Dumme dyr, vi?

Mine observasjoner av oss mennesker gjennom et langt liv har ledet meg frem til den konklusjonen at vi er dyrerikets dummeste skapning, selv blant insektene kommer vi dårlig ut.
Vi er de eneste i dyreriket som ødelegger vår egen fremtid og er til pest og plage for dem rundt oss.

Selv i daglige situasjoner viser vi hvor hensynsløse og mindre begavede vi er.
Vi er så egoister at vi er til hinder for hverandres fremdrift.

Hva med oss mennesker?

Det er uomtvistelig riktig at mennesket, i mange tilfeller, er den eneste arten som kan forårsake betydelig skade på seg selv og miljøet på grunn av våre handlinger. Som de tafatte dyrene vi er så unnskylder vi ofte våre handlinger med at vi lever i et kompleks samfunn og miljø; som uten at vi vil det gir klimaendringer, forurensning og ødeleggelse av naturområder.
Vi må jo leve, sier vi.

Mennesker er ikke nødvendigvis dumme dyr, men som alle arter har vi våre egne særegenheter og begrensninger.
Mennesket er unikt i evnen til å tenke abstrakt, løse komplekse problemer, kommunisere gjennom avansert språk og utvikle avansert teknologi. Samtidig har vi våre svakheter og begrensninger.
Noen ganger kan mennesker handle irrasjonelt eller ta dårlige beslutninger, noe som kan virke som dumhet. Dette kan skyldes en rekke faktorer, inkludert følelser, kognitive biaser (utsagn, valg og vurderinger), begrenset informasjon, eller press fra samfunn og kultur.
Det er også viktig å merke seg at intelligens varierer fra person til person, selv mellom oss Odølinger, og at det er mange ulike former for intelligens.

Det er viktig å huske at ingen art er fullkommen, og alle har sine egne styrker og svakheter.
Mennesker har gjort utrolige fremskritt innen vitenskap, teknologi, kunst og samfunnsutvikling, samtidig som vi står overfor store utfordringer og tar mange feilsteg.
Å beskrive mennesker som dumme dyr er derfor en altfor forenklet generalisering som ikke fanger opp mangfoldet og kompleksiteten av menneskelig, skadelige natur og atferd. Vi skal hylle våre fremskritt, og vi skal lære av våre feilsteg. Tro du meg, for jeg har tatt min skjerve del av sistnevnte

Jeg tatt så mange feilskritt gjennom livet at jeg noen ganger tror jeg har danset en hel ny dans, men hvis du aldri gjør et feilskritt, tar du kanskje aldri store skritt.
Det er bedre å ta et feilskritt enn å sitte fast i samme gamle trinn, og skal jeg være ærlig så er det ikke alltid at dette skjer ved tilfeldighet eller uflaks; noen ganger tar jeg feilskritt med vilje, bare for å se hvor det fører meg.
Stort sett har det sjelden ført meg til noe nytt og stort, men de feilskrittene jeg har gjort har i det minste vist seg å være de mest minneverdige dansetrinnene mitt lives ballett.
Husk at feilskritt er en naturlig del av livet, og de kan føre til verdifulle erfaringer og læring. Så, ta dem med et smil og fortsett å tusle videre.

Livet er en serie av øyeblikk der du enten ler av deg selv eller gråter over deg selv. Jeg har stort sett tatt det selvironiske valget det er i det å le etter å ha driti meg ut. Å drite seg ut er som en gratis komedieforestilling og en eksamen i ydmykhet om du tar dine feil på riktig måte.
Å drite seg ut er den perfekte måten å sjekke om du har et solid selvbilde.

Min ærlige og alltid klart-talende tante Olga sa en gang til meg: du er en ekspert på å drite deg ut - det er ditt skjulte talent.
Så la hun til: det er greit det Tor Ole, for husk at når du driter på draget så gir du andre en god latter; og deg selv en god historie. Driter du deg ut? Gratulerer, du er menneskelig.

Mitt råd til alle er at de ikke skal være så redde for å gjøre feil og dumme ting. Mange mennesker er opptatt av sitt eget selvbilde og ønsker å fremstå som kompetente og vellykkede. At det å drite seg ut kan true dette selvbildet og føre til usikkerhet.
Selv om frykten for å drite seg ut er naturlig, er det viktig å huske at feilskritt er en uunngåelig del av livet. Alle gjør feil på et tidspunkt.
Å akseptere dette og lære av feilene er en viktig del av personlig vekst og utvikling. Det kan også føre til mer autentiske og ærlige relasjoner med andre, da vi alle kan forholde oss til menneskeligheten til å drite seg ut fra tid til annen.

Enhver som aldri har begått en feil, har aldri prøvd noe nytt.
Albert Einstein

Dette sitatet understreker viktigheten av å være villig til å begå feil som en del av prosessen med å utforske nye ideer og prøve nye ting. Einstein forstod at feil er en naturlig del av læringsprosessen, og at de som er redde for å begå feil, kan gå glipp av muligheter for vekst og oppdagelse. Derfor oppmuntret han til å være åpen for nye erfaringer og ikke være redd for å gjøre feil underveis; til og med dumme feil.

Vår største ære er ikke i å falle, men i å reise oss hver gang vi faller.
Confucius fremhever viktigheten av å lære av ens feil og ikke gi opp etter å ha dummet seg ut.

Ha en god og lite feilfri helg

Den største gave som kunnskapen kan gi oss, er å overvinne vår egen dumhet
Voltaire