Skuffelsens tårer og latter

Jeg har alltid hatt en innvendig trang til å registrere ting for å skaffe meg god oversikt over både det ene og det andre.

På skolen ville de fleste ha kladdebøker med linjer eller blanke sider, mens jeg selvfølgelig skilte meg ut der også. Mitt største forbruk var kladdebøker med ruter; eller regnebøker som vi kalte det den gangen.

Dette ble grunnlaget for mitt ekstreme bruk av XL-ark både hjemme og på jobb. Der fører jeg alt som jeg trenger oversikt over for å forstå hvordan ting utvikler seg, eller for å dokumentere gjentagende problemer som påvirker mitt arbeid og min hverdag.

Siden første dag på jobb etter sommerferien i juli har jeg ført nøye oversikt over alle de nye problemene som har dukket opp i løpet av en arbeidsdag, med bakgrunn i arbeidsforhold.

Gjennom et langt liv har jeg sett at det å si ifra om ting ikke har noen virkning med mindre du kan dokumentere detaljene i det du påstår.

Problemer med innlogging, tilganger og innstillinger av arbeidsflater på de ulike arbeidsstasjonene er en følgeeffekt av løsningen for å kunne realisere fri sitting, hvor utfordringen da er større for oss gamlinger med bakgrunn i manglende kunnskap om PC-plattformer.

Jeg bruker mye lenger tid på å endre innstillinger enn de yngre og de som er trygge på disse tingene.

Derfor er det viktig for meg å føre detaljerte lister over problemene jeg opplever, og hvor lang tid jeg bruker på å løse dem; og i hvilken grad jeg søker og får hjelp av andre der hvor jeg ikke får løst problemet selv.

Siden slutten av juni til i dag har jeg registrert 1162 minutter med tapt arbeidstid på slike ting; litt i overkant av nitten timer, noe som igjen tilsvarer nesten tre hele arbeidsdager.

Optimistisk sender jeg fra meg en beskrivelse av problemene og en kopi av registreringene mine i XL med et håp om at det kanskje blir gjort noe med problemene.

Jeg er en håpløs optimist: en person som har en tendens til å være håpefull og trygg på fremtiden eller suksess; eller mer filosofisk definert som en person som tror at denne verden er den beste av alle mulige verdener, og at det gode til slutt må seire over det onde.

 

Det finnes ikke et mer sørgelig syn enn en ung pessimist, bortsett fra en gammel optimist.
Mark Twain

 

Egentlig visste jeg jo at dette forsøket på å endre verden også ville ende opp med en springskalle mot en solid murvegg, men jeg er jo som nevnt uhelbredelig optimist.

Som vanlig ble jeg møtt med den sedvanlige responsen: alle oppleve slike problemer. Det retter seg nok etter hvert.

Bare vi venter lenge nok så forsvinner problemet av seg selv.

 Jeg vokste opp med en filosofi om at du har plikt til å gjøre ditt for at problemer skal løses. Den gangen trodde jeg faktisk på påstanden fra forfatteren Ada Leverson: everything comes to the man who won´t wait.

At alt kommer til den mannen som ikke vil vente er selvfølgelig bare tull dersom du ikke har nok kompetanse til å løse hele problemet fra A til Å på selvstendig basis.

Du kan rett og slett ikke forvente at andre tar tak i det du varsler om.

Det eneste du får tilbake ved å varsle er et dårlig rykte, for min del å bli sett på som en negativ og grinete gamling som ikke lenger klarer å henge med i den nye, digitale verden; og selvsagt er det noe rett i at jeg har blitt en gammel grinebiter.

 

Når en mann sier at han godtar noe i prinsippet, betyr det at han ikke har den ringeste interesse av å gjennomføre det i praksis.
Otto von Bismarck

 

Etter hvert som jeg er blitt eldre så har jeg fått større forventninger til at ting skal fungere og mindre vilje til å godta et ting ikke er på stell; og det definerer en gammel grinebiter.

De gangene jeg går i butikken for å kjøpe kjøtt så sjekker jeg datostemplingene på pakningene jeg plukker ut; best før og siste forbruksdato. Det viktigste for meg er at jeg får matvarer som ikke er helsemessig utrygge.

Min forventning er at jeg da alltid kommer hjem med varere som jeg kan slenge i stekepanna og lage meg mitt daglige måltid av.

I det siste er det blitt kortere og kortere intervall mellom hver gang jeg kommer hjem, åpner pakningen og må løpe rett til søppelkontaineren for å få den råtne lukten ut av campingvogna.

Det fine med at en får så råttent kjøtt fra butikken er at en ikke trenger å bøye seg ned for å lukte på pakka for å finne det riktige svaret på kvaliteten, og unødvendig trim er det best å holde seg unna.

Som gammel grinebiter går jeg i dag med en foldekniv i lommen og punkterer pakningene for luktprøve før jeg legger dem i handlekurven.

På Coop Mega på Nydalen har jeg levert ødelagte varer i kjøttdisken to ganger på grunn av sterk lukt av forråtnelse.

I mitt hode er det riktig å si i fra på en hyggelig måte fordi det er i begges fortjeneste at matvarene i butikken er trygge innkjøp for kundene. Det ga resultat å si ifra; så nå er jeg utestengt fra å benytte dette stedet for innkjøp av matvarer og en klar forståelse om at det ikke er greit å sjekke matvarer som er innpakket.

Jeg fikk til og med ekstra god service fra de ansatte i ferskvaredisken gjennom veiledningen i hvordan en skal håndtere ødelagt mat etter et innkjøp; betale, ta med varen hjem for test, og så returnere neste dag med ødelagte varer for å få en tilgodelapp ved neste innkjøp.

Kundeservice i matbutikkene i dag har tendenser av bare å få stadig økt pris på varene hver gang du handler og sure blikk når du tar druepakken nederst i haugen for å unngå råtne innslag i de pakkene som ligger øverst i stabelen.

En får bare godta at en må bruke tid på å rense ut dårlig frukt når en kommer hjem etter en handletur.

Jeg er med andre ord skuffet over utviklingen jeg mener å se, og skuffelse er den ekle følelsen av misnøye som følge av en ikke får innfridd sine positive forventning.

Man kan aldri godta å krype når man kjenner trangen til å sveve.
Helen Keller

 

Om jeg oppfattes som en gammel grinebiter så får det være sånn, for det er den nye meg.

Det viktigste for meg er at jeg blir oppfattet som en som er til å stole på, så får det heller være sånn at jeg har mistet viljen til å godta alt, trekke på skuldrene og rusle videre som om ingen ting har skjedd.

Alle problemene i verden er ikke mine alene lenger.

I dag fordeler jeg dem til de jeg mener har som oppgave å rydde opp i dem uten annen hjelp fra meg enn å dokumentere problemet.

Du kan ikke stole på en fyr som flirer når han burde grine.
Roy Jacobsen

Ha en god og forståelsesfull helg.

Bedrøvelse er den sinnsstemningen som oppstår når man har vridd raseriet ut av skuffelsen.
Lars Saabye Christensen