Sannhetens dilemma

Jeg er veldig glad i faget historie og er en hyppig gjest i de ulike bokhandlene hvor jeg graver gjennom hyllene under temaene Historie eller Fakta.

Stort sett holder jeg meg unna hyllene hvor det står Selvbiografi. Der er det stort sett bare bokverk der politikere deler sine høye tanker om seg selv; og  biografien om den grå tåkefyrsten: Seierherren - en uautorisert biografi om Jonas Gahr Støre.

Kanskje er dette historiske verker, men den delen av historien har jeg ingen sans for.

Det jeg stadig opplever er at historien ofte er unøyaktig.

Blant annet omtales det aldri i de seriøse historiebøkene at Adolf Hitler døde som helt; han var tross alt den som klarte det ingen andre klarte; å drepe Hitler.

En skal selvsagt ikke fleipe med selvmord, men noen ganger gjør disse selv-dreperne mer godt en skade ved sin siste handling; som Adolf Hitler.

«Seierherren skriver historien» er et uttrykk som dukker opp fra tid til annen, sørlig som kritikk av den vinnende parts moralske overlegenhet etter en krig; der onde handlinger blir relative.

Det en krigshistorisk interessert person hele tiden må spørre seg da er i hvilken grad det du sitter og leser er sannheten.

Noen av de mest fremtredende motstandsmennene i Norge under andre verdenskrig inkluderer Max Manus, Gunnar Sønsteby og Milorg-lederen Jens Christian Hauge ifølge historiebøkene, men «Osvald» nevnes sjelden. Feil politisk parti fratar mange retten til å nevnes.

En annen viktig person i norsk historie fra krigen og årene etter er Einar Gerhardsen, landsfaderen. Sannheten er at Hans Christian Hauge sto bak menneskerettighetsbrudd, men han var jo en av de som skrev både Milorgs krigshistorie og redigerte politisk etterkrigshistorie. Til og med sterke føringer om hvilke sannhets-dokumenter i de historiske lagrene på Hjemmefrontmuseet som skulle nektes utgitt til forskere er hans verk. I disse dokumentene skjuler det seg blant annet graverende dokumenter om landssvik og Einar Gerhardsens sanne historie.

Noe av dette begynner å lekke frem i dagens lys, men dessverre så er dette sent-arbeidende prosesser som blokkeres effektivt av myndighets-personer så jeg vil aldri oppleve å få se denne delen av norsk historie i min livstid.

Vi har fått høre mye om hvilken ynkelig rolle Nygaardsvold og hans regjering hadde spilt på skolen i etterkrigsårene, men lite om samrøret med tyskerne hos den politiske eliten i hovedstaden.

Samtidig så er den nyere historieversjonene som kommer ut sterkt preget av den nye moten innen nyhetsformidling; konspirasjonsteorier. Så summen av alt gammelt og nytt jeg har lest om andre verdenskrig bare er godt lesestoff, men ikke noe en kan stole på.

Så hva er egentlig sannhet?

Den virkelige sannhet har aldri vært kjent, er ikke kjent og blir aldri kjent.
Isaac Bashevis Singer

Den absolutte sannheten er ofte kompleks og kan være utfordrende å definere, spesielt innenfor historiske og filosofiske sammenhenger.

I mange tilfeller er sannhet avhengig av perspektiv, kontekst og tolkning.

Historiske hendelser, for eksempel, kan ses forskjellig avhengig av hvem som ser på dem og fra hvilket ståsted.

I vitenskapelige sammenhenger streber man etter objektivitet, og sannheten kan være basert på grundig forskning, evidens og konsensus innenfor det vitenskapelige samfunnet.

Likevel kan også vitenskapelige teorier endre seg i lys av nye oppdagelser.

Søken etter sannhet er en kompleks og kontinuerlig prosess, og det er viktig å være åpen for revisjon av synspunkter basert på nye kunnskaper og perspektiver.

Hva en person regner som sannhet, kan variere betydelig avhengig av individuelle oppfatninger, verdier, erfaringer og kulturelle innflytelser.

Noen mennesker kan se på objektive fakta, vitenskapelige bevis eller logiske resonnement som grunnlag for sannhet.

Andre kan legge vekt på personlige tro, følelser eller kulturelle overbevisninger.

Noen ganger kan også sosiale, politiske eller religiøse faktorer påvirke hvordan en person definerer sannhet.

Det er derfor viktig å anerkjenne at ulike mennesker kan ha ulike syn på hva som er sant, og at diskusjon og respekt for mangfoldige perspektiver er en viktig del av samfunnsdialog.

