Mental støtte

En gang jeg var frustrert over at en jente valgte Odd i stedet for meg til å holde hender i friminuttet på barneskolen fant jeg det lurt å endre utseende for bedre å tekkes jenter.

Der begikk jeg så en kjemperbrøler ved å ty til min fars frisørkunnskaper og kreative arbeid med manuell klippemaskin. Han barberte jo alle naboenes nakker, så min tro på far som dyktig håndarbeider var stor.

Han kastet seg over oppgaven med meg sittende på en rød krakk i hagen, og med mors voksduk drapert over forkroppen. Det var bare tærne som stakk ut i bunnen av voksduken.

Det tok sin tid før far til slutt trakk frem barberspeilet sitt og avduket sitt mesterverk; bolleklipp fra 1930-tallet med barbert hud i nakken og til over ørene; og med en høyballe på toppen av issen.

Jeg så ut som en halvt vissen skogsopp på en trestamme med et par paraboltallerkener av flaggermus-ører; og brast ut i fortvilet raseri med tåreblanke øyne.

Så begikk jeg dagens andre brøler og søkte trøst hos han søster Olga som var hos oss på søndagsbesøk. Hun skjøv meg bort fra seg, så med strengt inn i øynene og sa: ikke skyld på speilet for at dú er stygg.

Jeg var allerede den gang en praktisk gutt som var vant med å klare meg selv, så jeg tyvlånte fars manuelle klippemaskin for å gjennomføre opprettende selvklipp nede på utedoen ved grisebingen.

Litt skeivhet her og litt hakkete der ble justert inntil jeg var skolens første bærer av veldig kort piggsveis; og i ukevis gikk under tilnavnet Piggsvinet.

Men på jentefronten ble ting annerledes.
Før overså de meg totalt, men nå lo de meg rett opp i trynet.

Men å klå på meg skulle de. Jentehender av alle aldre var stadig å finne skliende over issen min både i skoletimene og i friminuttene mens de lattermildt hylte: det stikker som en tistel.

Skolens virkelige midtpunkt, Lene, som så ut som en rødhåret utgave av den ulmende poppstjernen Inger Lise Andersen, senere Rypdal, ba meg med seg hjem for å høre på plater; hun manglet grammofonstift sa hun og trengte mitt nærvær som stifte-lager.

Far såret meg ubetenksomt den søndagen i sin tro på at han også kunne skaffe seg en frisør-karriere, og tante Olga knuste meg innvendig med sine ærlige betraktninger; selv når jeg tyvtittet i badespeilet og så at hun hadde rett.

Like vel var det hun som reddet dagene fremover ved å dukke opp med en olivengrønn, militær skyggelue hvor det var festet et kronestykke fra 1950 med hull i fronten av luen.

En krone var mye penger for en guttunge den gangen en karamell kostet fem øre, og selv om jeg bare kunne vise frem min rikdom så var den luen så kjær at jeg ønsket å slutte og vokse da jeg skjønte at hodeskallen vokste ut av den. I tillegg var den dyr-kjøpt via bolleklipp til barbis.

Tante Olga var en kvinne som snakket rett fra levra og hadde en brutal evne til å si ting som de var for å forberede oss som ble offer for hennes ord om at Ibsens livsløgn kun var en tåpelig livsløgn.

Hun forberedte meg på det virkelige livet, og det å klare meg gjennom livet med de mangler jeg hadde; og hun klarte jobben.

Sannhet kan oppleves som sårende fordi den noen ganger avslører uønskede eller ubehagelige fakta.
Den kan konfrontere oss med våre feil, mangler eller situasjoner vi helst vil unngå.

Sannheten kan også utfordre våre egne oppfatninger eller forventninger, noe som kan være vanskelig å håndtere.

Samtidig kan sannheten være oppbyggende fordi den gir oss muligheten til å lære, vokse og forbedre oss selv.

Ved å konfrontere virkeligheten kan vi ta ansvar for våre handlinger, rette opp feil og utvikle oss som individer. Sannhet kan gi klarhet, forståelse og grunnlag for konstruktiv endring.

Selv om sannheten noen ganger kan være vanskelig å akseptere, kan den også være kilden til personlig vekst, styrke og forbedring i lengden.

