Mental støtte

En gang jeg var frustrert over at en jente valgte Odd i stedet for meg til å holde hender i friminuttet på barneskolen fant jeg det lurt å endre utseende for bedre å tekkes jenter.

Der begikk jeg så en kjemperbrøler ved å ty til min fars frisørkunnskaper og kreative arbeid med manuell klippemaskin. Han barberte jo alle naboenes nakker, så min tro på far som dyktig håndarbeider var stor.

Han kastet seg over oppgaven med meg sittende på en rød krakk i hagen, og med mors voksduk drapert over forkroppen. Det var bare tærne som stakk ut i bunnen av voksduken.

Det tok sin tid før far til slutt trakk frem barberspeilet sitt og avduket sitt mesterverk; bolleklipp fra 1930-tallet med barbert hud i nakken og til over ørene; og med en høyballe på toppen av issen.

Jeg så ut som en halvt vissen skogsopp på en trestamme med et par paraboltallerkener av flaggermus-ører; og brast ut i fortvilet raseri med tåreblanke øyne.

Så begikk jeg dagens andre brøler og søkte trøst hos han søster Olga som var hos oss på søndagsbesøk. Hun skjøv meg bort fra seg, så med strengt inn i øynene og sa: ikke skyld på speilet for at dú er stygg.

Jeg var allerede den gang en praktisk gutt som var vant med å klare meg selv, så jeg tyvlånte fars manuelle klippemaskin for å gjennomføre opprettende selvklipp nede på utedoen ved grisebingen.

Litt skeivhet her og litt hakkete der ble justert inntil jeg var skolens første bærer av veldig kort piggsveis; og i ukevis gikk under tilnavnet Piggsvinet.

Men på jentefronten ble ting annerledes.
Før overså de meg totalt, men nå lo de meg rett opp i trynet.

Men å klå på meg skulle de. Jentehender av alle aldre var stadig å finne skliende over issen min både i skoletimene og i friminuttene mens de lattermildt hylte: det stikker som en tistel.

Skolens virkelige midtpunkt, Lene, som så ut som en rødhåret utgave av den ulmende poppstjernen Inger Lise Andersen, senere Rypdal, ba meg med seg hjem for å høre på plater; hun manglet grammofonstift sa hun og trengte mitt nærvær som stifte-lager.

Far såret meg ubetenksomt den søndagen i sin tro på at han også kunne skaffe seg en frisør-karriere, og tante Olga knuste meg innvendig med sine ærlige betraktninger; selv når jeg tyvtittet i badespeilet og så at hun hadde rett.

Like vel var det hun som reddet dagene fremover ved å dukke opp med en olivengrønn, militær skyggelue hvor det var festet et kronestykke fra 1950 med hull i fronten av luen.

En krone var mye penger for en guttunge den gangen en karamell kostet fem øre, og selv om jeg bare kunne vise frem min rikdom så var den luen så kjær at jeg ønsket å slutte og vokse da jeg skjønte at hodeskallen vokste ut av den. I tillegg var den dyr-kjøpt via bolleklipp til barbis.

Tante Olga var en kvinne som snakket rett fra levra og hadde en brutal evne til å si ting som de var for å forberede oss som ble offer for hennes ord om at Ibsens livsløgn kun var en tåpelig livsløgn.

Hun forberedte meg på det virkelige livet, og det å klare meg gjennom livet med de mangler jeg hadde; og hun klarte jobben.

Sannhet kan oppleves som sårende fordi den noen ganger avslører uønskede eller ubehagelige fakta.
Den kan konfrontere oss med våre feil, mangler eller situasjoner vi helst vil unngå.

Sannheten kan også utfordre våre egne oppfatninger eller forventninger, noe som kan være vanskelig å håndtere.

Samtidig kan sannheten være oppbyggende fordi den gir oss muligheten til å lære, vokse og forbedre oss selv.

Ved å konfrontere virkeligheten kan vi ta ansvar for våre handlinger, rette opp feil og utvikle oss som individer. Sannhet kan gi klarhet, forståelse og grunnlag for konstruktiv endring.

Selv om sannheten noen ganger kan være vanskelig å akseptere, kan den også være kilden til personlig vekst, styrke og forbedring i lengden.

Å håndtere sannheten på en konstruktiv måte, enten det er å akseptere den eller gjøre endringer basert på den, er en viktig del av personlig utvikling.

Ved overlevering av skygge-lua liret tante Olga av seg et lite plaster på såret ved å forklare meg at selv stygge gryter kan få lokk, og at det var mange lokk der ute som ville se forbi mitt utseende og tiltrekkes av mitt vesen; om jeg bare bygde det riktig rådet hun meg.

Uttrykket selv stygge gryter kan få lokk refererer generelt til ideen om at selv personer med lite attraktivt utseende kan tiltrekke seg eller oppnå oppmerksomhet fra andre.

Dette uttrykket brukes ironisk eller humoristisk for å peke på at selv om noen har negative trekk eller mangler, kan de likevel finne noen som er villige til å være sammen med dem eller støtte dem.

Det antyder at attraktivitet ikke bare er basert på ytre skjønnhet eller positive egenskaper, men kan også involvere andre faktorer som personlighet, sjarm, eller andre kvaliteter som tiltrekker andre.

Du får lære deg å leve på sjarmen, avsluttet min tante i overrekkelses-seremonien; og forklarte med Albert Camus sine ord: sjarm er en måte å få "ja" uten å stille et spørsmål.

Å leve på sjarmen refererer vanligvis til en person som bruker sin appell, tiltrekningskraft eller evne til å overbevise for å navigere gjennom livet eller oppnå suksess, ofte uten å måtte stole på substansielle kvaliteter eller prestasjoner.

En person som lever på sjarmen er ofte dyktig til å tiltrekke seg andres oppmerksomhet, sympati eller støtte gjennom en sjarmerende personlighet, fremtoning eller kommunikasjonsevner.

Mens sjarm i seg selv kan være en positiv kvalitet, kan å leve på sjarmen også ha en sekundær betydning av manglende dybde eller substans.

Personen kan unngå ansvar, forpliktelser eller konsekvenser ved å stole på sin appell og evne til å overbevise andre i stedet for å levere på et mer praktisk eller substansielt nivå.

Akkurat det siste lærte jeg å styre unna; tror jeg.

Senere i livet var jeg hjemme hos tante Olga og presenterte en jente jeg hadde et godt forhold til, hun som ble min datters mor etter hvert; og da viste det seg at min gamle tante på ingen måte hadde glemt sine spydige ord: sjarm er det som gjør at andre føler seg bra med deg, selv når de ikke for det dypeste i sitt hjerte forstår hvorfor. 

Ha en sjarmerende god helg.

Å leve på sjarmen er som å ri på en bølge - det kan være gøy for en stund, men til slutt må du lære å svømme.