Kultur er å si den sannhet man har sett med sine egne øyne og formulert ved sin egen tanke. Jens Bjørneboe.

Med andre ord har jeg selv på det nye året ingen forventninger til at det fulle og hele sannheten skal åpenbare seg for meg i nær fremtid.

Forventninger kan skapes av en rekke faktorer, og det varierer fra person til person.

Noen vanlige faktorer som bidrar til dannelsen av forventninger inkluderer positive eller negative erfaringer, normer og verdier som er innarbeidet i kulturen, personlige verdier og mål.

Den umiddelbare konteksten, inkludert mennesker rundt oss og øyeblikkelig situasjon, kan også påvirke dannelsen av forventninger.

Forventninger er ofte komplekse og formes av et samspill mellom disse faktorene.

De påvirker i stor grad hvordan vi tolker og reagerer på hendelser i livet vårt.

I mellomtiden får jeg unne meg med godt lesestoff og danne min egen sannhet ut fra det jeg leser.

En stor sannhet er en sannhet der det motsatte også er sant. Thomas Mann.

Min tante Olga som hadde kloke ord å si om det meste sa aldri noe om sannheten; hun bare holdt seg til den.

Jeg tror ikke en gang at alt min kone sier er sant; men jeg tør ikke utfordre den skjebnen det ligger i det å si ifra. Jeg skal tross alt tilbringe tiden jeg har igjen sammen med henne på daglig basis.

Ha en sannferdig god helg.

Ta sjansen på å tenke selv, og mye mer lykke, sannhet, skjønnhet og visdom vil komme til deg. Christopher Hitchens.

Julehilsen

Julen 1961 var min første ordentlige jul. Som nesten fireåring fikk jeg feire med familien i huset på Aasen. Det ble en jul uten tran, trusler og salme-tvang.

I stedet ble det en høytid med glede, spenning og omsorg; og med julegaver under treet til andre enn de barna som hadde slektninger som brydde seg om dem en gang i året,: eller gaver mellom betjeningen på barnehjemmet.

Det var en veldig omveltende opplevelse for oss to nye i familien til Ole og Torlaug; med signal om at heretter ville alle juler bli bra for Tove og meg.

Etter det har det vært mange god og spennende julekvelder på veien frem til i år som blir min siste jul som yrkesaktiv; som den første jul utenom huset på Aasen, første jul med egen familie, første jul etter skilsmisse og en jul alene i campingvognen. To julekvelder har jeg feiret i dampende jungel med strids-proviant og tanker hjem.

Ikke en eneste av julekveldene mellom 1958 og 1960 har vært i nærheten av det  som Norsk misjon og Indremisjonen klarte å gjøre så svart og deprimerende ut av en høytid der hovedformålet gjennom tvang og straff var å assimilere tatere gjennom kristen lære.

Siste julen jeg fikk straff med flathånd som ga friske, røde kinn var i 1960.
Gi barna hva barna rettferdig tilkommer.

Alle disse julekveldene etter det har vært fylt av gamle og nye tradisjoner, av ro og balanse: fylt av spenning for det nye som vil komme.
I år er det ikke noe annerledes i så henseende.

På julekortet holder Ole og Torlaug første søndag i advent-fest i huset på Aasen med nærmeste familie.

Alt var nytt og spennende for min del.

 
Jeg hadde ingen forventninger til, eller forståelse av hva jul var da dette bildet ble tatt.

 
Og gudene skal vite at det ble en reise inn i en nye og nydelig verden som tilsynelatende ikke ville ta slutt. Fem uker med advent og jul som gradvis bygget seg opp til en ubeskrivelig eksplosjon i farger, varme, velfylt mage og måpende munn; omtrent som når en følger oppskytningen av en nyttårsrakett.

Snakk om følelse-fontene, for å si det litt kongelig.

Siden det har jeg, med julen i år feiret 62 julekvelder som alle har vært fylt med glede og gode følelser, men ingen har vært helt som julen i 1961.

Jul er en tid når du får hjemlengsel, selv når du er hjemme
Carol Nelson

Etter at min storesøster Tove fikk førerkort og en brukt VW Boble etablerte vi en juletradisjon som gikk ut på å spise på Herbergåsen skysstasjon på Oppakermoen på lille juleaften. Vi var jo fra Aasen og personlig så kunne jeg være et trassig asen, så det å spise på herberget ble liksom våt lille, personligs julespill. Dessuten serverte de verdens beste karbonadesmørbrød med løk og speilegg på Herbergåsen.

Dessverre brant skysstasjonen ned, så der forsvant vårt lille julespill; det ble erstattet med Napoleonskake og medbrakt anis-snaps på kroa på Skarnes. Bortsett fra at en av stamkundene alltid var høy på LSD og luktet stall så ble det aldri noe julete over den tradisjonen.