Å håndtere sannheten på en konstruktiv måte, enten det er å akseptere den eller gjøre endringer basert på den, er en viktig del av personlig utvikling.

Ved overlevering av skygge-lua liret tante Olga av seg et lite plaster på såret ved å forklare meg at selv stygge gryter kan få lokk, og at det var mange lokk der ute som ville se forbi mitt utseende og tiltrekkes av mitt vesen; om jeg bare bygde det riktig rådet hun meg.

Uttrykket selv stygge gryter kan få lokk refererer generelt til ideen om at selv personer med lite attraktivt utseende kan tiltrekke seg eller oppnå oppmerksomhet fra andre.

Dette uttrykket brukes ironisk eller humoristisk for å peke på at selv om noen har negative trekk eller mangler, kan de likevel finne noen som er villige til å være sammen med dem eller støtte dem.

Det antyder at attraktivitet ikke bare er basert på ytre skjønnhet eller positive egenskaper, men kan også involvere andre faktorer som personlighet, sjarm, eller andre kvaliteter som tiltrekker andre.

Du får lære deg å leve på sjarmen, avsluttet min tante i overrekkelses-seremonien; og forklarte med Albert Camus sine ord: sjarm er en måte å få "ja" uten å stille et spørsmål.

Å leve på sjarmen refererer vanligvis til en person som bruker sin appell, tiltrekningskraft eller evne til å overbevise for å navigere gjennom livet eller oppnå suksess, ofte uten å måtte stole på substansielle kvaliteter eller prestasjoner.

En person som lever på sjarmen er ofte dyktig til å tiltrekke seg andres oppmerksomhet, sympati eller støtte gjennom en sjarmerende personlighet, fremtoning eller kommunikasjonsevner.

Mens sjarm i seg selv kan være en positiv kvalitet, kan å leve på sjarmen også ha en sekundær betydning av manglende dybde eller substans.

Personen kan unngå ansvar, forpliktelser eller konsekvenser ved å stole på sin appell og evne til å overbevise andre i stedet for å levere på et mer praktisk eller substansielt nivå.

Akkurat det siste lærte jeg å styre unna; tror jeg.

Senere i livet var jeg hjemme hos tante Olga og presenterte en jente jeg hadde et godt forhold til, hun som ble min datters mor etter hvert; og da viste det seg at min gamle tante på ingen måte hadde glemt sine spydige ord: sjarm er det som gjør at andre føler seg bra med deg, selv når de ikke for det dypeste i sitt hjerte forstår hvorfor. 

Ha en sjarmerende god helg.

Å leve på sjarmen er som å ri på en bølge - det kan være gøy for en stund, men til slutt må du lære å svømme.

Tabber har skapt meg

Tilsynelatende var den kopulasjonen som gikk fore seg ett eller annet sted i Norge mellom et eksemplar av den kvinnelige og mannlige delen av befolkningen i 1957, og som ble til meg, en lite gjennomtenkt handling; sett fra deres side. Dessuten var de vel som pattedyr flest der bare tre prosent holder sammen.

Mulig de begge var løse fugler, som ikke fulgte fuglenes vanlige tilnærming der nitti peosent holder sammen i par.

Med andre ord startet livet mitt ved en dårlig kalkulert handling mellom to mennesker som ikke ønsket min tilstedeværelse; en stor tabbe.

Dolly Parton sa i 2014: jeg har små føtter, for intet vokser i skyggen.

I selv-ironiens ånd skal hun også ha uttalt til en journalist samme år: jeg var den første kvinnen som brente sin BH. Det tok brannvesenet fire dager å slukke den.

Ekte selv-ironi refererer til evnen til å le av seg selv, anerkjenne ens egne feil eller særheter uten å føle seg truet eller fornærmet. 

Det innebærer å ha en sunn og avslappet holdning til ens egne svakheter, feil eller rare sider. 

Selv-ironi er en positiv karaktertrekk som viser modenhet, ydmykhet og evnen til å se humor i ens egne handlinger eller egenskaper.

Mennesker som praktiserer ekte selv-ironi er ofte i stand til å håndtere kritikk og latter, både fra seg selv og andre, uten å ta det personlig. 

