Julehilsen

Julen 1961 var min første ordentlige jul. Som nesten fireåring fikk jeg feire med familien i huset på Aasen. Det ble en jul uten tran, trusler og salme-tvang.

I stedet ble det en høytid med glede, spenning og omsorg; og med julegaver under treet til andre enn de barna som hadde slektninger som brydde seg om dem en gang i året,: eller gaver mellom betjeningen på barnehjemmet.

Det var en veldig omveltende opplevelse for oss to nye i familien til Ole og Torlaug; med signal om at heretter ville alle juler bli bra for Tove og meg.

Etter det har det vært mange god og spennende julekvelder på veien frem til i år som blir min siste jul som yrkesaktiv; som den første jul utenom huset på Aasen, første jul med egen familie, første jul etter skilsmisse og en jul alene i campingvognen. To julekvelder har jeg feiret i dampende jungel med strids-proviant og tanker hjem.

Ikke en eneste av julekveldene mellom 1958 og 1960 har vært i nærheten av det  som Norsk misjon og Indremisjonen klarte å gjøre så svart og deprimerende ut av en høytid der hovedformålet gjennom tvang og straff var å assimilere tatere gjennom kristen lære.

Siste julen jeg fikk straff med flathånd som ga friske, røde kinn var i 1960.
Gi barna hva barna rettferdig tilkommer.

Alle disse julekveldene etter det har vært fylt av gamle og nye tradisjoner, av ro og balanse: fylt av spenning for det nye som vil komme.
I år er det ikke noe annerledes i så henseende.

På julekortet holder Ole og Torlaug første søndag i advent-fest i huset på Aasen med nærmeste familie.

Alt var nytt og spennende for min del.

 
Jeg hadde ingen forventninger til, eller forståelse av hva jul var da dette bildet ble tatt.

 
Og gudene skal vite at det ble en reise inn i en nye og nydelig verden som tilsynelatende ikke ville ta slutt. Fem uker med advent og jul som gradvis bygget seg opp til en ubeskrivelig eksplosjon i farger, varme, velfylt mage og måpende munn; omtrent som når en følger oppskytningen av en nyttårsrakett.

Snakk om følelse-fontene, for å si det litt kongelig.

Siden det har jeg, med julen i år feiret 62 julekvelder som alle har vært fylt med glede og gode følelser, men ingen har vært helt som julen i 1961.

Jul er en tid når du får hjemlengsel, selv når du er hjemme
Carol Nelson

Etter at min storesøster Tove fikk førerkort og en brukt VW Boble etablerte vi en juletradisjon som gikk ut på å spise på Herbergåsen skysstasjon på Oppakermoen på lille juleaften. Vi var jo fra Aasen og personlig så kunne jeg være et trassig asen, så det å spise på herberget ble liksom våt lille, personligs julespill. Dessuten serverte de verdens beste karbonadesmørbrød med løk og speilegg på Herbergåsen.

Dessverre brant skysstasjonen ned, så der forsvant vårt lille julespill; det ble erstattet med Napoleonskake og medbrakt anis-snaps på kroa på Skarnes. Bortsett fra at en av stamkundene alltid var høy på LSD og luktet stall så ble det aldri noe julete over den tradisjonen.

Med dette sender jeg dere et hjertelig ønske om at dere får en like herlig jul som julen i huset på Aasen i 1961.

Når vi betrakter de julen som har vært, ser vi som regel at det er de enkle tingene og ikke de store anledningene som stråler mest av lykke.
Bob Hope