Med dette sender jeg dere et hjertelig ønske om at dere får en like herlig jul som julen i huset på Aasen i 1961.

Når vi betrakter de julen som har vært, ser vi som regel at det er de enkle tingene og ikke de store anledningene som stråler mest av lykke.
Bob Hope

Giftige leder produserer strass

Jeg vet en god del om det å lede under stress da jeg har levd med dette i ulike situasjoner; herunder krigssituasjoner i felt og ved terroranslaget 22. juli.

Ledelse under stress innebærer å håndtere og lede et team eller en situasjon når det er økt press, utfordringer eller usikkerhet.

Det er flere særegne aspekter ved ledelse under stress som skiller seg fra vanlig ledelse:

• Under stress er det nødvendig å ta raske beslutninger.
• Være i stand til å vurdere situasjonen raskt, analysere informasjonen som er tilgjengelig, og ta beslutninger som kan ha betydelige konsekvenser.
• Opprettholde roen og håndtere egne følelser, noe som skaper trygghet og tillit blant teammedlemmene, når situasjonen er utfordrende.
• Effektiv kommunikasjon er ekstremt viktigere under stress.
• Formidle klare og presise meldinger, gi retning og motivere teamet, selv når usikkerheten er høy.
• Stressfulle situasjoner krever ofte rask tilpasning til endrede omstendigheter. 
• Fleksibel og åpen for å endre strategier eller tilnærminger basert på utviklingen i situasjonen.

Under stress kan og vil teamet oppleve økt press og belastning som deres leder må være i stand til å støtte og veilede teammedlemmene gjennom, samtidig som de opprettholder fokus på målene og oppgavene som må utføres.

Ledere under stress møter ofte motgang og utfordringer. Det krever mentalt mot og evnen til å håndtere nederlag og feil på en konstruktiv måte.

Selv under stress er det viktig å opprettholde en viss grad av planlegging og forberedelser. Ledere må være i stand til å håndtere kriser ved å ha nødvendige ressurser, beredskapsplaner og systemer på plass forut for hendelsen de er satt til å komme seg gjennom eller står over for; forberedende worst case scenario-planlegging.

Ledere må uten tvil kunne håndtere sitt eget stressnivå og opprettholde et klart og rasjonelt tankesett. Dette innebærer også å være bevisst på egen adferd og hvordan den påvirker resten av mannskapene.

I sum krever ledelse under stress et sett med ferdigheter og egenskaper som går utover de vanlige ledelse-ferdigheter.

Evnen til å håndtere pressede situasjoner, ta raske og informerte beslutninger, og opprettholde god kommunikasjon er avgjørende for å lykkes i slike utfordrende omgivelser.

Under stressede situasjoner er det viktig å holde fokus på pusten din og benytte deg av teknikker som Combat Tactical Breathing med 4-4-4 pusteteknikk; en effektiv måte å sikre at du holder hodet kaldt.

I stormens øye er roen din største styrke; det er din superkraft.

Det er med bakgrunn i ledelse under strid og stress i praksis at jeg tillater meg å skrive litt rundt et begrep som er mye utbredt, men som det sjelden snakkes om fordi omgivelsene deres ikke evner å avdekke deres sanne vesen; de giftige lederne.

Giftige ledere er ofte kunnskapsrike og tilsynelatende effektive og dyktige i jobben sin. Sannheten er at de på lang sikt i stedet er kostbare bremseklosser for medarbeiderne og den organisasjonen de jobber i.

Det som først og fremst kjennetegner giftige ledere, er at de er lite interessert i medarbeiderne og at de skaper et dårlig arbeidsmiljø.

En giftig leder refererer vanligvis til en leder i en organisasjon eller arbeidsmiljø som utøver destruktiv eller skadelig atferd.

Denne typen leder er ofte preget av negative egenskaper og handlingsmønstre som vil påvirke arbeidsmiljøet og de ansattes trivsel på en skadelig måte.

For å gjøre dette tydeligere vil jeg liste opp de vanligste kjennetegnene på giftige ledere:

• En giftig leder bryr seg lite om de ansattes følelser eller bekymringer.
• En giftig leder kan være lite interessert i å forstå andres perspektiver.
• En giftig leder vil være overdrevent kontrollerende og involvert i alle aspekter av arbeidet, noe som fører til manglende tillit og frustrasjon blant de ansatte.
• Giftige ledere kommuniserer ikke klart, eller de kan være vage og unngå å gi nødvendig informasjon.
• Giftige ledere vil skape usikkerhet blant de ansatte.
• Giftige ledere behandler ofte ansatte urettferdig, favoriserer noen over andre eller bruker urettferdig disiplin.
• Giftige ledere gir ikke støtte eller anerkjennelse til de ansatte.
• Giftige ledere ignorere suksesser eller nedvurdere innsatsen til teamet og unngår ofte å ta ansvar for feil eller problemer og kan legge skylden på andre.
• Giftige ledere viser ofte manglende tillit til de ansatte, noe som kan føre til en negativ arbeidskultur.

