Lekkasje i det logiske

Denne fredagen er jeg tilbake i rollen av å være en gammel, grinete gubbe som sprer eder og galle.

Dette skyldes at jeg har blitt luta lei av å jevnlig få beskjed om at jeg bryter arbeidsmiljøloven i forhold til overtid; eller at jeg ikke passer på å ta ut den flex-tiden som bygger seg opp på kontoen min.

Det er riktig observert at jeg arbeider mye overtid gjennom det meste av året og at jeg bryter arbeidsmiljølovens grenser for både dagtimer, uketimer og månedsgrenser.

Problemet mitt ligger i er årsaken til disse lange arbeidsdagene og helgearbeid.

Hver gang jeg tar ut en dag på oppsparte timer så må jeg jobbe ekstra lange dager de påfølgende dagene for å ta igjen det jeg ikke fikk gjort når jeg har en fridag midt i en arbeidsuke.

Det er ingen som tar over oppgavene mine de dagene jeg ikke gjør det selv; eller dekker de daglige oppgavene mine for dager hvor jeg holder kurs i beredskap; og heller ingen vilje til å begrense de oppgavene jeg er satt til å dekke.

Det er ikke helt sant, for det er flere kritiske drift-ting jeg har fått beskjed om at jeg ikke lenger trenger å gjøre, men det er ikke satt noen til å dekke dem i stedet for meg; og da blir de fortsatt mine selv om de ikke lenger står i stillingsbeskrivelsen.

Bilde: https://pixabay.com/

Et heldagskurs for min del tilsier at jeg må gjøre unna akutte arbeidsoppgaver, og oppgaver med tidsfrister, før de åtte timene med kursholding.

Jeg får hele tiden beskjed om å be om hjelp av andre; uten at det ser ut til å ha sunket inn at de aller fleste har mer enn nok å fylle dagene sine med; og at det kreves spesiell kompetanse hos de som skal avlaste meg, en kompetanse det ikke akkurat florerer med i bedriften.

Mitt ansvar er å levere i henhold til min stillingsbeskrivelse og kontraktene med selskapene, samt å levere den kvalitet i arbeidet som bedriften har stilt krav til. Å skaffe til veie nødvendige ressurser for å klare dette ligger ikke hos meg; mitt ansvar er kun å avgi situasjonsrapport.

Tyskerne har et ord som heter stellvertreter, en som steller hjemmet når kona er borte; for å si det som men fra min foregående generasjon ville beskrevet det.

Stedfortreder er en person overtar et arbeid, oppdrag eller stilling med fullmakt fra, eller som representant for, en annen person for en kortere tid i den andres fravær; om dette skulle være et ukjent begrep for noen.

En av mine oppgaver i beredskapsarbeidet er å etterse at alle funksjonene i beredskapsgruppene har en navngitt og trenet stedfortreder.

I mitt liv er det i stedet jeg, som i tillegg til alt annet, er stedfortrederen for andres funksjoner når de ikke kan stille.

Skjønn den logikken om du kan.

Heldigvis skjer det sjelden, men for noen uker siden hanglet jeg litt ekstra og ble sykemeldt i tre uker. Hvem var det da som dekket mine oppgaver?

Selvsagt ingen; akkurat sånn som det er når jeg tar ut min pålagte ferie.

Ferie for min del er bare et hjemmekontor på et annet sted enn hjemme; et kontor i et miljø omgitt av andre som skjønner hva ferie virkelig er.

Jeg påroper meg ergo uskyld i forhold til å bryte arbeidsmiljøloven og skyver ansvaret over til dem jeg jobber for.

Årsak og konsekvens henger sammen.

Logikk er en filosofisk disiplin som befatter seg med tenkningens lover. Logikken utforsker de regler, prinsipper, lover og begreper som er forutsatt i korrekte og holdbare resonnementer, slutninger og bevisførsler. 

I det minste er det denne definisjonen som benyttes i Store Norske Leksikon. Jeg skjønner ikke helt hva dette betyr, men like vel så påberoper jeg meg å ha logisk sans; samt å inneha sundt bondevett.

Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig; eller som ordtaket sier: logikk vil få deg fra A til B. Fantasien tar deg overalt.

Jeg forventer ikke lenger at ting skal endre seg, eller at den logikken jeg prøver å frem i min argumentasjon for uskyldighet i brudd på arbeidsmiljøloven skal føre frem, for jeg har vært innom faget pedagogikk ved høyskolen i Akershus, og der fikk jeg i det minste med meg den kanadiske pedagogen Laurence J Peter sine ord: mot logikk fins ingen bedre rustning enn uvitenhet.

