Fredelig jul, sier vi i følge tradisjonen, men det var før i tiden at vi sa det.
I dag er ting annerledes fordi så alt for mange skal henge seg opp i de dype tradisjonene vi har her til lands
I år er det angrep på kors i toppen av kapell-spir og som symbol på gravstøtter som er stridsspørsmålet og forlanges fjernet av humanetisk forbund
Argumentasjonen er at korset som symbol er påtrengende, og det er ikke bare de som tror på kristne dogmer som gravlegges på kirkegårdene!
Det blir liksom ikke jul lenger uten at det blir bråk og forargelse rundt bruk av både kristne og verdslige symboler og begrep i adventstiden.
Bråk og forbud er blitt en del av førjulsstria de siste årene og derved å anse som en nasjonal juletradisjon.
I Drammen ble skolebarn nektet å gå med nisselue, og i Surnadal ble sangen Deilig er jorden droppet på skoleavslutningen fordi teksten er forkynnende.
På en skole i Stavanger fikk elevene beskjed om at begrepet nisseunger skulle byttes ut med mennesker når de skulle synge julesanger.
Det blir vel sånn nå da at julenisse blir et av de nye ordene som det blir forbudt å uttale i årene som kommer. I fremtiden må vi vel si til de minste at det er Coca Cola-mannen som bor på Nordpolen og som kommer med gaver gjennom skorsteinspipa på julekvelden.
Stakkars Franci, min mallorcanske, katolske søster som de siste årene har måttet slutte å male ansiktet til mannen sin Santi svart og kle ham ut som St. Nicolas.
Det er jo rene, skjære rasismen i dag det å gjøre noe så vederstyggelig som å kopiere en svart-hudet person.
Men i dag er det noe enda verre som skjer, for nå er jo nissen blitt et skjellsord for ikke kristne, eller for oss som holder liv i nissetradisjonen av nostalgi.
Den mest berømte legenden om St. Nikolas, opphavet til Coca Cola-mannen, er historien om de tre jomfruene i Patara. Faren deres hadde mistet formuen sin og hadde ikke råd til å betale medgift. Den gang måtte nemlig en far gi penger til brudgommen som medgift, for ellers kunne ikke døtrene bli gift.
Da Nikolas hørte om den fortvilte situasjonen, kom han i hemmelighet til huset deres om natten. Inn gjennom vinduet kastet han en sekk gull, som var tilstrekkelig for medgift til den eldste av søstrene. Snart etter var hun godt gift. Nikolas gjentok sin nattlige aksjon to ganger til. Den siste gangen lå faren til jentene på lur ved vinduet fordi han var så nysgjerrig på hvem det var som gav dem penger. Det avslørte Nikolas, derfor kastet han den siste sekken ned skorsteinen i stedet! Den yngste datteren hadde vasket strømpene sine den kvelden og hengt dem opp til tørk ved glørne, og dermed falt sekken med gull ned i en av strømpene hennes.
Nissen hører jula til, så den gir jeg ikke slipp på. I flere generasjoner har vi i Norge vokst opp med nisser; kanskje først å fremst fjøsnissene. Jeg identifiserer meg mer og mer med disse arbeidsomme og litt vriene fjøsnissene på landsbyga etter hvert som jeg med årene blir mer og mer lik en av disse skapningene som pryder julekort; en liten, tykkfallen, usosial og sky gubbe med hvitt skjegg og dårlig smak i klesveien.
Jeg pynter med nisser til jul og har stor glede av å fylle julestrømper til familien med vente-ting som tvinger frem litt før kvelden hygge på den store dagen mens roen senker seg i lukten av ribbe som langstekes og folkene i sofaen ved TV’en lar seg overraske år etter år hvor mye klær tre eikenøtter kunne romme i gamledagers Tsjekkoslovakia. Det eneste som overrasker meg med filmen er at en tøff, robust og vakker pike som Askepott kan falle for en arrogant, arbeidssky fløtepus som prinsen.
Julen skal være medfølelse, hygge og gavemildhet. Den skal ikke skitnes til av folk som ikke har toleranse for ting de ikke selv tror på.
Opprinnelsen til julen var i Norge den hedenske feiringen av jol; et fellesnordisk navn på den festen som våre aner feiret omkring vintersolverv. I dag er det bar vi i Norden og England som fortsatt bruker det hedenske navnet på feiringen vi er på vei inn i den kommende helgen
Enkelte tar del i feiringen som den store hedenske festen som ble feiret omkring vintersolverv. Andre velger å tro på Jesu fødsel og noen tror på at julenissen kommer når klokkene ringer julen inn; og det skal de få fortsette å gjøre i de ukene denne høytiden varer. Vår personlige julefeiring skal ikke rokkes ved av sneversynte humanetikere eller naive idioter tror på politikerne og på et ufeilbarlig, norsk rettsvesen.
Julen skal være upolitisk og kun ha som mål og la folk få omgi seg av sine tradisjoner og hygge. Julen skal fortsatt få være den tiden på året da ukjente gjør noe godt og hyggelig for de som sitter alene på høytiden eller som stikker til den økonomisk utfordrende naboen er anonym julegave som gir dem mulighet til å feire og føle på den lille varmen som er igjen i samfunnet.
Uansett hva andre rundt oss mener om hvorfor og hvordan vi skulle feirer jul så skal jeg uansett være mitt barnebarns private nisse og gjøre alt jeg kan for å skjemme henne bort og bygge minner som hun kan ta med seg gjennom livet lenge etter at jeg er borte.
Ingen gav er bedre, større eller mer dyrebar enn et godt minne.
La julen leve!
Julen er en nødvendighet. Den må finnes for at vi minst en dag i året skal minne oss på at vi er her for noen andre enn oss selv. E Sevareid.
Ha en fortreffelig julekveld og romjul
Jeg skjønner at jeg er blitt gammel, for jeg har lest R Paul sine visdomsord:
Du vet at du begynner å bli gammel når julenissen ser ung ut.
Digital lydversjon: Ord for fredag 23.12.2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar