Betinget intoleranse

Her forleden ble jeg kalt for en intolerant, gammel rasist fordi jeg sa hva jeg mente om en sak vedkommende selv tok opp.

Det hadde selvsagt vært best å holde kjeft og bite det i seg, men jeg kan ikke stilltiende akseptere representanter for kulturer som systematisk forsvarer fysisk skjending av sine barn.

Det finnes ingen argumentasjon rund dette som jeg forstår, eller som jeg kjøper; heller ikke fjolleriet i argumentasjonen om at det er Guds vilje.

Dersom disse kulturene ser opp til en Gud som krever at barn skal lemlestes så hyller og tilber de en sadist.

Disse med Guds vilje som argument er ofte de samme som er imot bruk av sminke og plastisk kirurgi fordi det er galt å endre på Guds skaperverk. 

Hykleri og selvmotsigelser.

Det er på linje med holdningene til den katolske presten som prediker sølibat og forbud mot sex utenom ekteskapet, og senere på dagen misbruker altergutten.

 

Bilde: https://pixabay.com/

Selvfølgelig burde jeg høre på de som sier at en ikke skal dømme en hel kultur ut fra noen få, dårlige ting, men i stedet bygge aksept ut fra helheten.

For meg er det som å sende barnebarnet mitt hjem til den pedofile naboen fordi han stort sett er en grei kar.

 

Kall meg gjerne kultur-rasist eller en sneversynt og fordømmende gubbe.

Si gjerne om meg at jeg er uvitende og ikke vil forstå, for da treffer du spikeren på hodet.

Jeg hverken kan eller vil forstå dem som skamferer underlivet til sine døtre og sier at det er rettferdig fordi det er likestilt med omskjæringen av sine sønner.

Kjønnene i disse kulturene er ergo helt likestilt; og barnas tilstedeværelse er til for mannens perverse behov for å ødelegge dem; med mors velsignelse.

Har virkelig disse kulturenes menn så lite selvtillit at de må ty til kniven for å sikre at deres døtre ikke gjør skam på dem?

 

Selvsagt er dette bare en liten del av disse kulturene, men mitt livs ene prinsipp er at jeg ikke kan støtte en person, kultur eller sekt som misbruker eller vansirer et barn.

Punktum.

Jeg er ikke en tilgivende person, bare veldig prinsippfast.

 

Et nært familiemedlem av meg mistet sitt fem år gamle barn i en drukningsulykke på en badestrand langs Glomma tidlig på 70-tallet fordi han kombinerte barnepass og badetur med inntak av innholdet i en romslig lommelerke.

Han sovnet i sand, sol og rus mens barnet hans fløt livløst nedover Glomma.

Det var ingen tvil om at han trengte oppfølging for alkoholisme og tung anger, men jeg hadde ikke noe å tilby ham; fordi ikke alle ulykker kan unnskyldes.

I mitt hode var det ingen ulykke, men selvsentrering, egoisme og ansvarsløshet som bakteppe for hendelsen og hans handlinger. Det var ikke en ulykke og det var ikke uaktsomt drap; det kan kun tolkes som mord med overlegg å ta et barn til standen og drikke seg drita full.

Å fylle lommelerka mens en pakker badetøy og lokker en ikke svømmedyktig femåring til å gå ut i vannet er et planlagt drap selv om målet ikke var å ta livet av den lille.

Det er grenser for hvor mange, selvinnlysende dårlige valg du kan gjøre etter hverandre og slippe fra det.

Å kalle dette en av alkoholens fortvilte bivirkninger er respektløst for femåringens minne.

 

Liberalismen er det verste av alt. Denne godfjottete toleransen som sier at alt skal tåles, alt skal behandles «objektivt».

Hans Børli

 

Familien hans tryglet meg, og nærmest beordret meg, til å fortelle ham at jeg tilga ham; noe som var viktig for hans mulighet til å komme seg ut av alkoholismen og de andre problemene han slet med.

Mine meninger om ham var viktig for ham.

Jeg kunne ikke glede familien, psykologen eller ham med å tilgi; det er ikke den jeg er.