Laurence er forøvrig også mannen bak Peter-prinsippet som dekker antakelsen om at i organisasjoner hvor medarbeidere forfremmes på grunn av dyktighet og suksess, vil de til slutt forfremmes til lederjobber de ikke mestrer.

Her overrasker jeg meg selv i forhold til hva jeg faktisk fikk med meg fra timene på HIAK.

Hver gang jeg møter trusler om å miste retten til overtidsbetalt for de timene jeg må jobbe ekstra så opplever jeg det samme som jeg føler etter at de jeg har varslet om min arbeidssituasjon og hva beredskapsarbeidet faktisk omfatter av oppgaver og operative, uplanlagte behov for håndtering opplever: null forståelse av de ordene som uttales.

Jeg har helt mistet troen på at de ordene jeg tror jeg uttaler høyt faktisk kan høres av andre.

Samtidig har jeg selv blitt døv når trusler om konsekvenser uttales av andre.

Jeg føler ikke lenger at truslene biter på meg. Ordene preller av meg fordi jeg personlig har begynt i å drite i hva konsekvensene til slutt blir; arbeidsmessig og helsemessig. 

Dersom jeg ikke får utbetalt lønn for den ekstra innsatsen jeg gjør så slutter jeg bare med å gjøre dem. Kontrakter og avtaler betyr ikke lenger noe som helst.

Dersom det eneste tilbudet blir å ta ut flextid i time mot time for denne innsats jeg gir så får jeg avspasere fortløpende uten å ta konsekvensene av dette innover meg.

Bilde: https://pixabay.com/

Jeg er stolt over mitt arbeid og hva jeg har lykkes med; og hva jeg klarer å levere av kvalitetsarbeid. Stolthet skaper identitet og tilhørighet til en organisasjon. 

En ekte opplevelse av stolthet i organisasjonen bidrar til å inspirere enkeltpersoner og grupper til å oppnå mer, kommunisere bedre og bygge på hverandres styrker.

Dessverre har jeg nå begynt å tvile på at mitt arbeid har noen reell verdi lenger; og det skader stoltheten.

Hadde den hatt betydning så ville jeg ikke sittet igjen med følelsen av å snakke til døve ører når jeg advarer om at jeg ikke lenger kan klare det økende presset i jobben alene og uten en arvtaker å sparre med, og å dele erfaringer med.

For meg løper tiden ut på flere nivåer; og det gjør at jeg har fordypet meg i Mark Manson’s bok: Den edle kunsten å gi faen.

Det er ikke slik jeg ønsket å avslutte en lang arbeidskarriere. Jeg hadde en drøm om å gi meg mens jeg var på topp, men om truslene iverksettes så blir konsekvensene for min del at jeg må levere dårligere og avlevere et ettermæle som en som ikke holdt mål.

Mark Mansons budskap er å huske på hvor små vi er i det store bildet. Vi skal være på denne jorden i et brøkdels sekund. Vi burde bruke den korte og dyrebare tiden til å gi mer faen, ikke i livet, men i motbørene vi møter. 

Livet skal leves til det fulle. Det som ofte hindrer oss i optimal livsutfoldelse, er måten vi møter motgang på. Livet kan, ifølge Manson, ikke renskes for smerte og motgang. Det er måten vi løser motgang på, som gjør oss lykkelige. Livet har egentlig ingen mening annet enn å løse problemer. 

Og så dør vi. 

Uansett så har jeg havnet der hvor jeg møter trusler og beskyldninger med ordene: "Ikke mitt bord".

Dersom bordet ikke blir ryddet eller servert i forhold til kundenes forventninger og behov så er det restauranteierens problem, ikke mitt.

Misfornøyde kunder er aldri noen god butikk, hverken internt eller eksternt i en bedrift.

Bilde: https://pixabay.com/

Mine oppgaver i det meste av mitt voksne liv er å håndtere det som kommer på best mulig måte ut fra de ressurser og muligheter jeg har til rådighet.

Slik blir det også i fremtiden, å tilpasse arbeidet i forhold til de ressurser og muligheter jeg får til rådighet.

Flid betaler gjeld, men motløshet formerer den.

Benjamin Franklin

Ha en god og trussel-fri helg og en herlig nasjonaldag

Åpenheten kan bli truende når den mangler grenser. Noen ganger er åpenhet et feil navn på det som er sinnets lekkasje.

Finn Skårderud