God eller ond?

Alle har to hunder i seg som slåss.
Den ene er god hund, og det andre er ond en.
Den av de to du velger å fore mest er den som kommer seirende ut av kampen.

Bosch

Enkelte av barneskolens lærere var ekstremt religiøse og disse benyttet hver anledning til å forkynne den mørkeste av religionsteori for å gi oss noen veiledende råd for livet.

Vi ble sterkt advart mot å se på statuer av nakne personer, for det ga syndige lyster.

Vi hadde ingen statuer av den art i Glåmdals-distriktet, så mine foreldre tok meg med til Frognerparken og Vigelands-utstillingen for å motbevise de ekstremes påstander.

Mine foreldre hadde rett, jeg opplevde ingen syndige lyster eller fikk noen gale fantasier der.

Det eneste jeg reagerte på var at Sinnataggen var alene og ikke hadde noen rundt seg til å ta vare på seg; den lille, fortvilte og hissige kroppen. 

Jeg tiltrekkes av og tenner på mye rart, men statuer er ikke en av de tingene.

En gang tente jeg på et ved-skjul, men det er noe helt annet selv om det også var en slags synd. Det var i det minste synd for eieren at både vinterved og bygning brant ned. Og det var kanskje bitte, litte grand synd på meg som måtte ta straffen for det jeg hadde gjort; jeg skulle jo bare teste fars bensinlighter som leselys.

Kløne har jeg alltid vært.

Synd er så mye forskjellig; da det sikkert også omfattes av det som er synd og skam. Den største synd i islam er flerguderi, shirk. Jeg forgudet mange i min oppvekst, så opp til dem og fulgte deres veiledninger mer enn jeg fulgte de læresetningene og budene jeg lærte i kristendomstimene på skolen.

Forvirrende var det, for både Jehovas vitner og Pinsevennene for rundt i bygdene, banket på dører og forkynte nye synder vi måtte holde oss i fra å begå. Feire jul var en av syndene som omfattet det å danse rundt avgudsbildet som juletreet symboliserte. Hos noen moralister var en og samme ting en god ting, hos andre var det syndig.

Det var ikke til å bli klok på.

 Du skal ikke drepe med mindre det er i selvforsvar, forsvar av andre; eller i krig. Du skal ikke slå i hjel er en læresetning. Jeg ikke kan huske å ha slått noen i hjel, men jeg har tatt liv på så mange andre måter i krigsavsnitt; så da er det vel greit fordi det var i forsvarets tjeneste. Ingen grunn til anger her, selv om vi i enkelte tilfeller var angripere og derved kanskje ikke kan dekke oss bak begrepet selvforsvar.

 Jeg er en som i religiøs forstand har syndet og som har levd i synd uten noen sinne å ha bedt om tilgivelse for det; eller i det heletatt har reflektert over den syndige parten i det jeg har gjort. Handlinger jeg har utført opp gjennom livet grenser kanskje opp mot mindre forbrytelse i noens øyne, forseelse og galmannsstreker har jeg utført, men personlig så føler jeg meg ikke som en synder som har noe å trygle og be om tilgivelse for; selv i min siste time.

Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen, står det i bibelen. Det jeg har lært av mitt syndige liv er at jeg ikke kan kaste stein på noen av den gode grunn at jeg ikke er uten synd. Dessuten er det å kaste stein på andre en synd i seg selv. Det lærte jeg av de som tok vare på meg i oppveksten.

 Oscar Wilde uttrykte at det ikke finnes annen synd enn dumhet. Selv om det er riktig så er jeg like vel en synder, for jeg har gjort mye dumt.

 Det hele, sett fra mitt synspunkt, grunner ut i at det ikke spiller så mye rolle hvilke syndet som er begått, men motivasjonen bak de aktuelle handlingene.

Behovet for å få tilgivelse står i forhold til det å handle med overlegg og forsett. Det ligger noe moralsk bak dette.

