Uvirksomhetsfrustrasjon

Hele mitt liv har jeg fått advarsler om ikke å la frykten komme i veien for det å oppnå mine mål.
Hele det samme livet har jeg klart å leve etter dette prinsippet og oppsøkt frykten for å overvinne den.

Men nå, på livets oppløpsside, har frykten tatt meg igjen og gjort det vanskelig å ta min siste, og kanskje viktigste, beslutning i arbeidslivet.

Denne frykten har et navn; frykten for å bli uvirksom; å miste aktivitet, funksjon eller effektivitet. 
Uvirksomhet i mitt hode referere til en situasjon der noe tidligere aktivt eller funksjonelt ikke lenger er i bruk eller har mistet sin evne til å oppnå ønskede resultater.

Konsekvensene for en yrkesaktiv person som blir arbeidsledig kan variere, avhengig av flere faktorer inkludert økonomi, fysisk helse, mental helse og livssituasjon.

Bortsett fra mange år med følt, urettferdig lav lønn som påvirker min pensjon nå i ettertid så er ikke de foran nevnte tingene noe som bekymrer meg.

Det som gir meg frykt er tap av yrkes- og fagidentiteten min som har vært det høyest prioritet i livet mitt de siste 45 årene.

I tillegg kommer følelsesmessig stress og usikkerhet om fremtiden ved å sette strek over hele min fortid.

Dette vet jeg at kan påvirke mine få sosiale relasjoner og min generelle livskvalitet.

Det er i mitt hode ingen forskjell på det å miste jobben og bli pensjonist.

For å si det enkelt så er jeg rett og slett ikke klar til å starte et nytt liv fra scratch av; å begynne på nytt.

Jeg vet at pensjonstid refererer til perioden etter at en person har nådd en viss alder, men fortsatt er aktiv og engasjert i ulike aktiviteter.

Dette, sier de som jeg har snakket med om dette, inkluderer deltakelse i frivillig arbeid, hobbyer, reiser, deltakelse i sosiale arrangementer; eller betydningsløs sysselsetting som jeg ser det.

I og med at mitt yrke også har vært min hobby, og det faktum at jeg aldri har sett verdien av sosial omgang på fritiden, så er det bare reising igjen som vekker en viss interesse. Men reisene må ha et mål og ikke bare være å reise til turiststeder for reisens skyld

Målet med aktiv pensjonstid må være å opprettholde fysisk og mentalt velvære og personlig vekst, samtidig som man drar nytte av den erfarings- og kunnskapskapitalen man har opparbeidet seg gjennom årene.

Slik jeg ser det i dag så vil en når en blir pensjonist gå fra å jobbe minst 40 timer i uken for en moderat lønn og til å jobbe 7 dager i uken for null lønn.

Så, en dag innser du plutselig at det er mye enklere å huske passordene til alle nettstedene du pleide å bruke på jobben enn det er å huske hvor du la brillene dine i går!

Er det rart om en blir litt engstelig for fremtiden?

Selv om mange ser frem til pensjon, er det også mange faktorer som påvirker folks opplevelse og holdninger til denne livsfasen. Det viktigste er å planlegge for pensjon nøye og tenke på hvordan man ønsker å tilbringe denne tiden på en måte som gir glede og oppfyllelse.

Jeg må legge en plan; og den må være bedre enn Egon Olsen sine.

Jeg har allerede mitt lille paradis på jord i Porto Colom, så drømmen om pensjonstid i paradis er en mulig realitet for min del.

Porto Colom representerer ideen om å kunne trekke meg tilbake fra arbeidslivet og tilbringe mine eldre år i en idyllisk og bekymringsløs setting med naturskjønnhet, fred og ro, gode klimaforhold, og muligheten til å nyte livet uten stress.

Rett utenfor døren min er det mulige aktiviteter som golf, seiling og fotturer langs Middelhavet.

Det er bare det at uvirksomhet bare blir bitte litte granne bedre i sol og varme enn mørke og kulde, så akkurat nå så er jeg nærmest lammet av frykten for å gjøre feil valg.

Bare det å komme til det valget om å sette opp fravær gjennom fem innestående uker fleks-tid før utgangen av oktober, og så følge opp med å ta ut fire av ferieukene mine i desember satt langt inne.

Jeg bet tennene sammen og vil for resten av året kaste meg ut i ni uker uvirksomhet; samt å bite tennene sammen og godta for meg selv at året 2023 ble et heller labert arbeidsår for min del med seks måneders samlet fravær fra arbeidsoppgavene. Dette blir så aldeles feil i mitt hode; å ikke levere på de oppgavene jeg er satt til.

Den største feilen du kan gjøre er å være redd for å gjøre en feil. Å være uvirksom er den virkelige feilen. Franklin D. Roosevelt.

Nå er valget om ni uker uvirksomhet tatt, og så får det heller briste å bære på veien mot å se om George Elliot tar helt feil i sin teori om at det er bedre å prøve og mislykkes enn å aldri prøve i det hele tatt. Å være uvirksom er begynnelsen på nederlag.

Det er i disse brått bestemte fraværsukene jeg får se de reelle konsekvensene i det å være uvirksom eller om jeg klarer å fylle dagene så jeg unngår nederlaget. Enten så gir det fortvilelse; eller så gir det mersmak.

I verste fall ligger hele redningen av situasjonen i det om bok-forlagene klarer å hoste opp noen smertestillende, gode bøker som kan fylle dødtiden som ligger foran meg.

Ingenting er verre enn å føle at du ikke har full kontroll over ditt eget liv. Å være uvirksom kan føre til følelser av hjelpeløshet og frustrasjon. Brian Tracy.

Ha en aktiv og god helg.

Håpet ligger i Sharon Salzberg sine ord: frustrasjon er ofte et tegn på at du er på grensen til en viktig oppdagelse