Denne gangen skriver jeg på vegne av alle disse dyktige fagfolkene rundt om, som står på for jobben i arbeidstiden, helger og ferier fordi de har høy arbeidsmoral og sterk vilje til å holde tingene de har ansvaret for i gang, men som er blitt så usynlige for arbeidsgiverne at deres innsats ikke synes på annen måte enn at det de har ansvaret for alltid fungerer som det skal.
Dette er folk som leder funksjoner som alle vet at de må ha for å kunne drifte, men som ingen ser verdien nok av til å avlaste. Dette er en hyllest til de selvdrevne arbeidsmaskinene som går på full drift på daglig basis uten noen form for vedlikehold; og som får drivstoff kun gjennom sin arbeidsmoral og stolthet over det de klarer å holde i gang.
Jeg har tenkt mye tilbake for å prøve å analysere meg frem til når jeg ble usynlig; eller mer korrekt ble til "Stealth-Aasen"; en person som er lite synlig på radar og andre sensorer.
En eller annen gang tilbake på veien jeg har gått så begynte jeg å smelte sammen med de oppgavene jeg er satt til å løse.
I dag så synes det bare at jeg gjør det jeg må, men det er ikke tydeleig hva jeg faktisk gjør.
Stealth-effekt betyr at gjenstanden får de samme egenskaper som bakgrunnen og det snakkes derfor om en kontrollert signatur.
Hensikten med stealth-teknologi i militær sammenheng er både å gjøre det lettere å nærme seg målet usett, samt å gjøre det lettere å unnslippe etter at målet er ødelagt.
For min del er det heller snakk om en uforklarlig effekt som betyr at jeg som person smelter sammen med de oppgavene jeg har, med den effekt at jeg som en person med styrker og svakheter ikke lenger føler at jeg eksisterer som noe av kjøtt og blod, men bare som en effekt som starter opp og fungerer fra bryteren blir slått på i grålysningen og frem til batteriene går tomme ut på kvelden en gang.
Personen er borte; bare maskinen gjenstår.
Jeg er bare et mobilnummer som benyttes etter behov eller en e-postadresse som en får svar fra, uavhengig av tiden på døgnet eller navn på ukedag.
Det føles som om jeg blir sett på som en vedlikeholdsfri maskin som spyr ut beredskapstanker, fagråd, løsninger, beredskapskurs og planverk.
Ikke misforstå meg, for jeg liker å være denne maskinen; men jeg er slett ikke vedlikeholdsfri!
Jeg har behov for både å bli smurt og stelt med jeg også; kanskje til og med å avlastes noe med en hjelpemotor. Jeg har også behov for ikke å bli kjørt så hardt over tid at jeg går for varm og blir en motor som skjærer seg.
For enhver maskin er det satt en garantitid for normal drift, men denne avspeiler ikke hvor lang levetid den har om den kjøres for hardt over lang tid.
Ingen ser vinden, men alle ser hva den gjør; og noen benytter til og med effekten til nytte, nytelse og lek.
Slik føler jeg at det er med meg akkurat nå; nyttig på mange nivåer, men noe en helst ikke vil ha for mye av.
Personen – jeg – er blitt borte; og med det alle behovene jeg også har som person.
Det jeg ikke er helt sikker på er om jeg er blitt usynlig, eller om det bare er folk rundt meg som er blitt blindet. Erfaringsmessig så ligger de fleste feil hos meg selv.
Det er vanskelig å være synlig, så jeg har gjort meg usynlig.
Danielle Steel
Det er mange måter å kommunisere på, og mange måter å lese svar ut fra.
Hva gjør den døve gynekologen? Jo, han leser på leppene.
Hva gjør den blinde gynekologen? Jo, han føler seg frem.
Jeg er pasienten i dette flåsete utsagnet og gjør det vanskelig for legen, når jeg skjuler øvre leppe bak lange barter og nekter å bli tatt på; med andre ord er jeg kanskje ikke så lett å finne ut av.