Dessuten forandrer tiden seg, og det som var en synd i min barndom er i dag ansett som det normale; eller som tante Olga sa det: det mødrene før kalte synd, pleier døtrene nå å kalle erfaring.

Mange er for opptatt av det med om noe er synd eller ikke at de glemmer det viktigste budet i livet: du skal ikke gjøre galt mot andre og deg selv.

 Ett eneste bud som dekker hele smæla fra A til Å. Det er det som blant annet skiller mellom det å ha sex og det å begå enhver form for overgrep. Det er det budet som dekker forskjellen mellom å erte og det å mobbe. Det er det som skiller mellom å beskytte og overbeskytte, korrigere kontra å banke opp, eller å være ærlig kontra å såre med overlegg.

Synd ligger bare i å skade andre unødvendig. Alle andre «synder» er oppdiktet tøv.

Robert A. Heinlein

Ha en god og syndefri helg

Å nyte, og å la andre nyte, uten å skade verken seg selv eller andre: det tror jeg er summen av moralen.

Nicolas Chamfort

 

 

Fedme er da ikke så ille?

Det er på tide at noen setter ord på fordelene med fedme.

De siste årene har jeg forsket på dette gjennom fysiske eksperimenter og funnet at fedmen er en spare-gris for meg som person.

Strømprisene er høyere enn noensinne, og da er det isolerende fettlaget har en effektiv innvirkning på privatøkonomien. Jeg kan holde lav romtemperatur og sparer dermed vannmagasinene for ytterligere tømming. 

Inntak av usunn mat som bønner, lefse og egg gjør at jeg produserer egen vindkraft, men dette har jeg ikke utnyttet enda.

For folk i min alder så er det å se synlige bevis på alderdom i ansiktet en vederstygghet.

Ser jeg en rynke en morgen så endrer jeg bare på dagens meny og spiser en kotelett med solid fettrand; og vips så er rynken strammet bort i et enda litt rundere ansikt.

Det er mye penger å spare på å droppe Botox-behandling, selv om prisen på svinekjøtt er steget mye.

Fedme rundt buken presser magesekken sammen og gjør det vanskelig å innta store måltider. Akkurat det er en stor fordel med de matvareprisene vi har nå.

Fisk har vært for rikfolk i mange år, og nå er også kjøttet fratatt de ubemidledes middagsbord. Det eneste innen god og fet mat som fortsatt er noenlunde rimelig er medisterfarse; og den kan brukes i hverdagskosten.

Fedme etablert av sunn suppe med mye medisterboller gjør at det er vanskelig å drive med sport og idrett. Lite bevegelse gir lav forbrenning og lite behov for å spise, noe som reduserer behovet for å gå i butikken; noe som dessuten er slitsomt for oss tykkaser. 

Lite bevegelse sparer skosålene for slitasje; og gode sko er dyrt.

Dessuten er fedme samfunnsnyttig i og med at vi lever kortere tid og sjelden rekker å heve pensjon over lang tid.

Det burde kanskje skremme dette med lav levealder, men det kompenseres for viten om en brå og kjapp slutt; en av de få fordelene med akutte, massive hjerteinfarkt.

Jeg trøster meg med en ting

Jeg kan slanke bort litt fett

Det er mere synd på dem som er født med for lite vett

William Kristoffersen

Det er så mye trist, skremmende og uroskapende rundt oss nå med ekstremvær i form av varmerekorder og styrtregn, smeltende polområder og Grønlands-is, Putins krig og grådige strømspekulanter at det er viktigere enn noensinne å finne det positive i tingene.

I helvete er djevelen en positiv skikkelse.

Stanislaw Jerzy Lec

Et viktig prinsipp i kreativ læring er å ta utgangspunkt i det som er bra.

En positiv innstilling er nøkkelen til et tilfreds liv.

