Alle har to hunder i seg som slåss.
Den ene er god hund, og det andre er
ond en.
Den av de to du velger å fore mest
er den som kommer seirende ut av kampen.
Bosch
Enkelte av barneskolens lærere var
ekstremt religiøse og disse benyttet hver anledning til å forkynne den mørkeste
av religionsteori for å gi oss noen veiledende råd for livet.
Vi ble sterkt advart mot å se på
statuer av nakne personer, for det ga syndige lyster.
Vi hadde ingen statuer av den art i
Glåmdals-distriktet, så mine foreldre tok meg med til Frognerparken og
Vigelands-utstillingen for å motbevise de ekstremes påstander.
Mine foreldre hadde rett, jeg
opplevde ingen syndige lyster eller fikk noen gale fantasier der.
Det eneste jeg reagerte på var at Sinnataggen var alene og ikke hadde noen rundt seg til å ta vare på seg; den lille, fortvilte og hissige kroppen.
Jeg tiltrekkes av og tenner på mye
rart, men statuer er ikke en av de tingene.
En gang tente jeg på et ved-skjul, men det er noe helt annet selv om det også var en slags synd. Det var i det minste synd for eieren at både vinterved og bygning brant ned. Og det var kanskje bitte, litte grand synd på meg som måtte ta straffen for det jeg hadde gjort; jeg skulle jo bare teste fars bensinlighter som leselys.
Kløne har jeg alltid vært.
Synd er så mye forskjellig; da det sikkert også omfattes av det som er synd og skam. Den største synd i islam er flerguderi, shirk. Jeg forgudet mange i min oppvekst, så opp til dem og fulgte deres veiledninger mer enn jeg fulgte de læresetningene og budene jeg lærte i kristendomstimene på skolen.
Forvirrende var det, for både Jehovas vitner og Pinsevennene for rundt i bygdene, banket på dører og forkynte nye synder vi måtte holde oss i fra å begå. Feire jul var en av syndene som omfattet det å danse rundt avgudsbildet som juletreet symboliserte. Hos noen moralister var en og samme ting en god ting, hos andre var det syndig.
Det var ikke til å bli klok på.
Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen, står det i bibelen. Det jeg har lært av mitt syndige liv er at jeg ikke kan kaste stein på noen av den gode grunn at jeg ikke er uten synd. Dessuten er det å kaste stein på andre en synd i seg selv. Det lærte jeg av de som tok vare på meg i oppveksten.
Behovet for å få tilgivelse står i forhold til det å handle med overlegg og forsett. Det ligger noe moralsk bak dette.
Dessuten forandrer tiden seg, og det som var en synd i min barndom er i dag ansett som det normale; eller som tante Olga sa det: det mødrene før kalte synd, pleier døtrene nå å kalle erfaring.
Mange er for opptatt av det med om noe er synd eller ikke at de glemmer det viktigste budet i livet: du skal ikke gjøre galt mot andre
og deg selv.
Synd
ligger bare i å skade andre unødvendig. Alle andre «synder» er oppdiktet tøv.
Robert A. Heinlein
Ha en god og syndefri helg
Å
nyte, og å la andre nyte, uten å skade verken seg selv eller andre: det tror jeg
er summen av moralen.
Nicolas
Chamfort
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar