Ord er ikke bare ord

I mine utallige ord for fredag har jeg vært innom en mengde ord, det som fasinerer meg mest med dette er hvordan dagligdagse uttrykk på forskjellige språk viser forskjellen på å kunne snakke et språk og det å forstå kulturen bak språket - Kultur og språk er ett.

Ofte må en kjenne en kultur for å tolke hva som blir sagt, og noen ganger trengeren bare å gjette på om det gjelder deg eller andre; som når en sykesøster på morgenrunden i et flere sengers sykerom skal notere noe, trekker et rektaltermometer ut av brystlommen og utbryter: faen, et eller annet rasshull har kulepennen min.

På norsk så sier vi om et hus som har brent ned at det har brent opp.

På spansk sier de mer forståelig at et hus som har brent har brent; una casa que se ha quemado se ha quemado. På engelsk heter det: a house that has burned has burned.

Vi snakker litt vrient her til lands, kanskje forde vi har et språk av så få ord; eller et fattig språk som det kalles.

Snø, sier vi her til lands; og så er vi ferdig med det uten noe  mer beskrivende ord. På Grønland sier de qanik om fallende snø og bytter til aput for å beskrive snø som ligger på bakken.

Sørsamene har også to ord for snø, lopme og moehtege. Lopme brukes for å beskrive finkornet snø, mens moehtege refererer til grovkornet eller hardpakket snø.

Samisk har flere ord for snø som gir detaljerte beskrivelser basert på konsistens, form og andre egenskaper.

Noe som fasinerer meg med språk er hvordan ting som sies må tolkes før det forstås; som ved for eksempelordtak.

Her til lands bruker vi uttrykket - eplet faller ikke langt fra stammen når vi snakker om at holdninger og egenskaper går i arv.

Et koreansk ordtak som handler om nedfall fra trær sier: selv aper faller fra trær. Dette er et ordtak som formidler ideen om at alle, selv eksperter eller erfarne individer, kan gjøre feil eller støte på feil. Den understreker det uunngåelige ved feil og menneskeligheten hos alle individer.

Et annet koreansk ordtak jeg har fanget opp er når noen kritiserer andre med ordene: det er mørkt under lampen. Ordtaket antyder ironien i å overse eller neglisjere noe åpenbart som er rett foran deg. Det fremhever hvordan folk noen ganger ikke klarer å se eller ta opp problemer som er nære og åpenbare.

Under opphold i Sør Korea fikk jeg oppleve hvor viktig det er å ikke miste ansikt i det koreanske samfunnet.

I Sør-Korea kan det å miste ansikt, spesielt i offentlige situasjoner, oppleves som svært flaut. Dette kan inkludere feilgrep i forretningsmessige sammenhenger, sosiale hendelser eller andre situasjoner der ens prestisje eller rykte blir skadet. Ansiktstap er en kulturelt betinget opplevelse som er viktig å unngå i mange østasiatiske samfunn, inkludert i baren Seoul Makgeolli.

En venn av min koreanske svoger  tok av seg genseren sin for å blottlegge sin gode fysikk, men han vippet av seg parykken sin i samme bevegelse. Den landet like godt delvis oppe i gryten med kokene Syabeu Syabeu. Med senket blikk spratt mannen opp, røsket med seg den suppedryppende parykken og strøk på dør uten ett ord; han forsvant som en fis i hamppysjamas som koreanerne da sier. Det er en måte å si at noen forsvinner raskt eller uventet etter en flau hendelse. 

Nå er jeg på vei inn i den evige ferie og får kanskje mulighen tii å bedrive den hobbyen jeg liker best i verden; å se og høre andre kulturer enn min egen.

Å tusle rundt å se nye ting mens en hører på de lokales bruk av ord er opplevelser over alle opplevelser i min verden selv om tolkene ofte sliter med å oversette ting korrekt med mindre de kjenner språket og kulturen på sine fingertupper.

Litt flaks i så måte har jeg som er gift Koreansk, for det er som hun sier: fugler hører ordene som snakkes om dagen, og mus hører ordene som blir snakket om natten. Det antyder at det er forskjellige målgrupper eller individer som er oppmerksomme på forskjellige aspekter ved kommunikasjon. Det innebærer at ord og informasjon kan bli hørt eller tolket av forskjellige grupper avhengig av konteksten eller tidspunktet.

Et amerikansk uttrykk som fasinerer meg er: det er ingen ateister i revehull. Det er en aforisme som brukes for å antyde at tider med ekstrem stress eller frykt kan føre til tro på en høyere makt. I sammenheng med faktisk krigføring har en slik plutselig endring i tro blitt kalt en revehull-konvertering.

Den som virkelig trigget min iver etter å tolke detaljer i spansk språk var general Bartollomeo Krieg som på sin kritiske måte sa at jeg bare kunne litt spansk. Du kan mange spanske ord, men du forstår ikke spansk språk: å forstå ordene er å kjenne språket, men å tolke dem riktig krever innsikt i kulturens hjerte.

Han var min spanske tante Olga, og en ting han sa fra tid til annen var at en ikke skulle henge seg opp i problemer av fare for å miste de minutter og timer som er livet som skjer: barn som gråter suger ikke.

Åpne ørene dine bredt, for hvert ord er en nøkkel til andres verdener.

Tante Olga

De beste samtaler starter med gode lyttere, ikke bare talere.

Ha en god og lyttende helg.

Lytt som om hvert ord kunne være en en østers, for i dem kan skjulte skatter finnes.