Positiv tankegang gir deg selvmotivasjon og kan fort føre til bedre selvtillit; selv om vi tykkasene ikke burde ha noe selvtillit i det hele tatt i og med at vi tilsynelatende mangler vilje.

Livskvalitet og selvfølelse er uansett knytte opp mot innstilling.

Det å slutte med å bry seg så mye om hva andre synes om deg er en vei mot det å realisere selvfølelse.

Det verste, eller beste, er at positiv tankegang med stor sannsynlighet påvirker helsen din positivt.

Ha en god og positiv helg.

Finn det gode i det onde.

Å oppfordre en trist og lidende venn til å tenke positivt er som å tørke tårer med en lim-stift

Cecilia Ekhem.

Digital hverdag

 Vårt kjære fedreland har tidligere hatt to navn, Norge og Noreg. 

Tar en med minoritetsspråkene nord og sør-samisk så skiltes det også med navnene Norga og Nöörje; og Vuodna hvis vi tar med det lulesamiske språket.

Det vi nok kan enes om er at alle disse navnene nå kan samles i ett eneste navn; .no.

Hver gang jeg går gjennom Kuben senter på Hønefoss rett etter at Meny har åpnet for dagen så passerer jeg flere spisesteder hvor det sitter mennesker som landet vårt ikke kan bli kvitt fort nok; de gamle og ikke-digitale gamlingene.

Fordømte, hvithårede sinker sitter i grupper og inntar morgenkaffe og frokost mens de snakker sammen og rotter seg sammen mot samfunnets fremgang.

Noe må de utgamle gjøre mens de venter på å få passene de bestilte for måneder siden slik at de kan identifisere seg i banken for å få åpnet de sperrede kontoene sine.

På mandager og torsdager mellom kl 10:00 – 12:00 er det endelig plass for oss som ikke er pensjonert på kaféene for da står diss datakritiske gamlingene i kø foran NAV-kontorene i Hønefoss Bru 1D i håp om å få litt økonomisk hjelp mens de venter på å få tilbake kontrollen over sine kontoer; litt kafé-penger for i det minste å kunne ha litt sosial omgang mens de venter på at kistelokket skal slamre igjen over dem.

For disse menneskene er den digitale hverdagen noe de ikke har tilgang til; stengt ute gjennom manglende kunnskap og dyrt data-utstyr; eller motvilje som myndighetene benevner det.

Dette er folk som er fortrolige med skrivemaskiner og telefonkiosker og som har hatt jobber der de brukte papir og blyant i stedet for datamaskiner.

Gamle folk burde skamme seg som ikke evner å følge med i utviklingen. De lider under det å være ressurssvake.

Personlig så er jeg en kløne på datamaskinen, men har i det minste lært meg det grunnleggende for å overleve på jobb og fritid i den nye verden.

I butikken plukker jeg ut mine varer fra hyllene og har deltidsjobb som deltids kassamann ved selvbetjeningskassene. Jeg betaler mine regninger med nettbank og jeg sjekker inn selv inn for flyreiser uten å så mye som det å se en skrankebetjent.

Det eneste som mangler er at jeg gjennomfører min egen sikkerhetskontroll i sikkerhetssjekken med et nettbrett eller en røntgen-automat og narko-sniffer.

Selv for en semi-digital person som meg dukker det opp problemer fra tid til annen.

I juni brukte jeg min banks nettsted for å øke uttaksgrensen for ett kontantuttak. Jeg fikk da selvsagt beskjed om at jeg ikke selv bestemmer over egne penger og kun fikk ta ut 20 000 i kontanter; en tredjedel av hva jeg trengte. Løsningen lå i det å møte opp tre ganger for uttak med minst en ukes mellomrom.

For å nå målet måtte jeg komme til den eneste, betjente bankfilialen de har i Norge, på Hammersborg Torg 1. Denne var kun åpen for besøk på tirsdager mellom 10:00 – 12:00. Flaks for meg at jeg jobber i Oslo og har fleksitid. Tirsdag møtte jeg opp, men da fikk jeg beskjed om at jeg måtte bestille time; og det kunne jeg kun gjøre over nettet med bank-ID; og bare bestille for en uke om gangen.