En organisasjon med en giftig leder vil oppleve høyere turnover, lav moral og redusert produktivitet blant de ansatte. Dyktige ansatte glir ut av fingrene på slike ledere som om de skulle være fin, tørr sand.

Det er viktig å adressere slike problemer for å skape et sunt og effektivt arbeidsmiljø, men det som oppleves er å ikke ha noen å adressere problemene til, fordi den øverste ledelsen ikke klarer å se de negative aspektene slike giftige ledere tilfører bedriften; de lar seg rett og slett blende av at disse mannskapene vil fremstå som kunnskapsrike og tilsynelatende er effektive og dyktige i jobben sin.

De giftige lederne unnskylder økende turnover av dyktige ansatte i sin avdeling med at de ikke passet til jobben eller ikke var så dyktige og lojale som det kunne virke i starten; eller de skylder på at helsen til de ansatte er hovedårsaken til at de slutter.

Det trengs gode ledere for å avdekke giftige ledere og deres skadekapasitet. Den største prøven på lederskapet er hvordan du behandler de som ikke kan gjøre deg noen tjenester.

Giftig ledelse er når en leder bruker makt og posisjon for å skade andre i organisasjonen. Slike ledere er farlige og kan forårsake alvorlig skade på organisasjonens helse, prediker John C. Maxwell.

De beste lederne er de mest dedikerte elevene. De er alltid åpne for å lære. De er alltid åpne for å gi tilbakemeldinger og selvfølgelig selvkritikk. Jack Welch.

Giftig ledelse er som et virus. Det smitter raskt og fører til en svekket organisasjon. En god leder fungerer som en antivirusprogramvare for å beskytte organisasjonen mot slike farlige elementer. John Wooden.

Mitt eneste ønske med å ta opp dette er å hjelpe bedriften, som jeg er blitt glad i etter 20 år i deres tjeneste, fra å bli rasert og radbrekket  av de giftige lederne som har fått godt feste i både driftsavdelinger og i konsern. 

Ikke la dere lure av de som er dyktige til å bygge nettverk og snakke for seg, men prøv i stedet å legge merke til hvordan de leder sine mannskaper og hva de virkelig tilfører bedriften av verdi.

Jeg vet det vil gjøre vondt å se sannheten i øynene, men den er tross alt det eneste som kan redde virksomheten før de bare sitter igjen med inkompetanse og puppet on the string-sjefer.

Strass ser bra ut og kan forveksles med ekte vare, men det har ingen verdi.

Strass er fasett-slipte glass-steiner som inneholder inntil 53 prosent blyoksid.

På grunn av sin sterke lys-brytning blir strass mye brukt i den billigere smykkeindustri, særlig til smykkesett og til broderier på aftenkjoler, og brukes også til andre smykker for å illudere diamanter; også i forfalskning-øyemed.

Giftige ledere er strass. De produserer kun falske steiner som på avstand og kort sikt tas for å være ekte, men over tid vil selv tafatte ledere innse at de er blitt lurt til å hylle falske, verdiløse varer.

Da havner en opp med falske avskjeds-hyllester på firmaets Internett-sider og flau smak i munnen når et arbeidsforhold avsluttes.

Alle fortiede sannheter blir giftige. Friedrich Nietzsche.

Ha en gift-fri og herlig helg på vei inn mot julehøytiden.

Umotiverte og illojale ansatte skyldes ofte giftige ledere. Medarbeidere som opponerer mot en giftig leder opplever vanlig vis at lederen blir enda med giftig og destruktiv mot dem; hevngjerrighet. Linda Lai.

Ord er ikke bare ord

I mine utallige ord for fredag har jeg vært innom en mengde ord, det som fasinerer meg mest med dette er hvordan dagligdagse uttrykk på forskjellige språk viser forskjellen på å kunne snakke et språk og det å forstå kulturen bak språket - Kultur og språk er ett.

Ofte må en kjenne en kultur for å tolke hva som blir sagt, og noen ganger trengeren bare å gjette på om det gjelder deg eller andre; som når en sykesøster på morgenrunden i et flere sengers sykerom skal notere noe, trekker et rektaltermometer ut av brystlommen og utbryter: faen, et eller annet rasshull har kulepennen min.