Han var og er ikke en gang verdig å lyve for; for at han skulle føle seg bedre. Det er ikke noe aksept og tilgivelse jeg kan gi ham.

 

Et prinsipp er en overordnet eller grunnleggende setning for tenkning eller handling.

Fire prinsipper utgjør grunnprinsippet for etikk og består av prinsippene om å gjøre godt, å respektere selvbestemmelse, å ikke skade og å være rettferdig.

Vi har alle våre personlige koder som vi lever etter, og jeg er ikke interessert i å bryte noen av mine.

 

Jeg forstår at alkoholisme og det å låse seg fast i kulturelle regler bunner ut i avhengigheter, i besettelser og låste overbevisninger som det ikke er lett å bryte; som det å bryte sine egne livsfilosofier.

Jeg vet at jeg har mine besettelser; at jeg er arbeids-oholiker og fag-oholiker. 

Det er ikke enkelt å bryte slike mønstre uten hjelp.

Alt dette vet jeg, men uansett så er jeg ikke villig til å bryte egne prinsipper for å hjelpe andre; eller meg selv.

Kanskje disse kultur-overgriperne tror så hardt på at det å skamføre et pikebarn for livet er det rette å gjøre at de får angst om noen prøver å bryte mønsteret deres. Om det skyldes kulturarv, religiøs overbevisning eller medfødt psykopati så er ikke det unnskyldning nok til å få meg til å snu meg bort, akseptere handlingene eller å tilgi dem for det de har gjort.

Derfor vil jeg til min døende dag være en kultur-rasist som er sneversynt og sta; en som ikke vil høre på argumentene eller som er villig til å overse det faktum at det å skade ett barn med overlegg er galt; uansett begrunnelsen de har for sine handlinger.

 

Djevel-utdrivelse, omskjæring og skjedesammensying, mishandling og vold som oppdragelsesmetode; alt dette er bare kulturell eller religiøs sadisme med bakgrunn i forkynnerne og utførernes personlige utilstrekkelighet.

Også kvinner er utstyrt for seksuell nytelse og eksisterer ikke bare for å føde arvinger.

Hvis menn er redde for en kvinnes tiltrekking på andre eller deres seksualitet så burde de jobbe med seg selv og ikke skamfere; eller påtvinge kvinner å dekke seg til.

De kvinnene som ikke er for gamle eller unge, må dekke til ansiktet, unntatt øynene for å unngå å provosere menn som ikke er nære slektninger

 

Frykten for ikke å strekke til er reell og vond for mange, men dette er ikke et gyldig argument for overgrep.

Kultur må ikke være argument nok til å akseptere at sånt skjer; og det er faktisk sånn at en god gjerning oppveier en dårlig.

De som tror det bør oppsøke faglig hjelp.

 

Om jeg går i kirken hver søndag og bruker arbeid og fritid til å hjelpe andre så gir det meg uansett ikke frikort til å banke livskien ut av kona eller barna mine.

Alle handlinger står for seg selv; gode eller dårlige.

 

Folkelig kultur er tanke, kommunikasjons og atferdsmønstre hos mennesker. Den kulturen jeg skriver om her er de sammenhengende helheten som tilsvarer ett folk eller samfunn.

Et eksempel på kulturbegrepet i denne sammenhengen er det vi i vårt land benevner som norsk kultur og samisk kultur. 

Antropologen Edward Burnett Taylor definerer dette slik: Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikket, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner som et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn.

Det er i forhold til vanene som folk har tilegnet seg som medlem av et samfunn jeg angriper her og som sikkert gjør at jeg er rasist på kulturelt nivå gjennom ikke å akseptere alt som ikke er i tråd med den norske kulturen jeg har vokt opp i; og den har gitt meg noen begrensninger som gir intoleranse.

 

Toleranse blir en forbrytelse når den benyttes overfor ondskap.

Thomas Mann

 

Ha en god og tolerant helg.

 

I det øyeblikket vi aksepterer våre begrensninger, beveger vi oss forbi dem.

Albert Einstein

Smil

En morgen jeg gikk fra bussterminalen og over mot Olafiagangen møtte jeg en ung jente som fikk meg til å tenke på hvor mange ulike typer smil vi har.