Dette skaper et miljø der humor og gjensidig forståelse blomstrer, og det kan bidra til å bygge sterke relasjoner og redusere spenninger. 

Selv-ironi er ikke å undervurdere seg selv, men heller å omfavne ens egen menneskelighet og åpne for læring og vekst.

Noen egenskaper som ofte går igjen hos mennesker med høy grad av selvironi.  Mennesker med høy selv-ironi er ofte åpne for å lære av egne erfaringer. 

De ser på feil som muligheter for vekst og forbedring, og de tar gjerne til seg konstruktiv kritikk.

Selvironiske individer har vanligvis en god forståelse av sine egne følelser og er i stand til å håndtere dem på en sunn måte. Dette gjør dem mer tilpasningsdyktige og robuste.

Du blir voksen den dagen du ler din første gode latter av deg selv.
Ethel Barrymore.

Selv-ironiske folk har også en tendens til å være gode i sosiale situasjoner, da de ikke tar seg selv for alvorlig og kan bygge humoristiske bånd med andre. 

Dette kan bidra til sterke relasjoner, og folk med høy grad av selv-ironi kan håndtere stress og press bedre, delvis fordi de har evnen til å se lysere sider av utfordrende situasjoner.

Det motsatte av selv-ironi er typisk manglende evne eller vilje til å le av seg selv eller anerkjenne egne feil. 

Dette kan manifestere seg som en overdreven alvorlig holdning til seg selv, mangel på evne til å se humor i egne handlinger eller en tendens til å føle seg truet eller fornærmet av kritikk.

En person som mangler selv-ironi kan være mer tilbøyelig til å ta seg selv svært alvorlig, være defensiv når det kommer til feil eller mangler, og unngå å delta i humoristiske selvkritiske situasjoner. 

Dette kan noen ganger skyldes lav selvtillit, narsissisme og frykt for å virke sårbare.

Bare de sinnssyke tar seg selv helt alvorlig.
Max Beerbohm.

Jeg kan kjenne meg litt igjen i ett av tingene Dolly Perton lirte av seg: hvis jeg skulle gjenfødes skulle det være som en feit gris - så jeg kunne spise så mye jeg ville.
Jeg er der nå.

Jeg har stor sans for livets ironi, den går som en rød tråd gjennom tilværelsen.

Alt blir annerledes enn du hadde tenkt deg.
Ebba Haslund.

Jeg har en pedagogisk høyskoleutdanning, men trass i det så lærte jeg tidlig at selv-ironi er et stekt, pedagogisk verktøy om det brukes riktig og du er observant på hvordan mottakerne reagerer på det.

Selv-ironi fra instruktøren bidrar til å skape en avslappet og positiv atmosfære. Dette vil føre til økt aspirantengasjement og trivsel, selv i det militære.

Ved å vise at instruktøren også kan le av seg selv, vil  det bidra til å bygge en positiv relasjon mellom instruktør og og aspirant. Dette vil skape et miljø der aspirantene føler seg mer komfortable med å delta og stille spørsmål.

Selv-ironi er et kraftig verktøy for å vise at det er helt greit å gjøre feil. Dette oppmuntrer aspirantene til å være åpne for å prøve nye ting, utforske og lære av sine feil. 

Ved å bruke selv-ironi vil instruktøren gjøre komplekse eller tørre emner mer tilgjengelige og underholdende for aspirantene.

Selv-ironi vil beviselig bidra til å redusere prestasjonsangst ved å skape et miljø der det er akseptabelt å ikke være perfekt. Dette igjen vil øke aspirantenes selvtillit og motivasjon.

En leken og selvironisk tilnærming til skolering vil stimulere kreativiteten blant elevene. Dette oppmuntrer til å tenke utenfor boksen og utforske nye ideer.

Så: Lenge leve selv-ironi; og død over skolesjefen som kritiserte latter fra undervisningsrommet på sjøkrigsskolen!

En leder må kunne le av seg selv i andres nærvær.
Anne Carine Tanum.

Ha en god, selv-oppdragende helg

Hvis vi ikke lærer å le av våre problemer, vil vi ikke ha noe å le av når vi blir eldre.
Edgar Watson Howe.