På norsk så sier vi om et hus som har brent ned at det har brent opp.

På spansk sier de mer forståelig at et hus som har brent har brent; una casa que se ha quemado se ha quemado. På engelsk heter det: a house that has burned has burned.

Vi snakker litt vrient her til lands, kanskje forde vi har et språk av så få ord; eller et fattig språk som det kalles.

Snø, sier vi her til lands; og så er vi ferdig med det uten noe  mer beskrivende ord. På Grønland sier de qanik om fallende snø og bytter til aput for å beskrive snø som ligger på bakken.

Sørsamene har også to ord for snø, lopme og moehtege. Lopme brukes for å beskrive finkornet snø, mens moehtege refererer til grovkornet eller hardpakket snø.

Samisk har flere ord for snø som gir detaljerte beskrivelser basert på konsistens, form og andre egenskaper.

Noe som fasinerer meg med språk er hvordan ting som sies må tolkes før det forstås; som ved for eksempelordtak.

Her til lands bruker vi uttrykket - eplet faller ikke langt fra stammen når vi snakker om at holdninger og egenskaper går i arv.

Et koreansk ordtak som handler om nedfall fra trær sier: selv aper faller fra trær. Dette er et ordtak som formidler ideen om at alle, selv eksperter eller erfarne individer, kan gjøre feil eller støte på feil. Den understreker det uunngåelige ved feil og menneskeligheten hos alle individer.

Et annet koreansk ordtak jeg har fanget opp er når noen kritiserer andre med ordene: det er mørkt under lampen. Ordtaket antyder ironien i å overse eller neglisjere noe åpenbart som er rett foran deg. Det fremhever hvordan folk noen ganger ikke klarer å se eller ta opp problemer som er nære og åpenbare.

Under opphold i Sør Korea fikk jeg oppleve hvor viktig det er å ikke miste ansikt i det koreanske samfunnet.

I Sør-Korea kan det å miste ansikt, spesielt i offentlige situasjoner, oppleves som svært flaut. Dette kan inkludere feilgrep i forretningsmessige sammenhenger, sosiale hendelser eller andre situasjoner der ens prestisje eller rykte blir skadet. Ansiktstap er en kulturelt betinget opplevelse som er viktig å unngå i mange østasiatiske samfunn, inkludert i baren Seoul Makgeolli.

En venn av min koreanske svoger  tok av seg genseren sin for å blottlegge sin gode fysikk, men han vippet av seg parykken sin i samme bevegelse. Den landet like godt delvis oppe i gryten med kokene Syabeu Syabeu. Med senket blikk spratt mannen opp, røsket med seg den suppedryppende parykken og strøk på dør uten ett ord; han forsvant som en fis i hamppysjamas som koreanerne da sier. Det er en måte å si at noen forsvinner raskt eller uventet etter en flau hendelse. 

Nå er jeg på vei inn i den evige ferie og får kanskje mulighen tii å bedrive den hobbyen jeg liker best i verden; å se og høre andre kulturer enn min egen.

Å tusle rundt å se nye ting mens en hører på de lokales bruk av ord er opplevelser over alle opplevelser i min verden selv om tolkene ofte sliter med å oversette ting korrekt med mindre de kjenner språket og kulturen på sine fingertupper.

Litt flaks i så måte har jeg som er gift Koreansk, for det er som hun sier: fugler hører ordene som snakkes om dagen, og mus hører ordene som blir snakket om natten. Det antyder at det er forskjellige målgrupper eller individer som er oppmerksomme på forskjellige aspekter ved kommunikasjon. Det innebærer at ord og informasjon kan bli hørt eller tolket av forskjellige grupper avhengig av konteksten eller tidspunktet.

Et amerikansk uttrykk som fasinerer meg er: det er ingen ateister i revehull. Det er en aforisme som brukes for å antyde at tider med ekstrem stress eller frykt kan føre til tro på en høyere makt. I sammenheng med faktisk krigføring har en slik plutselig endring i tro blitt kalt en revehull-konvertering.

Den som virkelig trigget min iver etter å tolke detaljer i spansk språk var general Bartollomeo Krieg som på sin kritiske måte sa at jeg bare kunne litt spansk. Du kan mange spanske ord, men du forstår ikke spansk språk: å forstå ordene er å kjenne språket, men å tolke dem riktig krever innsikt i kulturens hjerte.

Han var min spanske tante Olga, og en ting han sa fra tid til annen var at en ikke skulle henge seg opp i problemer av fare for å miste de minutter og timer som er livet som skjer: barn som gråter suger ikke.

