Hybelkaninene i hodet

An orphan will always be alone in life; standing alone is an art that an orphan learns to master, or that becomes his ultimate

Bilde: https://pixabay.com/

Før du går inn i en mulig dødelig situasjon må du legge all din tvil, din frykt og din angst ned i en boks og låse den. 

Først etter at oppgavene er løst og situasjonen er stabilisert kan du tillate deg å åpne boksen og bearbeide det som er i den.

Det viktigste, og det vanskeligste, er å la være å holde boksen lukket og bare åpne den for å stappe ned flere problematiske følelser.

En må lære seg å stå i det og lufte boksen for hver gang.

Gjør en ikke det så vil den bli så full at lokket uansett sprenges opp og frigjør en uhåndterlig kaskade av vondt som ikke noe menneske vil tåle.

Bilde: https://pixabay.com/

Jeg er en person med et lite barns sinn; en som ikke alltid hører på det foreldrene sier. Nei er bare et ord som øker trangen til å prøve.

Barndom er fornuftens søvn.
Jean-Jacques Rousseau

Like vel valgte jeg å høre på veteranene i legionen på akkurat rådene om jevnlig å lufte sengetøyet godt før en legger seg i det med det som mål at en får en god natts søvn på vei mot en ny og god nestedag.

Slavisk etterlevelse av kodene rundt dette med å møte utfordringene er viktig; det å ikke hvile før alle problemer er oppsøkt og løst har vært avgjørende for at jeg er den jeg er i dag.

Som godt voksen mann har jeg i dag ingen uoppgjort anger å bære med meg, og ingen ubetalte regninger i hjernen som truer med å vokse seg til en uhåndterlig inkasso.

En annen ting som har gjort det mulig for meg å fortsatt stå psykisk usåret tilbake etter mange tilsynelatende skadelige opplevelser og handlinger på grensen til det sunne og fornuftige, er at jeg konsekvent bare benytter ordet -hvis- for å vurdere fremtid og ikke til å evaluere fortiden i forhold til hva som kunne ha skjedd.

Gikk skuddet noen cm for høyt så er det fakta som skal være en del av granskningen, og ikke hva som kunne eller ville ha skjedd om det gikk en cm lavere. Det traff der det traff, og ingen ting kan forandre det i etterid.

Hvis jeg hadde gjort sånn i stedet for det jeg gjorde der og da er ikke en sunn evaluering for operativ læring, men det er en måte å vri fakta i en psykologisk evaluering til en skadelig grubling som ikke har noen verdi.

Jeg begikk feil som fikk konsekvenser, men i stedet for å dvele ved feilene bruker jeg erfaringene av feilene for å unngå å gjøre dem igjen.

I stedet for å søke svar på hvorfor jeg begikk feilene stiller jeg meg i stedet spørsmålet om hvordan jeg skal unngå å gjøre dem igjen og fokusere arbeidet på det.

Å prøve å endre fortiden er en totalt fånyttes energisløsing på en oppgave som ingen noensinne har lykkes med.

Brant huset ditt ned så er det ingen ting noen kan endre på. Gjort er gjort, og det kommer ikke noe godt ut av å gråte over spilt melk.

Det eneste fornuftige er å jobbe for ikke å spile neste liter med melk.

Lettere sagt enn gjort vil noen si, men det er ikke det; ikke om en bare jobber systematisk med å møte det vonde med samme iver som man oppsøker det gode og forlokkende.

Alt en skyver til side, eller prøver å løpe fra, vil før eller siden ta deg igjen som et snøras og begrave deg.

På et ryddig gulv tråkker en aldri i gamle glasskår, sa min mor.

Under en støvsuget seng kommer ikke hybelkaninene dansende frem fra skyggen ved trekk i rommet.

Det er et viktig og riktig råd dette med ikke å gå til sengs i sinne, eller å sovne uten å gjøre det godt igjen med ektefellen etter en krangel.

Det du opplever neste morgen, om en ikke følger det rådet, er at gårsdagens problemer er der når en våkner igjen; og de kommer i tillegg til alle problemene en møter i den nye dagen.

Etterslep i vedlikehold er aldri bra, heller ikke for vedlikehold av psyken.

Blås i alle sorger og dans videre er bare en floskel.

Den som blåser i sorgene er en som gjemmer alle ubetalte regninger i en skuff, eller som snur baken mot en ilter hund; det fungerer en kort stund, men så biter det deg i ræva.

For å bli sorgfri må en bruke tid og krefter på å skyve problemer bak seg og ALDRI bruke energi på å ta sorger på forskudd.

Kun det du har lagt bak deg ved å uskadeliggjøre det forblir historie. Alt annet blir fort en utfordring for din fremtid.

En ting jeg har lært gjennom livets gang er at ingen problemer er for store til ikke å ha en løsning.

Min fysiske helse er under hardt angrep for tiden, og hvordan det vil ende er like usikker som krigen mellom Russland og Ukraina.

Denne situasjonen gir meg to muligheter; å bruke kreftene på å stå i kampen, eller å sette meg ned og grue meg til et mulig tap.

Som med meg som med dere så er ingen av oss garantert å få en dag i mårå, men den som dveler ved akkurat det fremfor å leve som om morgendagen like vel er en sikker ting, den vil ha et dårlig liv.

Jeg vet at jeg ikke har noen garanti for de neste timene, men det å ikke vite er langt fra det samme som å gå ut ifra at denne timen er min siste.

Hvis målet ditt i livet er å få rett og kunne si hva var det jeg sa så garanterer jeg deg at du aldri vil få den muligheten. Det er bare de pårørende som får muligheten til å si: han fikk rett, til slutt.

Jeg sier aldri til meg selv at jeg ikke vil overleve dagen i dag, men i stedet lover jeg meg selv at jeg vil gjøre alt jeg kan for å sitte foran campingvogna mi i morgen kveld og lese en bok i solskinnet.

Jeg tror det er riktig at jeg får morgendagen fordi det har stemt hver eneste dag i over 64 år. 

I over 23 000 påfølgende dager uten avbrekk har dette stemt, om dog ikke alle kvelder har vært med solskinn og en god bok.

Hvorfor i all verden skal jeg slutte å tro på morgendagen og grave meg ned i forhåndssorg rundt statistikk som sier at alt godt har en ende.

Jeg vet at statistikken stemmer, men den dagen kommer om jeg bekymrer meg for det eller ikke.

Det jeg tror, og mener å vite, er at den dagen kommer raskere om jeg bekymrer meg for det.

Den dumme og uvitende har ingen sorger.

... det er mulig å leve uten såpe og tannpasta, men man kan ikke leve uten håp.
Cecilia Samartin

Ha en håpefull og nydelig vår-helg.

Det som gjør det deilig å leve, er at i morgen ikke er som i går, og at hvert møte er et nytt håp.
Eva Joly