Å minnes er å leve

Denne gangen føler jeg for å dele en viktig lære fra min barndom som jeg gjorde meg nytte av gjennom hele livet..

Hvis du bare stirrer mot fortiden så går du baklengs inn i fremtiden, sa min tante Olga.
Av henne lærte jeg å se fremover og legge ting bak meg.

 Det er forskjell på det å fortrenge og det å legge ting bak deg.
Å fortrenge og det å legge ting bak seg er to vidt forskjellige måter å håndtere ubehagelige følelser eller opplevelser på.

Fortrenging refererer til en psykologisk forsvarsmekanisme der en person bevisst eller ubevisst undertrykker eller skyver bort ubehagelige tanker, følelser eller minner.
Dette skjer for å unngå å konfrontere smertefulle opplevelser eller for å opprettholde en følelse av psykisk stabilitet.
Imidlertid kan det ofte føre til at disse følelsene kommer tilbake på en uventet måte senere gjennom flashbacks; spontant innsettende, forbigående gjenopplevelser av følelser, sanseinntrykk og tanker som tidligere har opplevd.
Det kan rett og slett ødelegge livet ditt.

 Å legge ting bak seg refererer til det å aktivt jobbe med å akseptere, bearbeide og til slutt komme over en vanskelig opplevelse eller følelse.
Dette innebærer selvrefleksjon, emosjonell bearbeiding og å ta skritt for å bevege seg videre.
Å legge ting bak seg handler om å frigjøre seg fra byrden av fortiden og sette søkelys på fremtiden.

I korte trekk, mens fortrenging innebærer å undertrykke eller ignorere ubehagelige følelser, handler det å legge ting bak seg om å aktivt håndtere og bearbeide disse følelsene for å oppnå en følelse av helbredelse og fremgang.

Takket være den brutalt ærlige Olga har jeg sannsynlig vis unngått posttraumatisk stresslidelse, PTSD, trass de brutale ting jeg opplevde av syn, lyd, lukt og følelser ved frontavsnittene jeg har vært en del av.
Det som er så synd er at en ikke ser verdien av det andre har lært deg før du selv er et godt voksent individ; og da er det for sent å takke de som ga deg de viktige lærdommene.
Jeg skylder mange min takk; mine foreldre, tante Olga og mange, mange flere.
Det var mye jeg skulle ha fortalt dem mens de var i live, men da de levde så hadde jeg ikke fått den kunnskapen og forståelsen jeg har i dag.

Det sies at ingen blir noen stor profet i egen tid, og det er forståelig med bakgrunn i at man trenger mye egen-erfaringen før en forstår verdien av hva de forkynte.
Det er det fine med barnebarn som kanskje lever i den tiden der det går opp for deres foreldre hva vi besteforeldre ga våre barn av styrke og fornuft; eller hvor mye vi ødela dem gjennom våre holdninger og ord.
Gode og dårlige minner er viktige av flere grunner. Det gjelder bare å ikke grave seg ned i de dårlige.
Minner gir oss muligheten til å lære av våre tidligere erfaringer.

Gjennom positive minner gjentar vi suksess og glede, mens negative minner gir oss muligheten til å unngå feil og farer i fremtiden.
Minner spiller en viktig rolle i utviklingen av vår personlige identitet. De former vår oppfatning av hvem vi er, våre verdier, og hva som er viktig for oss. Våre minner bidrar til å definere oss som individer.
Gode minner kan gi oss glede og lykke, og de styrker våre emosjonelle bånd til andre mennesker.
Vi deler ofte gledelige minner med venner og familie, og dette kan sannsynlig vis styrke våre sosiale forhold.

Negative minner, som traumatiske hendelser eller farlige situasjoner, kan være viktige for vår overlevelse. De hjelper oss med å utløse forsvarsmekanismer.
Minner er også en viktig del av kulturarven. De bærer med seg historien og kulturen til samfunn og nasjoner. Gjennom minner lærer vi om fortiden og kan forstå hvordan den har formet vår nåtid.
Samtidig kan negative minner være vanskelige å håndtere alene, spesielt hvis de er knyttet til traumatiske opplevelser eller tap. De kan forårsake emosjonell smerte og påvirke vår psykiske helse negativt. Derfor er det viktig å kunne bearbeide og håndtere slike minner på en sunn måte.
Så, minner er viktige fordi de hjelper oss å lære, forme vår identitet, opprettholde emosjonelle bånd, overleve og bevare kulturarv.
Samtidig kan de også være kilder til både glede og smerte, avhengig av innholdet og hvordan vi håndterer dem.

Jeg skal ikke prøve å lære noen hvordan en legger ting bak seg og bearbeider vonde minner og traumer. Jeg er jo verken psykolog, psykiatriker eller pasient av disse; noe jeg kanskje burde revurdere i følge disse fagspesialistene.
Jeg er ingen rådgiver på dette, men jeg vet jo bare hva som fungerer på meg; og kanskje ligger det en feilmargin i det at jeg vel egentlig aldri har opplevd noe som kan defineres som traumatisk; tap av egenkontroll over en situasjon eller hendelse.
Jeg har stort sett vært heldig og følt at jeg har kontroll, selv under kritiske situasjoner.
Dessuten har mine valg om å gå inn i risikosituasjoner vært frivillig fra min side.

Det eneste jeg vet sikkert er at det er viktig å starte med å akseptere at du har vonde minner og at det er normalt å føle smerte, sinne, sorg eller andre intense følelser knyttet til dem; og at det å nekte eller undertrykke følelsene dine kan gjøre det vanskeligere å bearbeide minnene.
Du må først prøve å forstå nøyaktig hva som gjør minnene vonde. Dette kan hjelpe deg med å sette ord på opplevelsene dine og begynne å bearbeide dem.

 I forsøket på å søke opp gode sitater og læresetninger rundt det å håndtere vonde minner så ser jeg at det er få av dem som har noen opphavsperson. Kanskje det har noe med det å gjøre at det å snakke om slike ting fortsatt er omgitt av tabuer.

Noen ganger er de vondeste minnene også de mest verdifulle, for de lærer oss verdifulle leksjoner
Ukjent

Vi bærer vel alle våre byrder, våre vonde minner. Men det er hvordan vi bærer dem som former hvem vi er.
Dårlige minner vil alltid prøve å påminne deg om smerten. Det er opp til deg å minne dem om at du har overlevd, og du er sterkere enn du noensinne trodde

 Ha en god helg full av gode opplevelser.

 Dårlige minner er som spor i sanden. De kan vaske bort med tidens tann, men de har alltid en innvirkning på landskapet vårt.
Ukjent