Åpne ørene dine bredt, for hvert ord er en nøkkel til andres verdener.

Tante Olga

De beste samtaler starter med gode lyttere, ikke bare talere.

Ha en god og lyttende helg.

Lytt som om hvert ord kunne være en en østers, for i dem kan skjulte skatter finnes.

Blind leder blind

Lead me, follow me; or get out of my way!

Denne gangen vil jeg evaluere mine 20 år i sivil stilling som beredskapsrådgiver for et stort firma med flere datterselskaper som lå under mitt beredskapsområde.

Spesielt vil jeg fokusere på om det virkelig finnes ekte ledere innen ledelsesapparatet i bedriften; ledere som ikke bare er ledere på strategisk og forretningsmessig nivå, men som også dekker operasjonell og taktisk ledelse; ledere som kan ivareta de menneskelige ressursene de har til rådighet.

En ekte leder er noen som demonstrerer visse kvaliteter, egenskaper og atferd som gjør dem effektive i det å påvirke, veilede og inspirere andre.

Ekte ledere har visjoner, motivasjonsevne og sterk integritet i samsvar med etiske prinsipper og som opprettholder troverdighet og tillit.Videre så evner de å ta raske og kloke beslutninger, ofte i pressede situasjoner.

Ledere er gode lyttere og effektive kommunikatorer. Ekte ledere har stor selvbevissthet og forstår sine egne styrker og svakheter; og er villige til å søke råd og lære for å forbedre seg. De er i stand til å bygge sterke og effektive team, og de støtter medlemmene i å utvikle sine ferdigheter og nå sitt fulle potensial.

Ledelse kan være utfordrende, og ekte ledere er tålmodige i møte med motgang og utfordringer. Ledere er opptatt av å oppnå mål og lede sine mannskaper mot maksimal ytelse og effekt.

Om jeg møtte mange slike ledere i de litt over tjue årene jeg jobbet sivilt er et todelt svar.

Jeg har møtt mange som helhjertet tror at de har ekte lederegenskaper, men som står veldig alene i den troen. Vel, veldig alene sto de i praksis ikke, for de har andre av samme art rundt seg som gjenkjente seg selv i dem og trodde at de sto over for en annen leder. Når ledere velger ut andre ledere ved hjelp av et speilbilde av seg selv så åpner det for at åpenbare svakheter videreføres.

Det de kjente igjen hos seg selv og de andre er folk med ordet leder i tittelen, men som kun var prokastrineriende, selvhøye sjefer; og snaut det. Bland disse var det et skremmende stort antall psykopater og sosiopater; av begge kjønn.

Jeg tviler ikke på at mange av disse virkelig ønsket å være ekte ledere, men de hadde ikke evnen til å gjenkjenne leder-verdiene som må til.

Det som er virkelig skremmende i dette er å måtte bivåne at disse lederkarikaturene støttet seg på skolering i ledelse ved kostbare, private firma hvor foreleserne og instruktørene var av samme klasse og støpning som dem selv; og i beste fall bare suksessfulle strateger og økonomer.

Det er dumt vi ikke kan kjøpe ledere for det de er verdt og selge dem for det de tror de er verdt.
Malcolm Forbes

Et begrep som faller meg i tanke rundt dette med at toppledelse velger sine avdelingsledere ut fra eget speilbilde er: blind leder blind.

Uttrykket blind leder blind brukes for å beskrive en situasjon der en person, eller en leder, forsøker å veilede eller ta ledelse, selv om de selv mangler kunnskap, innsikt, eller kompetanse på det området eller i den situasjonen de prøver å håndtere. Dette uttrykket peker på manglende ledelse eller veiledning fra noen som ikke har tilstrekkelig kompetanse eller innsikt til å lede andre i riktig retning.

I en slik situasjon kan resultatet ofte være kaos, feilgrep eller mislykkede handlinger, siden de som følger lederen også mangler nødvendig informasjon eller kompetanse. Uttrykket understreker viktigheten av å ha kompetente ledere og veiledere i styringsposisjoner, spesielt i situasjoner som krever spesialisert kunnskap eller ekspertise.

Det er viktig å merke seg at uttrykket blind leder blind indikerer en form for inkompetanse eller mangel på kunnskap i ledelsesrollen og ikke nødvendigvis onde hensikter fra lederens side. De er ikke nødvendigvis giftige ledere som går inn for å sabotere, men dette begrepet sparer jeg til en annen dag.

Det er derfor viktig for ledere å være bevisst på sine egne begrensninger og sørge for at de har nødvendig kompetanse eller søker råd og veiledning fra eksperter når det er nødvendig.