Jeg ler hver dag og har plenty av ting å le av i fremtiden.

Unormal; jeg?

I ulike sammenhenger har jeg gjennom hele livet fra tid til annen fått høre grader av: du er faen ikke normal!

I medisinsk sammenheng brukes ofte termer som gjennomsnittlig eller typisk for å beskrive egenskaper hos en person; aldri begrepet normal person. I seriøs, faglig eller vitenskapelig sammenheng finner en ikke begrepet normal person.

I generell forstand refererer det til noe som er vanlig, gjennomsnittlig eller i samsvar med det som oppfattes som normen innenfor en bestemt gruppe eller samfunn. I Forsvaret har de en rangering i rekruttiden som heter -norm-, noe som tilsier at rekutten ligger på snittettesultat.

Ok tenker jeg da; kanskje de mener at jeg ikke er som gjennomsnittet.

Begrepet gjennomsnitts-person refererer til en hypotetisk person som besitter egenskaper eller karakteristikker som er representative for den midterste eller typiske personen i en bestemt gruppe, samfunn eller befolkning. 

Dette konseptet brukes ofte for å generalisere eller beskrive egenskaper som er vanlige innenfor en spesifikk kontekst.

 
Forskning innen psykologi, sosiologi og antropologi har utforsket begreper knyttet til gjennomsnitts-mennesket og forsøkt å identifisere generelle trekk eller karakteristikker som kan være representative for store grupper. 

Slike studier har ofte fokusert på aspekter som kognitive evner, atferdsmønstre, emosjonelle reaksjoner og fysiske egenskaper.

Generelt sett har forskning som søker å definere eller beskrive en gjennomsnitts-person ofte blitt møtt med kompleksiteter og diskusjoner rundt representativitet og generalisering.

En stor amerikansk studie tok for seg 100 000 menn og kvinner og fant et snitt som beskrev en gjennomsnittlig, amerikansk familie. Gjennomgangen tok hensyn til hjem, jobb, økonomi, antall barn og religion.

Så brukte de dette snittet og søkte i alt de hadde av registreringer i USA å se hvor mange som matchet gjennomsnittsfamilien i studiet.

De fant -0- familier som matchet gjennomsnitts-familien helt.

Så hvorfor hører jeg da at: du er faen ikke normal!

Jeg vet at jeg er merkelig sosial som tante Olga definerte meg; hverken helt ekstrovert eller helt introvert.

Jeg vet også at jeg hverken tenker, oppfører eller lever som folk flest i det miljøet jeg jobber i, men jeg har flere i mitt bekjentskap som har de samme unormaliteter som meg; om dog ikke alle de samme sær-egenskapene mine samlet i en og samme person.

Det er mange av oss i landet som går rundt i klær fra Forsvarets overskuddslager og synes det kler vår personlighet.

Av disse er det mange høyreradikale og nynazister, men de idiotene identifisere ikke det samme som meg.

Vi er noen i Norge som har ytterst minimale krav til boplass så lenge det dekker minimumsbehovene til tak over hodet, privatliv og et sengeleie; og vi er mange som tåler det å fryse og svette i heimen; så mange at det roter til gjennomsnittsberegningene.

Jeg er ikke en gang unormal når det gjelder å ha høy arbeidsmoral, stå-på-evne og gjør annerledes prioritering av fritid enn storparten av befolkningen. 

Vi er mange av den typen på min arbeidsplass alene.

Selv om du føler deg unormal, er det alltid en arena hvor du er normal.
Siri Meyer

Jeg var kanskje mer normal og gjennomsnittlig de tiårene jeg jobbet i det norske og det spanske forsvaret, men bare litt. 

Selv der fikk jeg høre at: du er faen ikke normal!

Ikke en gang kroppen min er normal eller gjennomsnittlig, men når det gjelder fedme så er det stadig større prosent av befolkningen i landet som tar opp jakten på min BMI; har jeg lest

Jeg er ikke normal og langt fra gjennomsnittlig; men det er ikke du heller!

Ingen er normale. Normalitet er en absurd idé.
Diane Keaton

Ha en unormal og over snittet bra helg

Problemet er at vi aldri har klart å diagnostisere normalitet, den er altfor mangeartet. Professor emeritus Svenn Torgersen, PSI sin uttalelse i forbindelse med rettsaken etter tragedien 22. juli 2011.

