Digital hverdag

 Vårt kjære fedreland har tidligere hatt to navn, Norge og Noreg. 

Tar en med minoritetsspråkene nord og sør-samisk så skiltes det også med navnene Norga og Nöörje; og Vuodna hvis vi tar med det lulesamiske språket.

Det vi nok kan enes om er at alle disse navnene nå kan samles i ett eneste navn; .no.

Hver gang jeg går gjennom Kuben senter på Hønefoss rett etter at Meny har åpnet for dagen så passerer jeg flere spisesteder hvor det sitter mennesker som landet vårt ikke kan bli kvitt fort nok; de gamle og ikke-digitale gamlingene.

Fordømte, hvithårede sinker sitter i grupper og inntar morgenkaffe og frokost mens de snakker sammen og rotter seg sammen mot samfunnets fremgang.

Noe må de utgamle gjøre mens de venter på å få passene de bestilte for måneder siden slik at de kan identifisere seg i banken for å få åpnet de sperrede kontoene sine.

På mandager og torsdager mellom kl 10:00 – 12:00 er det endelig plass for oss som ikke er pensjonert på kaféene for da står diss datakritiske gamlingene i kø foran NAV-kontorene i Hønefoss Bru 1D i håp om å få litt økonomisk hjelp mens de venter på å få tilbake kontrollen over sine kontoer; litt kafé-penger for i det minste å kunne ha litt sosial omgang mens de venter på at kistelokket skal slamre igjen over dem.

For disse menneskene er den digitale hverdagen noe de ikke har tilgang til; stengt ute gjennom manglende kunnskap og dyrt data-utstyr; eller motvilje som myndighetene benevner det.

Dette er folk som er fortrolige med skrivemaskiner og telefonkiosker og som har hatt jobber der de brukte papir og blyant i stedet for datamaskiner.

Gamle folk burde skamme seg som ikke evner å følge med i utviklingen. De lider under det å være ressurssvake.

Personlig så er jeg en kløne på datamaskinen, men har i det minste lært meg det grunnleggende for å overleve på jobb og fritid i den nye verden.

I butikken plukker jeg ut mine varer fra hyllene og har deltidsjobb som deltids kassamann ved selvbetjeningskassene. Jeg betaler mine regninger med nettbank og jeg sjekker inn selv inn for flyreiser uten å så mye som det å se en skrankebetjent.

Det eneste som mangler er at jeg gjennomfører min egen sikkerhetskontroll i sikkerhetssjekken med et nettbrett eller en røntgen-automat og narko-sniffer.

Selv for en semi-digital person som meg dukker det opp problemer fra tid til annen.

I juni brukte jeg min banks nettsted for å øke uttaksgrensen for ett kontantuttak. Jeg fikk da selvsagt beskjed om at jeg ikke selv bestemmer over egne penger og kun fikk ta ut 20 000 i kontanter; en tredjedel av hva jeg trengte. Løsningen lå i det å møte opp tre ganger for uttak med minst en ukes mellomrom.

For å nå målet måtte jeg komme til den eneste, betjente bankfilialen de har i Norge, på Hammersborg Torg 1. Denne var kun åpen for besøk på tirsdager mellom 10:00 – 12:00. Flaks for meg at jeg jobber i Oslo og har fleksitid. Tirsdag møtte jeg opp, men da fikk jeg beskjed om at jeg måtte bestille time; og det kunne jeg kun gjøre over nettet med bank-ID; og bare bestille for en uke om gangen.

En av de få jeg omgås sosialt i Hønefoss er en gammel enkemann og sjømann, Erling, som med sine 82 år har blitt dårlig til bens og har kols etter mange års tobakksrøyking; noe som ikke er så uvanlig når en blir gammel som ham. Unge-løs er han også og den yngste personen han har kontakt med ut over meg en sjelden gang er en 84 år gammel kvinne.

Erling hadde hørt om at folk fikk matkasser levert hjem fra et firma som heter Godt Levert. Disse ville han ringe for å sikre seg mat levert på døren, for koke og steke kunne han. Det var bare det at han ikke kunne ringe dem fra fasttelefonen sin da de ikke sto oppført med noe telefonnummer. De hadde noe som for ham var et ukjent begrep, app i iOS og Android.

Som gammel kunde på Mortens kro på Hagan så lenge søsteren hans levde visste han at han kunne ringe 67067790 og bestille overtidsmat til overpris, men de leverte uansett ikke til Hønefoss.

En dag han var nede på Dressmann på Søndre torg for å kjøpe seg nye bukser fikk han beskjed om at de stretch-jeans han ønsket bare var tilgjengelig på nett. Selvfølgelig kunne han i butikken hjelpe ham med å bestille buksene etter som han i mange år hadde vært stamkunde hos dem, men det eneste han kunne teste før kjøpet var ved å se på et bilde. Det var selvsagt bindende kjøp med belastning av bankkortet, men han kunne prøve buksene når de kom og returnere dem dersom de ikke passet; med nettbasert tilbakemelding for retur og ny bestilling av annen modell.

Landet .no er et moderne land med en stor gruppe tapere som de ikke makter å ivareta.

All viktig post får de via Altinn og alle sensitive opplysninger via Digipost. De må være fornøyd med det, for dette er gratis tjenester.

De eldste i landet her er avhengig av hjelp fra de yngre og de helligste er de som havner på gamlehjem hvor de har en betjening som kan hjelpe dem; når de en sjelden gang har tid.

Det beste er vel å henge seg og avslutte det hele, mener Erling, men tau må en vel bestille over nettet, eller?

Jeg er for utvikling, men jeg er ikke komfortabel med at denne utviklingen diskvalifiserer store grupper av mennesker som har brukt hele livet på å omstille seg som best de kan.

Løsningen er enkel, i følge de som styrer landet; kjøp dere en PC og ta datakurs.

Folkeuniversitetet tilbyr Datakurs for seniorer – nybegynnere. 75% fremmøte  gir kursbevis. Meld deg på via folkeuniversitetet.no/Yrkesrettede-utdanninger-og-kurs/Datakurs/Datakurs-for-seniorer-nybegynner/gclid=CjwKCAjwsfuYBhAZEiwA5a6CDIhkDoDiigYHc_fJcLqfU9w42IWiJksFr9JUQQHtYcTl_S2dIU-5GxoCgbMQAvD_BwE

Så kan du reise til Oslo og få opplæring i to dager for bare 1000 Nkr.

Skattepengene deres vil landet ha, og stemmene deres ved valg er viktige, men ut over det er de ikke verdt en dritt. De som ikke er digitale er bare en belastning for samfunnet der de står i kø foran bankens skranke for å betale regninger over disk og plager legesentrenes sentralbord i forsøk på å bestille time hos fastlege over telefon når det finnes både SMS og nettløsninger for dette.

Tror du pina dø ikke at jeg ble ledet til en maskin for å bestille meg en saftig beef-burger på  Burger King på senteret på bursdagen min; så da ble det en brødskive på Kanel Steinovnsbakeri. Der bestiller over disk.

Det er hardt å være en taper,er hvor tapere er forbudt.

Ole Paus

Ha en god, digital helg

Taperen går gjennom livet,

han trekker

et tungt lass,

på lasset er ingenting.

Ernst Orvil