Jeg har nok gjort meg selv usynlig gjennom min oppdragelse opp mot det å ikke klage, men bite tennene sammen og gå taust videre; bare med ett og annet dårlig lesbart hint for å forklare situasjonen slik jeg føler den.
Den tyske forfatteren Luise Risner advarte gjennom en billedligjgøring om konsekvensene av å ha usynlige tråder og bånd som holder ting sammen: båndet som holder ekteskapet sammen, er usynlig, men man hører når det ryker.
Som tidligere nevnt så har jeg nå kommet til et stadium i livet der jeg har begynt å smake på det å gi litt mer faen og ikke lenger gå rundt og tro at jeg er viktig for helheter og for samfunn.
Hvem som helst kan i utgangspunkter erstatte meg som fagperson, og det å ha innsett dette gjør at jeg kan puste lettet ut, for det betyr at jeg ikke setter noen eller noe system ut i en krise om jeg blir borte.
Først nå har det gått opp for meg at jeg burde ha sett den effekten jeg opplevde på roturer på Korssjøen tidligere i livet. Der brukte jeg dagene på å ro en trebåt med oter-fiskere om bord; og selv om jeg sluttet å bruke årene så gjorde både siget jeg hadde oppnådd i båten og strømningene i vannet at den drev ufortrødent videre.
Jeg er god til å huske hva andre har sagt og gitt av gode råd. Det jeg alltid har vært dårlig på er å følge disse rådene. Foredragsholder og stand up-komikerpresten Karsten Isachsen ga meg og alle de andre på-hørende i salen et godt og viktig råd: Vær redd for å være et ikke-menneske - en funksjonell, dyktig, men følelsesløs maskin.
Jeg har aldri hatt utpreget evne til å bli redd, og har egentlig aldri evnet å se hva jeg har gått glipp av i livet fordi jeg prioriterer feil; blant annet i forhold til fordelingen mellom arbeid og fritid. Til det er jeg lært opp for godt på å ha fokus på den tasken jeg er inne i. Jeg lever egentlig bare der og da og ser bare rett fremover og ikke til siden eller bakover.
Derfor har jeg alt for lenge godtatt det å vente med fritid til den dagen jeg ikke får noe annet enn nok av akkurat det.
En idiot av særklasse, som meg selv, godtar slike tanker; noe som er en like dustete overbevisning som å gå rundt å tro at en skal få sin velfortjente lønn i himmelen.
Disse drit-i-alt-pillene jeg mentalt tar i dusjen om morgenen har så smått begynt å fungere.
Jeg har innsett at jeg arbeidsmessig bare har samme nytteverdi som juletrebelysning. Slukker jeg så får en bare tak i en rimelig erstatning på Clas Ohlson som fungerer like godt som den gamle belysningen; eller en kostbar erstatning som egentlig ikke fungerer noe bedre enn den billige.
Jeg kan nå med rette puste lettet ut og bryte meg fri før jeg slukner helt!
Med alt annet i livet så er det folk jeg er glad i som setter skapet tilbake på rett plass; som min kone.
Hun heter ikke bare Bok av døpe-navn, men hun er også en bok full av jordnær viten.
I en telefonsamtale med henne denne uken, foretatt når det er ettermiddag der hun nå er og sen natt der jeg er, kom temaet opp om det å legge inn årene og gli inn til en ventende, hvit sandstrand med fritid og avslapping. Frihet og fritid i sikte, liv ohoi!
- Ja, det er jo bra Tor. Men jeg er redd for at forfatteren Bette-Jane Raphael har veldig rett i forhold til deg: Å gi en mann som deg fritid og frihet er som å gi en hund datamaskin; all sannsynlighet taler for at han ikke klarer å bruke den.
Igjen påpekte hun min utilstrekkelighet på en veldig treffende og skremmende måte.
Ha en nydelig og avslappende julefeiring
Livet er kunsten å trekke tilstrekkelige konklusjoner på utilstrekkelige premisser.
Samuel Butler
Digital lydversjon: Ord for fredag 16.12.2022
Det er laget en digitalt opplest versjon av dette "Ord for fredag", bruk lenke nederst i bloggposten etter Digital lydversjon.
SvarSlett