Selv om det var tidlig morgen i en av byens mest belastede område, og hvor hun møtte en stygg og lite tillitsvekkende gamling, var ikke smilet hennes av det nervøse forsøket på avvæpning som en ser i slike situasjoner.

Heller ikke var det et sexy smil som har som mål og lokke til seg partnere eller kunder.

Det var heller ikke et sånt forelsket smil som enhver tenåring drømmer om å møte.

Jeg tolket heller ikke smilet hennes som en stille, tilbakeholdt latter fremmet av mitt latterlig, komiske utseende.

Smilet hun møtte meg med var et uoppfordret smil hvor hun holdt blikket mitt og smilte med hele ansikter; akkurat sånn som det ansiktet mitt barnebarn møter meg med når hun sier Mose!

Bilde: https://pixabay.com/

Hvorfor jeg ble tildelt et slik smil av en veldig ung, totalt ukjent person i grålysningen en mandag morgen vil jeg aldri få noe svar på; og ikke trenger jeg det heller.

Det eneste som interesserer meg rundt denne spontane hendelsen var hvordan noen korte sekunder kan gjøre en grå hverdag mange hakk lysere og varmere; og hvordan varmen i smilet holdt meg varm hele den kommende arbeidsdagen.

Smil er et grunnleggende følelsesuttrykk og en grimase hvor mange av musklene i ansiktet trekkes sammen, noe vi er medfødt til å gjøre i og med at spedbarn begynner å smile omkring seks uker gamle; ofte når de ser andre ansikter.

Smil brukes som oftest for å uttrykke glede og vennlighet, og smilet tolkes derfor vanligvis positivt over hele verden. 

Å smile gjør at hjernen produserer mer endorfin, som i sin tid minsker smerte. 

Det finnes flere typer smil, både med åpen og lukket munn. 

De fleste mennesker ser intuitivt forskjell på et ekte, oppriktig ment smil og et falskt, tilgjort smil. Stort sett tolker vi følelsene hos andre mennesker riktig. 

Et hjertelig smil vises i hele ansiktet, også i smilende øyne, og ikke bare i oppadvendte munnviker eller blottede tenner.

Smiling er altså egentlig bare grimaser. Noen ganger gjør vi det med vilje, andre ganger klarer vi ikke la være, men hvorfor gjør vi det?

Selvsagt er smil noe som forskere har vridd sine hjerner rundt i generasjoner og kommet med mange hypoteser rundt.

Forskningen viser at folk smiler når de er glade er konklusjonen i den unge forskningsgruppen Nysgjerrigper.

Disse unge forskerne har kommet frem til mange ulike smilvarianter, som å smile med tennene, smile med munnen, smile med øynene og smile med kroppen.

Men disse barneforskerne er ikke dummere enn at de allerede i ung alder har innsett at det finne mange grunner til at ansiktet viser et smil.

De har listet opp: lure smil, rare smil, redde smil, fornærmede smil, hemmelighetsfulle smi og triste smil; de har til og med fanget opp at det finnes falske smil.

Av erfaring så har jeg lært at smil er et verktøy som kan benyttes med overlegg i mange situasjoner; sikkert noe jeg har fått med meg fra barndommen da min alltid ærlige og observante tante Olga observerte meg i en noe anstrengt situasjon og konkluderte sin beskrivelse av min personlighet med Arnulf Øverland sine ord: den dumme kjenner ingen tvil, men seirer med et fjollet smil.

Det fine med tante Olga var at jeg aldri forsto om det hun sa til meg var for å fornærme meg eller for å hylle meg.

Bilde: https://pixabay.com/

Det eneste jeg vil si i dette eposet er rett og slett at et ekte smil er den beste og grønneste energikilden vi har.

Som bevis for dette fører jeg opplevelsen på Olafiagangen der et kort, ekte smil og vakre, smilende øyne fra en totalt ukjent og uinteressant forbipasserende har gitt meg et oppløft som har vart i mange dager; og som kan hentes frem igjen og igjen når jeg trenger å se ting litt lysere.

