Unormal; jeg?

I ulike sammenhenger har jeg gjennom hele livet fra tid til annen fått høre grader av: du er faen ikke normal!

I medisinsk sammenheng brukes ofte termer som gjennomsnittlig eller typisk for å beskrive egenskaper hos en person; aldri begrepet normal person. I seriøs, faglig eller vitenskapelig sammenheng finner en ikke begrepet normal person.

I generell forstand refererer det til noe som er vanlig, gjennomsnittlig eller i samsvar med det som oppfattes som normen innenfor en bestemt gruppe eller samfunn. I Forsvaret har de en rangering i rekruttiden som heter -norm-, noe som tilsier at rekutten ligger på snittettesultat.

Ok tenker jeg da; kanskje de mener at jeg ikke er som gjennomsnittet.

Begrepet gjennomsnitts-person refererer til en hypotetisk person som besitter egenskaper eller karakteristikker som er representative for den midterste eller typiske personen i en bestemt gruppe, samfunn eller befolkning. 

Dette konseptet brukes ofte for å generalisere eller beskrive egenskaper som er vanlige innenfor en spesifikk kontekst.

 
Forskning innen psykologi, sosiologi og antropologi har utforsket begreper knyttet til gjennomsnitts-mennesket og forsøkt å identifisere generelle trekk eller karakteristikker som kan være representative for store grupper. 

Slike studier har ofte fokusert på aspekter som kognitive evner, atferdsmønstre, emosjonelle reaksjoner og fysiske egenskaper.

Generelt sett har forskning som søker å definere eller beskrive en gjennomsnitts-person ofte blitt møtt med kompleksiteter og diskusjoner rundt representativitet og generalisering.

En stor amerikansk studie tok for seg 100 000 menn og kvinner og fant et snitt som beskrev en gjennomsnittlig, amerikansk familie. Gjennomgangen tok hensyn til hjem, jobb, økonomi, antall barn og religion.

Så brukte de dette snittet og søkte i alt de hadde av registreringer i USA å se hvor mange som matchet gjennomsnittsfamilien i studiet.

De fant -0- familier som matchet gjennomsnitts-familien helt.

Så hvorfor hører jeg da at: du er faen ikke normal!

Jeg vet at jeg er merkelig sosial som tante Olga definerte meg; hverken helt ekstrovert eller helt introvert.

Jeg vet også at jeg hverken tenker, oppfører eller lever som folk flest i det miljøet jeg jobber i, men jeg har flere i mitt bekjentskap som har de samme unormaliteter som meg; om dog ikke alle de samme sær-egenskapene mine samlet i en og samme person.

Det er mange av oss i landet som går rundt i klær fra Forsvarets overskuddslager og synes det kler vår personlighet.

Av disse er det mange høyreradikale og nynazister, men de idiotene identifisere ikke det samme som meg.

Vi er noen i Norge som har ytterst minimale krav til boplass så lenge det dekker minimumsbehovene til tak over hodet, privatliv og et sengeleie; og vi er mange som tåler det å fryse og svette i heimen; så mange at det roter til gjennomsnittsberegningene.

Jeg er ikke en gang unormal når det gjelder å ha høy arbeidsmoral, stå-på-evne og gjør annerledes prioritering av fritid enn storparten av befolkningen. 

Vi er mange av den typen på min arbeidsplass alene.

Selv om du føler deg unormal, er det alltid en arena hvor du er normal.
Siri Meyer

Jeg var kanskje mer normal og gjennomsnittlig de tiårene jeg jobbet i det norske og det spanske forsvaret, men bare litt. 

Selv der fikk jeg høre at: du er faen ikke normal!

Ikke en gang kroppen min er normal eller gjennomsnittlig, men når det gjelder fedme så er det stadig større prosent av befolkningen i landet som tar opp jakten på min BMI; har jeg lest

Jeg er ikke normal og langt fra gjennomsnittlig; men det er ikke du heller!

Ingen er normale. Normalitet er en absurd idé.
Diane Keaton

Ha en unormal og over snittet bra helg

Problemet er at vi aldri har klart å diagnostisere normalitet, den er altfor mangeartet. Professor emeritus Svenn Torgersen, PSI sin uttalelse i forbindelse med rettsaken etter tragedien 22. juli 2011.