Jonas Gahr Støre anklages for å ikke stikke fingeren i jorda. Han svarer med at det er bedre enn å ha hodet i sanden. Bjørn Haugan. Journalist VG. 02.12.2024.
Å stikke fingeren i jorden er et uttrykk som betyr å undersøke nærmere, finne ut hvordan noe faktisk er, eller konfrontere virkeligheten.
Det er som å få en direkte, praktisk erfaring med noe for å få en bedre forståelse.
Dette med å stikke fingeren i jorden er et uttrykk som oppfordrer oss til å være realistiske, undersøke nærmere og konfrontere virkeligheten.
Å stikke hodet i sanden er et uttrykk som betyr å unngå å møte et problem eller en vanskelig situasjon ved å ignorere det eller late som om det ikke finnes.
Det er som å gjemme seg for problemer, i håp om at de vil forsvinne av seg selv.
Hvorfor det er så mye bedre å IKKE ta en realismesjekk, undersøke nærmere og konfrontere virkeligheten enn det er å ignorere problemer og late som om det ikke finnes i håp om at de vil forsvinne av seg selv?
Er det kanskje slik at høy intelligens er et handikap for en ledende politiker? Allan Fagerstrøm.
Noen er rett og slett spesialister på å snakke seg selv ned på en ubevisst måte.
Å snakke seg selv ned betyr å ha en negativ og kritisk indre dialog med seg selv.
Det er som å ha en liten stemme inne i hodet som stadig påpeker dine feil, mangler og usikkerheter.
Denne indre kritikeren kan være veldig streng og ubarmhjertig, og føre til at man føler seg mindre verdifull og kapabel.
Men så er det disse som snakker seg selv ned over for andre bare ved å åpne munnen og prøve å være smarte eller humoristiske; som overnevnte person.
Det er en fin nyanse mellom det å være selvironisk og det å snakke seg selv ned.
Begge handler om å reflektere over seg selv, men med svært ulike effekter.
Selvironi er evnen til å le av seg selv og sine egne feil.
Selvironien viser at man har en god dose selvinnsikt og ikke tar seg selv altfor høytidelig.
Å snakke seg selv ned er en mer negativ form for selvrefleksjon.
Men så finnes det en tredje variant; å snakke seg selv dum.
Å si at man snakker seg selv dum er nært beslektet med det gamle ordtaket om å holde kjeft for å unngå å avsløre sin egen uvitenhet.
Å stikke fingeren i jorden, selv om du føler at du røper uvitenhet ved å gjøre det, er med andre ord viktig, for det forebygger dumhet; eller som ordtaket sier det så mye bedre: Det er bedre å stille et dumt spørsmål enn å gå rundt med en dum tanke.
Jeg kunne ha skrevet noe veldig smart akkurat nå, men jeg valgte å holde det inne for å bevare illusjonen om at jeg vet hva jeg snakker om.
Kunnskap er makt, men uvitenhet er lykke. Derfor smilte jeg og nikker når andre snakket.
Jeg har lært at det er bedre å lytte enn å snakke, men dessverre lærte jeg ikke å slutte og tenke: og skrev tankene ned og publisere dem.
Jeg lot meg frustrere av følelsen av det å nesten vite svaret på alt, men ikke helt. Jeg er en walking Wikipedia, men med en ekstremt dårlig internettforbindelse.
Jeg hadde selvironisk erkjennelse av at jeg ofte bygger meg teoretiske luftslott på et grunnlag av begrenset informasjon og i ren og skjær dumhet.
Jeg har rett og slett en teori om alt, men ingen bevis, så det er derfor kaller jeg dem teorier; og prøver å komme unna med det.
Faktisk var jeg ekspert på å finne sammenhenger som ingen andre så; forde sammenhengene ikke var der.
Det kalles visst å være en av verdens mest underanerkjente, selverklærte genier.
Jeg burde tildele meg selv en Nobelpris i vitenskapen unyttige teorier, for sannheten er at en for å vinne en Nobelpris så må en være så smart at du forstår at du ikke er så smart.
Nobelprisen er som en eksklusiv klubb for smarte mennesker.
Dumme folk får bare invitasjonen til Nobel-buffeten; og noen av oss får ikke en gang det.
Sannheten er at jeg i de fleste situasjoner var sikker på at jeg hadde rett, selv om jeg ikke helt forstod hva jeg nettopp sa.
Når jeg sa de ovenforstående tingene til meg selv så var det å snakke meg selv ned, men når jeg skriver det ned slik at flere kan se hvordan jeg fungerte, så vil nok noen oppfatte det som selvironi; og andre tolke det som noe jeg rett og slett heller burde holdt for meg selv for å ikke snakke meg dum.
Verden er nyansert fordi folkene som bebor den er så nyanserte; og alle er litt smartere enn gjennomsnittet i egne øyne. Jeg, for min del, var så intelligent at jeg forstod komplekse problemer, så lenge de har et enkelt svar.
De små nyansene gjør til sist den store forskjellen. Erik Lerdahl.
Ha en god, fornuftig og selvtenkende helg
Du er så unik at det ikke finnes noen andre som er 100% som deg, i hele verden. Gemini AI.