Jeg kommer fra et bygdesamfunn der mannfolk hadde lommene bulende fulle av ting som kunne komme til nytte i hverdagen, og hvor kvinnene som kvinnfolk flest halte rundt på tunge, stappfulle håndvesker.

Vi var praktiske folk i Nord Odal og forberedt på alt vi måtte møte og som trengte en eller annen form for verktøy.

Like vel var det min mors ord som satte de virkelige nytte-tingene på plass for meg: et smil er det fineste du kan ha på deg.

Ha en smilende god helg

Hvorfor bruke ansiktskrem når hvert smil du møter gjør deg en dag yngre.

Det er bare å oppsøke smilene der de kan høstes.

Lekkasje i det logiske

Denne fredagen er jeg tilbake i rollen av å være en gammel, grinete gubbe som sprer eder og galle.

Dette skyldes at jeg har blitt luta lei av å jevnlig få beskjed om at jeg bryter arbeidsmiljøloven i forhold til overtid; eller at jeg ikke passer på å ta ut den flex-tiden som bygger seg opp på kontoen min.

Det er riktig observert at jeg arbeider mye overtid gjennom det meste av året og at jeg bryter arbeidsmiljølovens grenser for både dagtimer, uketimer og månedsgrenser.

Problemet mitt ligger i er årsaken til disse lange arbeidsdagene og helgearbeid.

Hver gang jeg tar ut en dag på oppsparte timer så må jeg jobbe ekstra lange dager de påfølgende dagene for å ta igjen det jeg ikke fikk gjort når jeg har en fridag midt i en arbeidsuke.

Det er ingen som tar over oppgavene mine de dagene jeg ikke gjør det selv; eller dekker de daglige oppgavene mine for dager hvor jeg holder kurs i beredskap; og heller ingen vilje til å begrense de oppgavene jeg er satt til å dekke.

Det er ikke helt sant, for det er flere kritiske drift-ting jeg har fått beskjed om at jeg ikke lenger trenger å gjøre, men det er ikke satt noen til å dekke dem i stedet for meg; og da blir de fortsatt mine selv om de ikke lenger står i stillingsbeskrivelsen.

Bilde: https://pixabay.com/

Et heldagskurs for min del tilsier at jeg må gjøre unna akutte arbeidsoppgaver, og oppgaver med tidsfrister, før de åtte timene med kursholding.

Jeg får hele tiden beskjed om å be om hjelp av andre; uten at det ser ut til å ha sunket inn at de aller fleste har mer enn nok å fylle dagene sine med; og at det kreves spesiell kompetanse hos de som skal avlaste meg, en kompetanse det ikke akkurat florerer med i bedriften.

Mitt ansvar er å levere i henhold til min stillingsbeskrivelse og kontraktene med selskapene, samt å levere den kvalitet i arbeidet som bedriften har stilt krav til. Å skaffe til veie nødvendige ressurser for å klare dette ligger ikke hos meg; mitt ansvar er kun å avgi situasjonsrapport.

Tyskerne har et ord som heter stellvertreter, en som steller hjemmet når kona er borte; for å si det som men fra min foregående generasjon ville beskrevet det.

Stedfortreder er en person overtar et arbeid, oppdrag eller stilling med fullmakt fra, eller som representant for, en annen person for en kortere tid i den andres fravær; om dette skulle være et ukjent begrep for noen.

En av mine oppgaver i beredskapsarbeidet er å etterse at alle funksjonene i beredskapsgruppene har en navngitt og trenet stedfortreder.

I mitt liv er det i stedet jeg, som i tillegg til alt annet, er stedfortrederen for andres funksjoner når de ikke kan stille.

Skjønn den logikken om du kan.

Heldigvis skjer det sjelden, men for noen uker siden hanglet jeg litt ekstra og ble sykemeldt i tre uker. Hvem var det da som dekket mine oppgaver?

Selvsagt ingen; akkurat sånn som det er når jeg tar ut min pålagte ferie.

Ferie for min del er bare et hjemmekontor på et annet sted enn hjemme; et kontor i et miljø omgitt av andre som skjønner hva ferie virkelig er.

Jeg påroper meg ergo uskyld i forhold til å bryte arbeidsmiljøloven og skyver ansvaret over til dem jeg jobber for.