Plikt = Å GJØRE

 

Seg selv nærmest

Jeg visste tidlig hva jeg ville bli i livet og gikk målrettet inn for å komme inn i mine drømmers karriere.

Dessverre så nevnte jeg min drøm om å bli elitesoldat under vann for min brutalt fritt-snakkende tante Olga.

Da sa hun ordene "dø om så det gjelder" som forekommer i diktet Nordmannen av Rudolf Nilsen - Er du virkelig villig til det?

Så la hun til: Å være mann for sin uniform handler ikke bare om hvordan du ser ut, men om hvordan du oppfører deg, med integritet, ansvar og respekt; og med viljen til å dø om så det gjelder.

Hun forklarte meg hva forventningen til mine valg var uten å legge en finger imellom, To die if necessary.

Dette uttrykket antyder villighet til å ofre sitt liv for noe av stor betydning eller viktighet. Det reflekterer en sterkt forpliktet holdning mot en sak eller et mål.

Olgas ord fulgte meg gjennom årene og har vært årsak til mange våkenetter i dype tanker rundt om jeg faktisk ville la forpliktelsene gå foran egen sikkerhet; inntil jeg første gang fikk bevis på at det ikke bare var ord, men handling som svarte ut dette for meg.

Det var ikke lenger uniformen og tittelen som ble den videre motivasjonen, men det at jeg faktisk visste at jeg var villig til å dø om så det gjaldt.

Det var en idiotisk tabbe av førstestyrmannen som førte til at cruiseskipet Costa Concordia grunnstøtte og veltet, sa kaptein Francesco Schettino under rettssaken i 2015.

Schettino nektet for å ha forlatt skipet og overlatt passasjerer og mannskap til seg selv.

Han sier han ramlet ned i en livbåt da cruiseskipet krenget og skal ha blitt værende på land for å koordinere redningsaksjonen som kostet 32 liv derfra. Han ble dømt av retten og fordømt av folket.

Kaptein Lee Joon-sok på fergen Sewol rømte skuta si og lot over 300 personer i stikken i havet utenfor Seoul i 2014.

Det var 475 mennesker om bord i ferja da den gikk ned. Om lag 340 av disse var elever og lærere ved en videregående skole i Ansan.

Fra alarmen gikk og til ferja sank gikk det om lag 40 minutter, men i stedet for å forsøke å evakuere ferja ba besetningen passasjerene om å bli værende på lugarene. Samtidig forteller vitner at kapteinen selv forlot det synkende skipet – samtidig som passasjerer fikk beskjed over høyttaleranlegget om å bli værende der de var. 268 ungdommer døde. Han ble dømt og mistet ansikt, noe som er skjebne verre enn døden i Sør Korea.

Ansvar er det motsatte av skam. Lars Saabye Christensen.

De uniformerte mannskapenes prioritering av egen sikkerhet mens andre ble drept på Utøya, i Kongsberg og i Oslo skal jeg ikke rippe opp i.

Uttrykket -hver mann er seg selv nærmest- reflekterer ideen om at enkeltpersoner vanligvis prioriterer sine egne interesser og velferd over andres.

Det betyr at folk generelt sett er selvopptatte eller egoistiske når det kommer til å ta beslutninger og handle i sitt eget beste.

Dette uttrykket kan også antyde at det er en naturlig tendens for enkeltpersoner å ivareta sine egne behov først før de tar hensyn til andres interesser.

Tradisjonen med at kapteinen skal være den siste som forlater skipet, også kjent som -kvinnen og barna først- har historiske røtter og prinsipper knyttet til ansvar og lederskap.

En av grunnene til at kapteinen forventes å være den siste som forlater skipet, er at de har ansvar for mannskapet og passasjerene ombord.

Kapteinen skal lede evakueringen og sørge for at alle andre har fått muligheten til å forlate skipet før de selv går av.

Dette prinsippet er også en del av sjømanns-tradisjoner og maritime koder, hvor kapteinen anses som den øverste ansvarlige for sikkerheten og skipets skjebne.

Tradisjonen med å være den siste som forlater skipet kan fortsatt symbolisere ansvar og lederskap.