En av de få jeg omgås sosialt i Hønefoss er en gammel enkemann og sjømann, Erling, som med sine 82 år har blitt dårlig til bens og har kols etter mange års tobakksrøyking; noe som ikke er så uvanlig når en blir gammel som ham. Unge-løs er han også og den yngste personen han har kontakt med ut over meg en sjelden gang er en 84 år gammel kvinne.

Erling hadde hørt om at folk fikk matkasser levert hjem fra et firma som heter Godt Levert. Disse ville han ringe for å sikre seg mat levert på døren, for koke og steke kunne han. Det var bare det at han ikke kunne ringe dem fra fasttelefonen sin da de ikke sto oppført med noe telefonnummer. De hadde noe som for ham var et ukjent begrep, app i iOS og Android.

Som gammel kunde på Mortens kro på Hagan så lenge søsteren hans levde visste han at han kunne ringe 67067790 og bestille overtidsmat til overpris, men de leverte uansett ikke til Hønefoss.

En dag han var nede på Dressmann på Søndre torg for å kjøpe seg nye bukser fikk han beskjed om at de stretch-jeans han ønsket bare var tilgjengelig på nett. Selvfølgelig kunne han i butikken hjelpe ham med å bestille buksene etter som han i mange år hadde vært stamkunde hos dem, men det eneste han kunne teste før kjøpet var ved å se på et bilde. Det var selvsagt bindende kjøp med belastning av bankkortet, men han kunne prøve buksene når de kom og returnere dem dersom de ikke passet; med nettbasert tilbakemelding for retur og ny bestilling av annen modell.

Landet .no er et moderne land med en stor gruppe tapere som de ikke makter å ivareta.

All viktig post får de via Altinn og alle sensitive opplysninger via Digipost. De må være fornøyd med det, for dette er gratis tjenester.

De eldste i landet her er avhengig av hjelp fra de yngre og de helligste er de som havner på gamlehjem hvor de har en betjening som kan hjelpe dem; når de en sjelden gang har tid.

Det beste er vel å henge seg og avslutte det hele, mener Erling, men tau må en vel bestille over nettet, eller?

Jeg er for utvikling, men jeg er ikke komfortabel med at denne utviklingen diskvalifiserer store grupper av mennesker som har brukt hele livet på å omstille seg som best de kan.

Løsningen er enkel, i følge de som styrer landet; kjøp dere en PC og ta datakurs.

Folkeuniversitetet tilbyr Datakurs for seniorer – nybegynnere. 75% fremmøte  gir kursbevis. Meld deg på via folkeuniversitetet.no/Yrkesrettede-utdanninger-og-kurs/Datakurs/Datakurs-for-seniorer-nybegynner/gclid=CjwKCAjwsfuYBhAZEiwA5a6CDIhkDoDiigYHc_fJcLqfU9w42IWiJksFr9JUQQHtYcTl_S2dIU-5GxoCgbMQAvD_BwE

Så kan du reise til Oslo og få opplæring i to dager for bare 1000 Nkr.

Skattepengene deres vil landet ha, og stemmene deres ved valg er viktige, men ut over det er de ikke verdt en dritt. De som ikke er digitale er bare en belastning for samfunnet der de står i kø foran bankens skranke for å betale regninger over disk og plager legesentrenes sentralbord i forsøk på å bestille time hos fastlege over telefon når det finnes både SMS og nettløsninger for dette.

Tror du pina dø ikke at jeg ble ledet til en maskin for å bestille meg en saftig beef-burger på  Burger King på senteret på bursdagen min; så da ble det en brødskive på Kanel Steinovnsbakeri. Der bestiller over disk.

Det er hardt å være en taper,er hvor tapere er forbudt.