Årsak og konsekvens henger sammen.

Logikk er en filosofisk disiplin som befatter seg med tenkningens lover. Logikken utforsker de regler, prinsipper, lover og begreper som er forutsatt i korrekte og holdbare resonnementer, slutninger og bevisførsler. 

I det minste er det denne definisjonen som benyttes i Store Norske Leksikon. Jeg skjønner ikke helt hva dette betyr, men like vel så påberoper jeg meg å ha logisk sans; samt å inneha sundt bondevett.

Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig; eller som ordtaket sier: logikk vil få deg fra A til B. Fantasien tar deg overalt.

Jeg forventer ikke lenger at ting skal endre seg, eller at den logikken jeg prøver å frem i min argumentasjon for uskyldighet i brudd på arbeidsmiljøloven skal føre frem, for jeg har vært innom faget pedagogikk ved høyskolen i Akershus, og der fikk jeg i det minste med meg den kanadiske pedagogen Laurence J Peter sine ord: mot logikk fins ingen bedre rustning enn uvitenhet.

Laurence er forøvrig også mannen bak Peter-prinsippet som dekker antakelsen om at i organisasjoner hvor medarbeidere forfremmes på grunn av dyktighet og suksess, vil de til slutt forfremmes til lederjobber de ikke mestrer.

Her overrasker jeg meg selv i forhold til hva jeg faktisk fikk med meg fra timene på HIAK.

Hver gang jeg møter trusler om å miste retten til overtidsbetalt for de timene jeg må jobbe ekstra så opplever jeg det samme som jeg føler etter at de jeg har varslet om min arbeidssituasjon og hva beredskapsarbeidet faktisk omfatter av oppgaver og operative, uplanlagte behov for håndtering opplever: null forståelse av de ordene som uttales.

Jeg har helt mistet troen på at de ordene jeg tror jeg uttaler høyt faktisk kan høres av andre.

Samtidig har jeg selv blitt døv når trusler om konsekvenser uttales av andre.

Jeg føler ikke lenger at truslene biter på meg. Ordene preller av meg fordi jeg personlig har begynt i å drite i hva konsekvensene til slutt blir; arbeidsmessig og helsemessig. 

Dersom jeg ikke får utbetalt lønn for den ekstra innsatsen jeg gjør så slutter jeg bare med å gjøre dem. Kontrakter og avtaler betyr ikke lenger noe som helst.

Dersom det eneste tilbudet blir å ta ut flextid i time mot time for denne innsats jeg gir så får jeg avspasere fortløpende uten å ta konsekvensene av dette innover meg.

Bilde: https://pixabay.com/

Jeg er stolt over mitt arbeid og hva jeg har lykkes med; og hva jeg klarer å levere av kvalitetsarbeid. Stolthet skaper identitet og tilhørighet til en organisasjon. 

En ekte opplevelse av stolthet i organisasjonen bidrar til å inspirere enkeltpersoner og grupper til å oppnå mer, kommunisere bedre og bygge på hverandres styrker.

Dessverre har jeg nå begynt å tvile på at mitt arbeid har noen reell verdi lenger; og det skader stoltheten.

Hadde den hatt betydning så ville jeg ikke sittet igjen med følelsen av å snakke til døve ører når jeg advarer om at jeg ikke lenger kan klare det økende presset i jobben alene og uten en arvtaker å sparre med, og å dele erfaringer med.

For meg løper tiden ut på flere nivåer; og det gjør at jeg har fordypet meg i Mark Manson’s bok: Den edle kunsten å gi faen.

Det er ikke slik jeg ønsket å avslutte en lang arbeidskarriere. Jeg hadde en drøm om å gi meg mens jeg var på topp, men om truslene iverksettes så blir konsekvensene for min del at jeg må levere dårligere og avlevere et ettermæle som en som ikke holdt mål.

Mark Mansons budskap er å huske på hvor små vi er i det store bildet. Vi skal være på denne jorden i et brøkdels sekund. Vi burde bruke den korte og dyrebare tiden til å gi mer faen, ikke i livet, men i motbørene vi møter. 