Å være -mann for sin uniform- refererer vanligvis til ideen om å oppføre seg på en måte som er ærerik og verdig, i tråd med de forventningene og kravene som er knyttet til en bestemt rolle eller stilling.

Dette uttrykket er ofte assosiert med yrker eller posisjoner som krever ansvar, integritet og respekt for regler og etiske standarder.

For eksempel, i forsvaret eller i politiet, kan en person som er mann for sin uniform forventes å opprettholde profesjonalitet, handle med integritet og utføre oppgavene sine i tråd med etiske retningslinjer.

Det handler om å hedre uniformen og det ansvar den representerer gjennom ens handlinger og oppførsel.

Å ha respekt for uniformen betyr å anerkjenne og opptre på en måte som er verdig og ærer den rollen eller posisjonen som uniformen representerer.

Dette gjelder spesielt for yrker som bruker uniformer, som politi, militæret eller andre offentlige tjenesteyrker, men det gjelder for alle som har takket ja til stort ansvar; en usynlig uniform med en tittel og en stillingsbeskrivelses del om forventninger til den som bekler stillingen.

Respekten for uniformen innebærer vanligvis å følge etiske retningslinjer, opprettholde profesjonalitet, og opptre på en måte som reflekterer positivt på den organisasjonen eller tjenesten man representerer.

Det handler om å forstå at uniformen symboliserer et visst ansvar, myndighet eller tjeneste, og å opptre i samsvar med de forventningene og standardene som er knyttet til den rollen.

Den som ikke får informasjon, kan ikke ta ansvar. Den som får informasjon, kan ikke unngå å ta ansvar. Jan Carlzon.

Når det blir sagt at du gjerne kan kle deg i uniform med gullknapper, men da må du også ta ansvaret uniformen bringer med seg, betyr det at hvis du ønsker å inneha en viss posisjon eller status, må du også være villig til å påta deg de pliktene, ansvar og forventninger som følger med denne posisjonen.

Uniformen med gullknapper kan symbolisere en høy rang, autoritet eller prestisje. Å ta ansvar for uniformen innebærer å utføre oppgavene knyttet til posisjonen på en ansvarlig og profesjonell måte, følge etiske retningslinjer og representere den organisasjonen eller tjenesten på en verdig måte.

Det handler om å være klar over at statusen og fordelene som følger med posisjonen også kommer med forpliktelser og forventninger.

Loven og etiske retningslinjer varierer, men i mange tilfeller forventes det at politimenn og soldater prioriterer sine forpliktelser over sin egen sikkerhet.

Dette prinsippet er ofte en del av yrkesetikken innen beredskap, sikkerhets- og forsvarstjenester.

For eksempel kan politi og soldater være forpliktet til å beskytte samfunnet og landet, selv om det innebærer risiko for deres egen sikkerhet.

Dette er basert på prinsippet om tjeneste for fellesskapet og er en del av profesjonaliteten som forventes i slike yrker.

Likevel er det også viktig å påpeke at det er situasjonsavhengig, og det er grenser for hva som kan forventes av en person.

Det er nødvendig å vurdere konteksten, risikoen involvert og de konkrete omstendighetene før man kan fastslå hva som er rimelig å forvente av en politimann eller en soldat i en gitt situasjon; noe som må fremkomme i den informasjonen disse mannskapene får før de tiltrer sin stilling.

I konteksten -roller forplikter- illustrerer historiene om Costa Concordia, Sewol, og prinsippene om -å være mann for sin uniform- hvordan spesifikke posisjoner, som kapteiner og uniformerte tjenestemenn, innebærer forpliktelser og ansvar.

Disse rollene forventes å ivareta sikkerheten og interesser over andres, og uttrykket understreker nødvendigheten av å ta ansvar for konsekvensene av ens handlinger i samsvar med den rollen man innehar.

Det er få genier blant oss. Og profeter bør man passe seg for. Samfunnet bygges av selvstendige og modne mennesker som tar ansvar. Anne Enger.

Ha en god og ansvarsfullt gjennomført helg

Forsøk å gjøre din plikt, så blir du snart klar over hva du er verd. Johann Wolfgang von Goethe.