Det handler om å bruke og lytte til den fagekspertisen de har rundt seg og stole på de etablerte planverkene og rutinene som er etablert for håndtering av for eksempel beredskapssituasjoner.

Ledelse handler rett og slett om å motivere andre til å yte sitt beste fordi de forstår hvorfor og har ekte lyst til å oppnå målene som er satt.

Sannheten er at det antallet ekte ledere jeg møtte under veis var færre enn forventet, men de var der de også; både ledere som ikke lider av beslutningsvegring og de som er mestre i prokastrineringens uedle kunst. De fleste sikkerhetssjefene jeg har jobbet med har fremstått som gode ledere.

Ett eksempel på inkompetanse i nyere tid, er da jeg møtte opp på min nye arbeidsplass med ordre om å etablere og bygge et robust beredskapssystem for effektiv og trygg håndtering av bedriftens utfordringer; topphendelser.

Motakende leder var tydelig med sin visjon for mitt fagfelt; og ikke minst at jeg skulle legge grunnlag for å bygge en beredskapsorganisasjon for hele bedriften. 

Dessverre ble denne lederen erstattet kort tid etter at jeg begynte, med en som overprøvde enhver faglig beslutning, med tildeling av helt andre og store oppgaver som det var behov for ham å få dekket og dekket; som det å jobbe med ENØK.

For tre år tilbake varslet jeg igjen om behov for å få assistanse og stedfortreder, denne gangen med argument om sviktende helse og alder som tilsa å ta ut pensjon. I det minste burde jeg etter 17 år i bedriften kunne ta ferie uten å måtte respondere på telefoner, e-post og SMS daglig.

Feriekontor eksisterer for mange av oss på samme linje som hjemmekontor i vår bedrift.

Jeg har pedagogisk utdannelse, men det er tydelig at mine evner innen voksenopplæring ikke har vært gode nok for å markedsføre mine behov for støtte og avlastning; ei heller har jeg klart å få frem nytten og verdien av et godt kontinuerligberedskapsarbeid.

Tre år senere, med stadige runder rundt forverret helse, overlast av arbeid, fire måneders akutt sykemelding og behov for ressurser ber jeg for første gang konsernledelsen om hjelp for i det minste å få anledning til å komme på tur med det mest kritiske etterslepet etter sykemeldingen; men det ble avslått tvert.

Den 7. november leverer jeg min oppsigelse; og ble anklaget av enkelte i konsernledelsen for å sette bedriften i knipe ved å si opp med så kort forvarsel!

10 års forvarsel med stadig avrapportering av helsesituasjon og arbeidsutfordringer som er mer enn jeg kan takle med de begrensningene jeg stadig får, er i mine øyne ikke et kort forvarsel; og burde heller ikke bli oppfattet som det av prokastrinering-sjefer.

- Du innehar en kritisk kompetanse som vi ikke kan erstatte på kort sikt!

Mange år med varsling kan ikke påropes å være "på kort sikt". I beste fall kan det unnskyldes med ulv-ulv-effekt om en ser bort fra at jeg i løpet av disse årene er blitt tett innpå 66 år gammel.

Granskning av hvor mange enkeltpersoner som står alene i kritiske kompetansefunksjoner, avdekker raskt et alt for stort antall slike tilfeller og det å ikke gjøre noe med det kvalifiserer dessverre ikke til merkelappen ekte ledelse, men som beslutningsvegring og manglende risikoforståelse.

Jeg er ikke den første i rekken av kritisk funksjon som av helsemessige årsaker må velge å tre av og bak meg kommer det mange i tilsvarende situasjon, så jeg synes veldig synd på de gode lederne som blir stående igjen med krisen som er skapt av liksomlederne; de blinde som leder de blinde.

Ledelse handler ikke om å være sjef. Det handler om å gjøre andre til sjefer i sine egne jobber.
Susan Scott

Den største lederen er ikke nødvendigvis den som gjør de største tingene, men den som får folket sitt til å gjøre de største tingene.

Den største forskjellen mellom sjef og leder går rett og slett på det at sjefen sier GÅ, mens lederen sier LA OSS GÅ.

Å være sjef er uhyrlig lett. Å være leder er mye vanskeligere. Å være sjef gir deg rettigheter, mens det å være leder gir deg plikter; som det å finne veien, gå veien, og viser veien for andre.

Lead me, follow me; or get out of my way!
General George S Patton.

Noen ønsker å lede, andre er villige til å ledes. Begge gruppene er viktig; og begge grupper har det felles at de må være av høy kvalitet. Etter-diltende ansatte og dårlige sjefer har ingen verdi.