Livet skal leves til det fulle. Det som ofte hindrer oss i optimal livsutfoldelse, er måten vi møter motgang på. Livet kan, ifølge Manson, ikke renskes for smerte og motgang. Det er måten vi løser motgang på, som gjør oss lykkelige. Livet har egentlig ingen mening annet enn å løse problemer. 

Og så dør vi. 

Uansett så har jeg havnet der hvor jeg møter trusler og beskyldninger med ordene: "Ikke mitt bord".

Dersom bordet ikke blir ryddet eller servert i forhold til kundenes forventninger og behov så er det restauranteierens problem, ikke mitt.

Misfornøyde kunder er aldri noen god butikk, hverken internt eller eksternt i en bedrift.

Bilde: https://pixabay.com/

Mine oppgaver i det meste av mitt voksne liv er å håndtere det som kommer på best mulig måte ut fra de ressurser og muligheter jeg har til rådighet.

Slik blir det også i fremtiden, å tilpasse arbeidet i forhold til de ressurser og muligheter jeg får til rådighet.

Flid betaler gjeld, men motløshet formerer den.

Benjamin Franklin

Ha en god og trussel-fri helg og en herlig nasjonaldag

Åpenheten kan bli truende når den mangler grenser. Noen ganger er åpenhet et feil navn på det som er sinnets lekkasje.

Finn Skårderud

Hybelkaninene i hodet

An orphan will always be alone in life; standing alone is an art that an orphan learns to master, or that becomes his ultimate

Bilde: https://pixabay.com/

Før du går inn i en mulig dødelig situasjon må du legge all din tvil, din frykt og din angst ned i en boks og låse den. 

Først etter at oppgavene er løst og situasjonen er stabilisert kan du tillate deg å åpne boksen og bearbeide det som er i den.

Det viktigste, og det vanskeligste, er å la være å holde boksen lukket og bare åpne den for å stappe ned flere problematiske følelser.

En må lære seg å stå i det og lufte boksen for hver gang.

Gjør en ikke det så vil den bli så full at lokket uansett sprenges opp og frigjør en uhåndterlig kaskade av vondt som ikke noe menneske vil tåle.

Bilde: https://pixabay.com/

Jeg er en person med et lite barns sinn; en som ikke alltid hører på det foreldrene sier. Nei er bare et ord som øker trangen til å prøve.

Barndom er fornuftens søvn.
Jean-Jacques Rousseau

Like vel valgte jeg å høre på veteranene i legionen på akkurat rådene om jevnlig å lufte sengetøyet godt før en legger seg i det med det som mål at en får en god natts søvn på vei mot en ny og god nestedag.

Slavisk etterlevelse av kodene rundt dette med å møte utfordringene er viktig; det å ikke hvile før alle problemer er oppsøkt og løst har vært avgjørende for at jeg er den jeg er i dag.

Som godt voksen mann har jeg i dag ingen uoppgjort anger å bære med meg, og ingen ubetalte regninger i hjernen som truer med å vokse seg til en uhåndterlig inkasso.

En annen ting som har gjort det mulig for meg å fortsatt stå psykisk usåret tilbake etter mange tilsynelatende skadelige opplevelser og handlinger på grensen til det sunne og fornuftige, er at jeg konsekvent bare benytter ordet -hvis- for å vurdere fremtid og ikke til å evaluere fortiden i forhold til hva som kunne ha skjedd.

Gikk skuddet noen cm for høyt så er det fakta som skal være en del av granskningen, og ikke hva som kunne eller ville ha skjedd om det gikk en cm lavere. Det traff der det traff, og ingen ting kan forandre det i etterid.

Hvis jeg hadde gjort sånn i stedet for det jeg gjorde der og da er ikke en sunn evaluering for operativ læring, men det er en måte å vri fakta i en psykologisk evaluering til en skadelig grubling som ikke har noen verdi.

Jeg begikk feil som fikk konsekvenser, men i stedet for å dvele ved feilene bruker jeg erfaringene av feilene for å unngå å gjøre dem igjen.

