Språkproblem

 Vi bruker ordet språkproblem som benevnelse når vi ikke forstår hva som blir sagt; eller ikke vil forstå. 

I norsk ordbok forklares ordet sånn: vi har foreløpig ingen forklaring på ordet språkproblem.

Et hus brenne opp til det er brent ned. 

Vi svelger ned til vi har spist opp.

Norsk er ikke alltid et enkelt språk når det gjelder dette med uttrykk; så lykke til som innvandrer til Norge.

Det er pina dø vanskelig nok å bruke språket vårt riktig for oss som har snakket det hele livet.

Det er ikke lett å forstå at vi er – i - Stavanger, men – på - Kongsvinger.

Vi bruker stort sett -på- om noen byer som ligger inne i landet, og -i- når de ligger ved kysten, men da må en jo kunne geografi veldig godt for å snakke riktig.

Jeg var i rus og gikk på fylla.

Jeg vandret i fjellet rundt om på Norefjell.

Er det i det heletatt viktig at det vi skriver og sier er grammatisk korrekt så lenge mottakeren forstår det vi formidler?

Jeg retter på de som snakker feil når jeg mener at det er fornuftig og til nytte for den som sier noe feil. Ut over det så er det ikke viktig for meg at de snakker korrekt så lenge det som sies er forståelig.

- Hvorfor ler du av de små feilene jeg begår når jeg snakker? Gå bort i speilet så ser du min største feil; sa kona mi en dag da en av døtrene lo av en språkfeil hun gjorde.

Kona er kanskje ikke perfekt i språket, men hun er god til å få frem budskapet sitt.

Skjønner vi det ikke når noen sier overigår i stedet for forrigår, eller er det mer i retning av at vi ikke vil forstå?

Personlig så formidler jeg mye gjennom snakk og skriverier, men jeg er nokså sleivete med språket jeg benytter. Jeg tar meg friheter i språket, for å si det sånn.

Etter min mening er det både lovlig og fornuftig å leke seg meg språket; da nyter en det ut over kun å benytte det som et ferdig konstruert verktøy.

Vi skal ikke tulle med språket vårt, sa de; og så oppfant de nynorsken. Tullebukker!

Retorikk er læren om talekunst; ofte definert som læren om det å kunne overtale andre. 

Den største feilen i mye retorikkskolering er at det stilles krav til at språket må benyttes korrekt; fordi det gir myndighet og vekker tillit.

Der mener jeg de lærde tar feil.

Å bruke språket ditt fritt og ledig og lekent uten å forholde seg til og begrenses av all verdens språklover og regler er i mitt hode god retorikk, for det friser folk til å høre på deg og lese det du skriver.

Språk tilpasset målgruppen du skal snakke til er en suksessfaktor.

Språk kan og skal lekes med. Å leke med ild er serøse saker som kan medføre farlige konsekvenser, å leke med ord er ikke farlig.

Kommafeil kan som kjent være farlig: skyt ham, ikke vent til jeg kommer. Er du redd for kommafeil så kan du bruke språket for å komme deg ut av det også.

Ikke skyt ham før jeg kommer.

Ingen ting er 100% sikker, så i verste fall blir denne personen skutt i det sekundet du kommer dit; og kanskje er motivasjonen rett og slett det at du ønsker å se på når personen skytes.

Da er det kun feil plassering av komma i forhold til det som hindrer deg fra å få oppfylt dine perverse ønsker.

Det eneste jeg ønsker å si om språket vårt er at det er like mye ditt som mitt, så bruk det som du vil.

Drit i dem som ønsker å bestemme hvordan du skal bruke det.

Det er litt det samme med språk som det var med mors do-bøtte. Det er opp til meg om jeg vil benytte do-bøtta til det den ble produsert for eller om jeg vil legge rakfisk i den. Den er uansett bygget for å holde lukten inne i bøtta.

Selv om det ikke ser ut til å være sånn i Kina og Nord Korea så er det sånn at du i en klesbutikk møtes av et utvalg av ulike klesmoter og velger ut de klærne som passer din smak. 

Slik er det med ord og språk også. Klærne er deler av din identitet og styres av hvordan du ønsker å fremstå, så kle dine tanker inn i den språkdrakten du er komfortabel med.

Om folk liker det eller ikke så preges også språket vårt av stadige moteretninger og trender. 

Fars språk var ikke helt likt min farfars, og mitt ikke det samme som hans. 

I dag er mange av ordene jeg benytter blitt gammeldagse og er ikke lenger i bruk i generasjonen som vokser opp. Dagens unge snakker på en måte som jeg ikke alltid skjønner, men så er det da heller ikke jeg som er målgruppen de ønsker å nå frem til; og det må jeg forholde meg til.

Språk er tankenes drakt.

Samuel Johnson

Ha en språkmektig, god helg

Språket trenger ikke alltid gå med slips og ha knyttet skoene pent.

Stephen King