett møkka lei deg til tider.
Andre kan finne det vanskelig å forholde seg til noen som virker helt uanfektet av negative aspekter ved livet.
Overdreven optimisme kan føre til at man ikke forstår eller tar på alvor andres bekymringer eller problemer, da man kanskje ikke kan relatere til negative følelser på samme måte. Dette kan fort fremstå som mangel på empati.
Balansen mellom optimisme og realisme er viktig. 

Å være realistisk betyr ikke nødvendigvis å være pessimistisk, men heller å være åpen for både muligheter og utfordringer og å ta informerte beslutninger basert på en sunn vurdering av situasjonen.
Balansen mellom optimisme og realisme er nøkkelen til å navigere gjennom livets strømninger med både håp og klarhet.
Å finne harmoni i hverken - eller; å omfavne begge deler, er en vei mot visdom og balanse.

En persons optimisme settes hele tiden under press.
Etter et levd liv så føler jeg meg som ballen i en lang omgang med ballidretten squash, eller skvåsj som språkrådet pålegger oss å benytte som ord for denne sporten.
Navnet viser til ballen som brukes i dette spillet; denne myke, hule gummiballen som kom ut av fabrikken med hulrommet fylt av optimisme, bare for å oppleve at en møter veggen om igjen og om igjen til en presses sammen og reduserer størrelse.

Det er det livet gjør med de fleste av oss; sliper av det tykke laget med overdreven optimisme til en opplever at pessimismen begynner å komme til overflaten så en finner realisten i seg.
Jeg kan bare snakke for meg selv, men slik opplever jeg det.
Det positive i dette er dobbelt. Ikke bare våkner realisten i meg, men jeg opplever at det det siste laget med optimisme som omgir meg som person er knallhardt som diamant og ikke lett lar seg slipe bort.

Om jeg kanskje er i ferd med miste noe av min optimisme og få balansert realismen på vektskålen så er jeg ikke redd for at det skal vippe over til pessimisme.

Den som tenker skarpt, blir pessimist. Den som tenker dypt, blir optimist.
Henri Bergson

Pessimisten mener at alt er ille. Optimisten mener det finnes enkelte unntak.
Otto Ludwig

Ha en optimistisk god helg.

En realistisk plan trenger ikke håp, den kan hvile på sin realisme. Det er når alt ser helt umulig ut at man trenger håpet.
Arnhild Lauveng