Ole Paus

Ha en god, digital helg

Taperen går gjennom livet,

han trekker

et tungt lass,

på lasset er ingenting.

Ernst Orvil

Språkproblem

 Vi bruker ordet språkproblem som benevnelse når vi ikke forstår hva som blir sagt; eller ikke vil forstå. 

I norsk ordbok forklares ordet sånn: vi har foreløpig ingen forklaring på ordet språkproblem.

Et hus brenne opp til det er brent ned. 

Vi svelger ned til vi har spist opp.

Norsk er ikke alltid et enkelt språk når det gjelder dette med uttrykk; så lykke til som innvandrer til Norge.

Det er pina dø vanskelig nok å bruke språket vårt riktig for oss som har snakket det hele livet.

Det er ikke lett å forstå at vi er – i - Stavanger, men – på - Kongsvinger.

Vi bruker stort sett -på- om noen byer som ligger inne i landet, og -i- når de ligger ved kysten, men da må en jo kunne geografi veldig godt for å snakke riktig.

Jeg var i rus og gikk på fylla.

Jeg vandret i fjellet rundt om på Norefjell.

Er det i det heletatt viktig at det vi skriver og sier er grammatisk korrekt så lenge mottakeren forstår det vi formidler?

Jeg retter på de som snakker feil når jeg mener at det er fornuftig og til nytte for den som sier noe feil. Ut over det så er det ikke viktig for meg at de snakker korrekt så lenge det som sies er forståelig.

- Hvorfor ler du av de små feilene jeg begår når jeg snakker? Gå bort i speilet så ser du min største feil; sa kona mi en dag da en av døtrene lo av en språkfeil hun gjorde.

Kona er kanskje ikke perfekt i språket, men hun er god til å få frem budskapet sitt.

Skjønner vi det ikke når noen sier overigår i stedet for forrigår, eller er det mer i retning av at vi ikke vil forstå?

Personlig så formidler jeg mye gjennom snakk og skriverier, men jeg er nokså sleivete med språket jeg benytter. Jeg tar meg friheter i språket, for å si det sånn.

Etter min mening er det både lovlig og fornuftig å leke seg meg språket; da nyter en det ut over kun å benytte det som et ferdig konstruert verktøy.

Vi skal ikke tulle med språket vårt, sa de; og så oppfant de nynorsken. Tullebukker!

Retorikk er læren om talekunst; ofte definert som læren om det å kunne overtale andre. 

Den største feilen i mye retorikkskolering er at det stilles krav til at språket må benyttes korrekt; fordi det gir myndighet og vekker tillit.

Der mener jeg de lærde tar feil.

Å bruke språket ditt fritt og ledig og lekent uten å forholde seg til og begrenses av all verdens språklover og regler er i mitt hode god retorikk, for det friser folk til å høre på deg og lese det du skriver.

Språk tilpasset målgruppen du skal snakke til er en suksessfaktor.

Språk kan og skal lekes med. Å leke med ild er serøse saker som kan medføre farlige konsekvenser, å leke med ord er ikke farlig.

Kommafeil kan som kjent være farlig: skyt ham, ikke vent til jeg kommer. Er du redd for kommafeil så kan du bruke språket for å komme deg ut av det også.

Ikke skyt ham før jeg kommer.

Ingen ting er 100% sikker, så i verste fall blir denne personen skutt i det sekundet du kommer dit; og kanskje er motivasjonen rett og slett det at du ønsker å se på når personen skytes.

Da er det kun feil plassering av komma i forhold til det som hindrer deg fra å få oppfylt dine perverse ønsker.

Det eneste jeg ønsker å si om språket vårt er at det er like mye ditt som mitt, så bruk det som du vil.

Drit i dem som ønsker å bestemme hvordan du skal bruke det.