Vesensforskjellen mellom en person som ønsker å bli ledet og en person som ønsker å lede ligger i deres grunnleggende preferanser og egenskaper knyttet til ansvar, autoritet, beslutningstaking og ledelse, men det er bare sammen at de kan oppnå noe av kvalitet.

Noen ganger er det viktigere å følge enn å lede, fordi det er i å følge at vi lærer å lede.
Å være villig til å bli ledet er en styrke, ikke en svakhet. 

De som er modige nok til å bli ledet, er ofte de sterkeste, for de har tillit til at de kan tilpasse seg og vokse gjennom veiledning.

Ha en avslappende og oppbyggende helg

Den som ikke kan følge, kan heller ikke lede.
Alexander den store

Ingen å veksle med

I dag er siste gang "Ord for fredag" kommer i både e-post og blogg versjon, heretter finnes disse betraktninger kun i denne bloggen.

De siste tjue årene av mitt yrkesliv har jeg løpt en arbeidsmessig maraton-stafett uten støtteapparat; og hvor jeg har måttet veksle med meg selv hver gang; både på natt-etappene, hverdagsetappene, helgeetappene og ferie-etappene.

Min innsats på stafettbanen har ikke hatt verdi nok til å få tildelt et støtteapparat, men mange frivillige har støttet meg med dytt i ryggen, væske og næring underveis i løpet; og ikke minst motivert meg til å stå på.

Disse menneskene skylder jeg mye.

For å være ærlig så har jeg fått jevnlig sekundering fra løpsledelsen: bra jobbet. Stå på. Du bryter arbeidsmiljøloven så du må senke farten!

Vel? Så for faen gi meg noen å veksle med da!

Dessverre måtte jeg i år bryte løpet rett før målstreken; det var rett og slett ikke mere krefter, støtte og motivasjon igjen i meg til å løpe løpet helt ut. Kreftene til å kjempe videre har tatt slutt.

Støtteapparatet er viktig for idrettsutøvere av flere grunner, og det spiller en avgjørende rolle for deres suksess og velvære. Samlet sett gir et sterkt støtteapparat idrettsutøvere muligheten til å utvikle seg på flere nivåer, håndtere utfordringer og oppnå sitt fulle potensiale innenfor sin idrett.

Det jeg har måttet lære meg er at jeg kunne og måtte skape meg min suksess på egenhånd, uten noen form for tilstedeværende støtteapparat.

Gjennom levde år som sivilist, og som soldat, har jeg fått tildelt en rekke sitater som har gitt meg inspirasjon og minnet meg på styrken som kan bli avdekket i en person når man står overfor utfordringer.

Skolesjef for KNM Tordenskiold, kommandør Otto Almrost på Orlogsstasjon Haakonsvern hadde sannhetens visdom gjennom ordene: motvind tester styrken til et seil, og karakteren til en person.

Det jeg i hvert fall vet er at det finnes løsninger på alle utfordringer, for som tante Olga sa:
  i motvind lærer ørnen å fly høyere.

Som gammel, utgått sjøulk fra den Norske Marine er jeg vant med å sette hånden som skygge over øynene og skue etter land. På denne siste arbeidsreisen, hvor kontinuitetsplanlegging er det jeg har arbeidet med, ser jeg fortsatt ikke noe land; eller noen som kommer om bord og overtar min kommando på broen.

Det som kan holde dette skipet flytende er de mannskapene jeg har trent og øvd gjennom årene; og ikke minst om de er villige til å fortsette det arbeidet de uansett ikke er satt til å gjøre.

For meg er det bare å forlate skuta og gå i livbåten med en siste salutt til de kollegaene jeg forlater; med et siste håp om at hovedbasen på land stikker ut tydelig kurs for dem om bord i beredskaps-skuta slik at de ikke grunnstøter i ukjent farvann på grunn av dårlige planer.

I det minste er det et lite håp om at toktsjefene har forstått at beredskap ikke er et skip en kan legge i tørr-dokk etter vel gjennomført tokt. Toktet har ingen ende.

Mitt råd til de som må fortsette å stå i stormen: ikke la motvindene blåse ut lyset i hjertet ditt. La det heller flamme opp som en ildstorm.

Nå trer jeg ut av rekkene med en ærlig og lang salutt til mine gode kollegaer og samarbeidspartnere; de som har vist at de har skjønt samvirke og samhandlings-prinsippet for beredskap.

Ha en god og ulykkesfri helg

Å være optimistisk handler ikke bare om å se glasset som halvfullt, men å være takknemlig for at det er et glass der i det hele tatt. Tante Olga.