I stedet for å søke svar på hvorfor jeg begikk feilene stiller jeg meg i stedet spørsmålet om hvordan jeg skal unngå å gjøre dem igjen og fokusere arbeidet på det.

Å prøve å endre fortiden er en totalt fånyttes energisløsing på en oppgave som ingen noensinne har lykkes med.

Brant huset ditt ned så er det ingen ting noen kan endre på. Gjort er gjort, og det kommer ikke noe godt ut av å gråte over spilt melk.

Det eneste fornuftige er å jobbe for ikke å spile neste liter med melk.

Lettere sagt enn gjort vil noen si, men det er ikke det; ikke om en bare jobber systematisk med å møte det vonde med samme iver som man oppsøker det gode og forlokkende.

Alt en skyver til side, eller prøver å løpe fra, vil før eller siden ta deg igjen som et snøras og begrave deg.

På et ryddig gulv tråkker en aldri i gamle glasskår, sa min mor.

Under en støvsuget seng kommer ikke hybelkaninene dansende frem fra skyggen ved trekk i rommet.

Det er et viktig og riktig råd dette med ikke å gå til sengs i sinne, eller å sovne uten å gjøre det godt igjen med ektefellen etter en krangel.

Det du opplever neste morgen, om en ikke følger det rådet, er at gårsdagens problemer er der når en våkner igjen; og de kommer i tillegg til alle problemene en møter i den nye dagen.

Etterslep i vedlikehold er aldri bra, heller ikke for vedlikehold av psyken.

Blås i alle sorger og dans videre er bare en floskel.

Den som blåser i sorgene er en som gjemmer alle ubetalte regninger i en skuff, eller som snur baken mot en ilter hund; det fungerer en kort stund, men så biter det deg i ræva.

For å bli sorgfri må en bruke tid og krefter på å skyve problemer bak seg og ALDRI bruke energi på å ta sorger på forskudd.

Kun det du har lagt bak deg ved å uskadeliggjøre det forblir historie. Alt annet blir fort en utfordring for din fremtid.

En ting jeg har lært gjennom livets gang er at ingen problemer er for store til ikke å ha en løsning.

Min fysiske helse er under hardt angrep for tiden, og hvordan det vil ende er like usikker som krigen mellom Russland og Ukraina.

Denne situasjonen gir meg to muligheter; å bruke kreftene på å stå i kampen, eller å sette meg ned og grue meg til et mulig tap.

Som med meg som med dere så er ingen av oss garantert å få en dag i mårå, men den som dveler ved akkurat det fremfor å leve som om morgendagen like vel er en sikker ting, den vil ha et dårlig liv.

Jeg vet at jeg ikke har noen garanti for de neste timene, men det å ikke vite er langt fra det samme som å gå ut ifra at denne timen er min siste.

Hvis målet ditt i livet er å få rett og kunne si hva var det jeg sa så garanterer jeg deg at du aldri vil få den muligheten. Det er bare de pårørende som får muligheten til å si: han fikk rett, til slutt.

Jeg sier aldri til meg selv at jeg ikke vil overleve dagen i dag, men i stedet lover jeg meg selv at jeg vil gjøre alt jeg kan for å sitte foran campingvogna mi i morgen kveld og lese en bok i solskinnet.

Jeg tror det er riktig at jeg får morgendagen fordi det har stemt hver eneste dag i over 64 år. 

I over 23 000 påfølgende dager uten avbrekk har dette stemt, om dog ikke alle kvelder har vært med solskinn og en god bok.

Hvorfor i all verden skal jeg slutte å tro på morgendagen og grave meg ned i forhåndssorg rundt statistikk som sier at alt godt har en ende.

Jeg vet at statistikken stemmer, men den dagen kommer om jeg bekymrer meg for det eller ikke.

Det jeg tror, og mener å vite, er at den dagen kommer raskere om jeg bekymrer meg for det.

Den dumme og uvitende har ingen sorger.

... det er mulig å leve uten såpe og tannpasta, men man kan ikke leve uten håp.
Cecilia Samartin

Ha en håpefull og nydelig vår-helg.

Det som gjør det deilig å leve, er at i morgen ikke er som i går, og at hvert møte er et nytt håp.
Eva Joly