Det er litt det samme med språk som det var med mors do-bøtte. Det er opp til meg om jeg vil benytte do-bøtta til det den ble produsert for eller om jeg vil legge rakfisk i den. Den er uansett bygget for å holde lukten inne i bøtta.

Selv om det ikke ser ut til å være sånn i Kina og Nord Korea så er det sånn at du i en klesbutikk møtes av et utvalg av ulike klesmoter og velger ut de klærne som passer din smak. 

Slik er det med ord og språk også. Klærne er deler av din identitet og styres av hvordan du ønsker å fremstå, så kle dine tanker inn i den språkdrakten du er komfortabel med.

Om folk liker det eller ikke så preges også språket vårt av stadige moteretninger og trender. 

Fars språk var ikke helt likt min farfars, og mitt ikke det samme som hans. 

I dag er mange av ordene jeg benytter blitt gammeldagse og er ikke lenger i bruk i generasjonen som vokser opp. Dagens unge snakker på en måte som jeg ikke alltid skjønner, men så er det da heller ikke jeg som er målgruppen de ønsker å nå frem til; og det må jeg forholde meg til.

Språk er tankenes drakt.

Samuel Johnson

Ha en språkmektig, god helg

Språket trenger ikke alltid gå med slips og ha knyttet skoene pent.

Stephen King

Alder og forfall

Sist jeg besøkte min hjembygd Odalen var jeg innom tømmerhytta som far bygde ved Nøkktjennet sammen med sin yngste bror på slutten av femtitallet.

Hytta ble tilfeldig vis innviet det samme året som jeg ble født. Hytta er forholdsvis liten og kompakt, bygget av solid tømmer der den står alene dypt inne i skogen. I motsatte enden av Nøkktjennet der hytta står har Austvassåa sin opprinnelse.

I min barndom fulgte jeg bare denne elva fra baksiden av huset på Aasen og orienterte meg frem til tjernet; og til hytta. I dag er hytta på andres hender, utenfor slekta. De som har tatt over tømmerhytta har tilsynelatende ikke vektlagt vedlikehold av eiendommen på samme måte som min for lengst avdøde far, og det var akkurat det som er bakgrunnen bak denne fredagens samling av ord.

Jeg satt på en stubbe ved oset der bekken ved hytta renner ut i Nøkktjennet og drakk mig-lunken kaffe og nøt en pris snus mens jeg betraktet byggverket. Fra stubben så jeg en bygning som nærmest var en bauta av meg selv. Hytta er fortsatt robust og solid, men forfallet er veldig synlig. Helt frem til sykdomsangrepet på meg på slutten av 1999 var jeg, som min far, veldig opptatt av vedlikehold; han av hytte og jeg av kropp og kampteknikker. Tømmerhytta var fars tempel, kroppen min var mitt.

På fronten av hytten bygde far en stor og kraftig terrasse; det første en så når en kom opp foran hyttetunet. Bordkledningen på denne var nå tæret av tiden og hadde skiftet fra svart farge til lys grå. Hytta sto på søyler av gråstein for å sikre gulvkledningene på våren når bekken flommet over av snø-smelte-vann. Disse steinene var glidd fra hverandre og gjorde at den ene veggen på tilbygget som rommet det nye kjøkkenet til å bule ut.

Jeg satt og beskuet tømmerhytta innså den brutale sannheten rundt at hverken hus eller kropp har godt av dårlig vedlikehold. På ett nivå i forfallet kan en ikke lenger gjøre noe annet enn å rive alt og bygge noe nytt. Det gamle og forfalne vil ikke lenger eksistere, men erstattes med noe helt nytt.

Å bli eldre har bare én eneste annen utvei utenom det å akseptere det; å ikke bli eldre. Så i den saken er valgene få. Selvsagt kan en bruke mye penger og tid på å male og tapetsere over sprukket eller råten fasadebord og fremstå yngre og mer vedlikeholdt enn det den virkelige sannheten er. En serie plastiske operasjoner, fett-suging og silikoninnsprøytninger ville nok fjerne mye av sporene i mitt forfall, men uansett ville jeg være født det året jeg ble født; for lenge siden.

Jeg har ingen behov for å skjule at jeg har levd lenge og fremstå som ung og lekker for at andre skal føle seg bedre når jeg er sammen med dem. Min kone har akseptert at jeg er gammel, og det samme har jeg gjort. Samtidig er det noe vondt ved det å bli eldre. Jeg er ikke den jeg en gang var.

De første 42 årene av mitt liv var jeg stolt av det å kunne forsvare meg selv og andre. Jeg husker selvsagt ikke så mye av de aller første årene av livet mitt, men ifølge min kommende tante Lillian som var kokke på Sandvik barne-anstalt så har jeg alltid vært den som krabbet frem og bet større barn som plaget de mindre. Tante Lillian hadde lett for å kalle meg den iltre vaktbikkja etter at jeg kom til huset på Aasen og fikk flere søstre.

Nå kan jeg i stadig større grad hovedsakelig forsvare andre i verbal form dersom ikke skadevolderen er dum nok til å komme innenfor min nærmeste rekkevidde. Det har bare skjedd meg en gang, men i min storhetstid kunne jeg sprinte etter en raner og legge ham i bakken. I dag kan jeg vel nærmest bare velte meg over ranere om de passerer meg nært nok; og holde dem i bakken.

Forrige sommer ville jeg løpe etter en tulling som fiket opp dama si på Majorstuen en lørdag. Det løpet ble kort, lite effektivt; og et lite vakkert syn. Heldigvis oppfattet damemisshandleren situasjonen feil, kom tilbake og rett opp i ansiktet mitt fordi han tilsynelatende mente han hadde overtaket og ville gjøre opp for skjellsordene som var raske nok til å ta ham igjen mens han løp.

Alderdommens tragedie er ikke at man er gammel, men at man er ung i hodet og har en gammel kropp.

Jeg kunne skrive side opp og side ned for å røpe mitt 22-årige forfall, men det vil være bortkastet tid og blekk, for det synes veldig godt for alle som ser meg. Hvorfor bruke tusen ord på å forklare et bilde:

De kveldene jeg sitter utenfor campingvogna min på Majorstuen og skremmer all sex-lyst ut av alle som ser meg så er jeg ikke en deprimert gamling som sitter og venter på døden, men en fornøyd og lykkelig kar som ikke tar det spekklaget jeg har pakket inn sjelen min i så tungt. Trass kropp og forfall så har jeg vært veldig påpasselig med å prioritere vedlikehold av min psyke, fysiske muskelstyrke og mine hjernelagrede kunnskaper.

Den som er for gammel til å lære, har trolig alltid vært for gammel til å lære.

Henry S. Haskins

I tillegg har jeg gjennom å hente opp minner fra årene som har gått holdt meg ung til sinns og gitt meg evnen til å innse at forfallet jeg lider under bare er å spore på ytterpanelet. Innvendig er både stue og kjøkken, bad og soverom like vedlikeholdt som det var den gangen det var nytt;  men det er klart at en eldre mann til tider kan ha noen utfordringer med røropplegget. Alderen skal ikke få ødelegge meg. Den medfører bare at jeg beveger meg saktere og mer anstrengt enn før, men med den samme målbevisstheten som jeg alltid har vært eier av. Det er rett og slett et spørsmål om å hente opp fordelen med å bli gammel, og å fortrenge ulempene.

Det er en fordel med å bli gammel; når en sier at en har glemt saker og ting, så blir en også trodd.

Marit Tusvik

Kanskje er det viktigste tiltaket jeg har gjort mot å bli psyket ned av alderens forfall er å slutte å se meg i speilet.

Ha en ungdommelig og god helg

Det viktige er ikke hvor gammel du er, men hvordan du er gammel. Du blir aldri for gammel til å bli yngre i hodet.