Nei takk

 

Jeg er ikke alltid like komfortabel med stadig å måtte forklare hvorfor jeg takker nei til alkohol.

Akkurat det er også en av grunnene til at jeg holder meg unna mange sosiale sammenkomster.

Resten av grunnen til det ligger i at jeg egentlig er et usosialt svin.

 

Alkohol er et smøremiddel i sosiale sammenhenger; det gjør mannfolk vågale og kvinnfolk løsaktige.

Donal Francis Logue i Just like Heaven

Han om det.

Alt jeg vet er at alkoholen er omtrent som smaksforsterkeren Aromat; bare at det forsterker den stemningen du er i og ikke smaken av det du spiser; med mindre en snakker om vin eller øl til maten.

Jeg er ikke avholdsmann, bare veldig forsiktig med alkohol; og akkurat det har flere årsaker.

For det første så liker jeg ikke å drite meg ut, noe jeg har gjort mange ganger i fylla.

Siste gangen jeg var drittfull var den 11.09.2001, noe som gjorde utslag i at jeg lå på ryggen på en grusvei og delte ut gaver til onkelbarnet mitt Vanessa på Mallorca; mens tvillingtårnene i New York drev å raste sammen.

I tillegg hadde jeg leid en bil som var parkert utenfor porten, men den glemte jeg at jeg hadde leid og gikk den neste morgen tilbake til utleiefirmaet for å leie en ny en; noe hun bak skranken syntes var litt rart.

Ikke mye å være stolt av.

Mer fremtredende er det at jeg hater følelsen av å miste kontrollen og ikke ha klart hode.

I slike situasjoner føler jeg meg sårbar og tusler rett hjem; midt i en fest.

Den tredje grunnen er at alkoholen henter frem minner som jeg ikke ønsker å hente frem.

I legionen lærte jeg at alkohol hindrer psykisk bearbeidelse. Etter skarpe oppdrag ble vi isolert i BRILEG-leiren i to uker med trening, drill og totalt forbud mot alkohol og medikamenter.

Hjernen skulle få fri til å bearbeide inntrykkene i fred.

Du kan ikke ruse bort følelsene dine, sa de legionen.

Dette var veldig forskjellig fra rutinene på marinebasen Ramsund der Kåken og Rumpa-Bar hadde utvidet åpningstid etter såkalte black ops og andre utenlandsoppdrag.

Der skulle det slappes av, døyves og fortrenges.

Hva som er riktig vet ikke jeg, for jeg er hverken forsker eller moralist.

Jeg vet bare hva som fungerer for meg.

Jeg tror hundre prosent på oberst Bartolomeos ord: trenger du en dram, må du ikke ta den. Har du lyst på en drink, så ta den med god samvittighet.

Alt fra jeg var liten ble jeg lært opp til å ta tyren ved hornene og ri stormen av alene.

Å kontrollere en tyr er en vanskelig oppgave, og man må ta tak i tyrens horn uten å nøle om en vil ta kontrollen over situasjonen. Om du nøler kan oksen skade deg.

Jeg bruker dette uttrykket for å si at du skal gjøre noe uten å stoppe opp og tenke for mye.

Ofte har en store og krevende oppgaver foran seg som en gruer seg til og da skal du altså gå rett på oppgaven og løse denne, uten å bruke mye tid på å nøle eller grue deg.

Slik var oppdragelsen i huset på Aasen.

En må komme gjennom en storm ved å ligge på været, eller for å si det på en mindre maritim måte: overvinne vanskeligheter.

Enkelte uvær kommer du ikke unna, men bare må bite tennene sammen, fokusere og holde ut til det er over.

Jeg er ikke spesielt glad i snø, derfor oppsøker jeg den ikke om jeg kan unngå det.

Sånn er det med belastende opplevelser også; jeg holder ut når det står på uten å prøve å døyve dem med alkohol eller medikamenter, men jeg går heller ikke rundt i det som rører seg oppe i hodet og henter dem frem igjen heller.

Ved å bearbeide dem når de er der slipper jeg at de dukker uforvarende opp.

Visst har det vært tunge perioder under bearbeidelse, men bedre det enn å utsette det og få besøk av dritten i tid og utider.

Da blir det litt som å drikke tran og svelge den ned med syrerik appelsinjus for å skjule smaken.

Syre og tran gir behov for å rape, og da vil en gulpe opp smaken av fiskelever hele dagen, for appelsinsmaken avtar raskere enn transmaken.

Jeg tar det bart, som drankeren sier.

Jeg er for det å nyte, men personlig så nyter jeg ikke ting i feil mengder, slik at de medfører uønskede konsekvenser.

Tåler du ikke sprit så får du la være å drikke sa far mens han rørte i toddyen og så på at jeg drakk kaffe.

Min far var en klok mann, men noen ganger fulgte han ikke sine egne råd.

Jeg kom hjem en kveld og far satt forslått og slukøret på TV-stua etter en tur ut med gutta hvor han fikk behov for å vise noen av sine sirkuskunster på sykkel.

Alkoholen gjør deg yngre i hodet, men ikke i kroppen innrømmet far.

Sist han sto i håndstående på et sykkelstyre var han edru; og 20 år yngre.

Den aktuelle kvelden gikk det ikke like bra som da, så både stolthet og kropp fikk skrubbsår.

For å vise at han fortsatt var en spreking så tok han like godt en liten dram til etter innrømmelsen og prøvde å gå opp i håndstående i lenestolen på stua.

Da knuste han salongbordet, veltet kaffekjelen og ble lagt i seng av mor.

Det skjedde ikke ofte med far og hver gang skjedde det med glimt i øyet, men det lærte meg at alkoholen er noe en skal nyte om en vil, men ha stor respekt for. Alkoholen er schizofren:

Alle går rundt med drømmen. Se på folk i fylla. Da tyter det fram - den personen folk har inni seg og som de aldri får løftet fram i det daglige.

Tove Nilsen

Det er 21år siden sist jeg gjorde det motsatte av det jeg forkynner, og enda gjør det vondt i selvfølelsen når Vanessa minner meg om hvor morsom jeg var i september 2001.

Ha en god og hyggelig helg

Moral er en kjemisk forbindelse som er lett løselig med alkohol.