fredag 24. januar 2025

Blikket fanger og blikket fenger


Noen ganger så må en liksom sette seg ned å gå i funderinger rundt hvorfor en er som en er; og ble som en ble.

Bakgrunnen for dette dypdykk i meg selv har bakgrunn i at jeg, i studies medfør, ble bedt om å beskrive den vakreste kvinnen på min tidligere arbeidsplass; med begrunnelse for hva ved henne og hvorfor jeg mente hun var vakker.

Mitt råd etter den seansen; snakk aldri med folk som studerer psykologi og forskning innen grunnlag for beslutningstaking.

Jeg så i det minste skuffelsen i øynene hennes da jeg svarte ut spørsmålet med et sitat av Konficius; fordi jeg mener han hadde rett i det han sa om den saken: Et vakkert ansikt gleder i et øyeblikk, men et vakkert hjerte gleder for alltid. Og det vakreste i et menneske er glansen i øynene.

Hun hadde nok forventet seg et mer kroppsfiksert svar enn øyne, sjel og profesjonelle holdninger, men jeg hadde ikke noe annet å tilby. Du kan liksom ikke forvente å få kjøpt svinekotteletter fra en fiskebil.

I noen tilfeller ble jeg kontaktet som vitne til hendelser, og det har stort sett fungert godt i og med min godt trente observasjonsevne; bortsett fra når det gjelder å beskrive biler og mennesker.

Biler er biler i mitt hode, og skiller seg bare ut på farge og lyd.
Mennesker er øyne!

Det er mange av de viktige folkene jeg omga meg mye med som jeg ikke kunne si noe om kroppen, bryststørelsen eller alt nedenfor haken på.

Akkurat det irriterte meg både når det gjaldt beskrivelse og det å kjøpe personlige gaver til dem hvor det krevde å vite noe om størrelse.

Som vitne så kunne jeg som regel si noe om høyden til de jeg omgikk mye med; ut fra om de gir meg vondt i nakken eller gnagsår på dobbelthaken min.

Øynene er ofte omtalt som sjelens speil.

De er et av våre viktigste verktøy for ikke-verbal kommunikasjon; og under verbal kommunikasjon.

Øynene skape en gjensidig følelse av nærhet og tilknytning.

Første inntrykk dannes ofte svært raskt, og øynene er en av de første tingene vi legger merke til hos en ny person.

Øyenfarge, størrelse og uttrykk vil sammen bidra til å forme vårt første inntrykk av vedkommende.

Stemningen ligger i blikket.

Utvidede pupiller kan for eksempel tyde på spenning eller interesse, mens smale pupiller kan signalisere mistro eller sinne.

Jeg mener at øynene vil avsløre noe om en persons personlighet, og noen ganger har jeg tatt feil med hensyn til det.

Tanker fra å ha sett inn i en av mine ekskoner øyne flere år etter skilsmissen: Hvordan i heiteste kunne jeg gifte meg med de øynene der?

Øynene er selvsagt ikke alene det som danner det tause førsteinntrykket av en person.

Et symmetrisk ansikt med velproporsjonerte øyne oppfatter jeg, som de fleste andre, som attraktivt.

Et varmt, vennlig eller mystisk blikk kan oppfattes som svært tiltrekkende.
Brune øyne er den vanligste øyenfargen i verden, men brunt er ikke bare brunt.
Det som er sjelden, vil ofte oppfattes som mer eksotisk og tiltrekkende; som lyst brune øyne og min fars ullgrå øyne, sammen med eierens hudfarge.
Gir det kontrast til hverandre så interesserer det meg ekstra.

Jeg var veldig opptatt av å holde blikket til de jeg snakker med.

Ved å opprettholde øyekontakt signaliserer vi oppmerksomhet, interesse og ærlighet.

Unngåelse av øyekontakt ved å flakke med blikket tolkes som usikkerhet, løgn eller mangel på interesse; slik jeg så det.

Uttrykket sannheten sitter i blikket er en metafor som antyder at vi kan lese mye om en persons følelser, tanker og intensjoner ved å se dem i øynene.

Øynene er vinduet inn til en persons indre verden, og kan avsløre mer enn ord noen gang kan; min filosofi.

Dessuten følte jeg bare forrakt for mennesker jeg omgikk som i detalj kunne beskrive hver minste kurve på en person, men ingen ting om fargen på øynene.

Hvem liker vel å stå over for respektløse mennesker med vandreblikk som smeiker kroppen din når du snakker med dem?

Det er en grunn til at kvinner må ty til å peke på sine egne øyne og si: "jeg er her oppe!", når de sitter ovenfor puppe-beskuere; for jeg-et sitter faktisk i øynene; mener nå jeg.

Kanskje vanen og trang til, å se folk i øynene og holde blikket deres rett og slett bare betyr at jeg var introvert og trengte en trygg havn å ankre opp i under en prat.

Den enkleste forklaringen er ofte den rette; og i dag skal jo alt sies med en diagnose.

Henri Matisse skal ha sagt: det er ikke nok å ha gode øyne, man må også vite hva man skal se etter; og det gjelder også når du ser inn i andres øyne.

Ha en god og iøynefallende helg; om det er det du synes du trenger ...


Øynene er dypere enn alle hav. De kan skjule stor sorg, og de kan også uttrykke den største glede.
Kahlil Gibran

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar