Kamerater

Før i tiden hadde jeg flere gode kamerater, men det ordet er stjålet og besudlet av kommunistene, så det kan jeg ikke bruke mer.

Kommunister bruker  begrepet kamerater som en form for adressering for å uttrykke solidaritet og likhet innenfor partiet og bevegelsen.

Jeg har ingen russer og kinavennlige kommunistkamerater med drøm om et vestlig Nord-Korea; og ikke vil jeg ha det heller.

Hei vennen min kan jo ikke en hetrofil mann med hår på brystet si uten å få et stempel og rare blikk, for det uttrykket har i dag eierforhold blandt homofile menn.

Ordet kompis er vanlig i mange norske dialekter og er en vanlig måte å omtale venner på ute på landsbygden.

Det blir alt for bondsk selv for en Odøling i Oslo.

Jeg kan selvsagt bruke den engelske benevnelsen -friend-, men det blir fort rotete da jeg har både kvinnelige og mannlige personer jeg settet pris på, men samtidig vil jeg ikke stå ved at jeg har en boyfrend, og etter som jeg er gift blir det helt feil å snakke om mine girlfriends.

 Da gjenstår det bare begrepet frende, men det betyr jo slektning. Jeg har ingen slektninger som jeg vet om, og jeg er ikke i slekt med noen av dem jeg liker.

Med andre ord er det enklest å være venneløs.

Uten nære vennskap kan du ha mer uavhengighet og frihet til å ta egne beslutninger uten hensyn til andres meninger eller behov.

Å være alene gir deg muligheten til å utforske deg selv, dine interesser og dine mål uten ytre påvirkning. Dette kan hjelpe deg med å utvikle en sterkere selvforståelse.

Fravær av nære venner kan bety mindre potensial for mellommenneskelige konflikter og misforståelser.

Du kan bruke mer tid og energi på karriere, utdanning eller personlige prosjekter når du ikke har mange forpliktelser til vennskap.

Mangel på nære venner kan oppmuntre til selvstendighet og selvstyring.

Det er bedre å være alene enn i dårlig selskap.
 George Washington

Å være venneløs er som en regnbue uten farger påsto Constance Richards.
Greit det, for jeg er ikke særlig glad i farger. Det får holde å være en fargerik person.

 Noen ganger er ensomhet den beste måten å finne ut hvem du virkelig er og hva du trenger.

Å være venneløs gir deg tid og rom til å dyrke din egen kreativitet og interesser.
 Mokokoma Mokhonoana

Det er selvfølgelig viktig å merke seg at sosiale forbindelser og vennskap har mange psykologiske, følelsesmessige og fysiske fordeler. Mangel på sosial støtte og vennskap kan føre til ensomhet og negative helseeffekter.

Det er derfor viktig å vurdere din egen situasjon nøye og vurdere om du ønsker å utvikle nærmere sosiale forbindelser for å oppnå balanse mellom uavhengighet og støtte fra andre.

Når det gjelder dette med støtte fra andre så er det en nokså fjern teori for oss som har vært alene fra fødselen av. Vi er født inn i det å klare seg selv. Jeg hadde ingen å støtte meg til for å ha råd til å bo, spise og studere, så løsningen var selvskreven; utdannelse i forsvaret med nødvendig dekke av kost og losji under studielånsfri skolering. Og så slapp jeg å gå rundt i utallige forretninger for å lete etter klær som beskrev min personlighet; jeg hadde leirens depo hvor det jobbet folk som bestemt hva jeg trengte av klær, snitt og farger.

Jeg er gift tre ganger; hver gang i forsvarets uniform.

Nei, det å stå alene har helt klart sine fordeler i livet. Det er slett ikke så ille når en først blir vant med det; og det blir en etter 65 år alene, men aldri ensom.

Tilbake til min frittalende Olgas visdom: å stå alene i stormen er en test av din styrke og ditt mot.

Å være alene refererer bare til fysisk fravær av andre mennesker, mens å være ensom er en følelsesmessig tilstand der man kan oppleve seg isolert eller mangle tilfredsstillende forbindelser med andre, selv om man er omgitt av mennesker. En person kan føle seg ensom selv når de ikke er fysisk alene, eller de kan trives i sitt eget selskap uten å føle seg ensom.

Ingen kan redde deg fra ensomhet, bortsett fra deg selv.
 Matshona Dhliwayo

Du kan være omgitt av mennesker og likevel føle deg ensom hvis du ikke har noen som forstår deg. Ensomhet er ikke mangel på selskap, men mangel på meningsfullt selskap.

Å ikke være alene, men fortsatt være ensom må være en vond skjebne som jeg har sluppet å føle på; noe jeg er enormt lykkelig for fordi Matshona Dhliwayo antagelig har rett i at ingen kan redde deg fra ensomhet, bortsett fra deg selv. Du kan være omgitt av mennesker og likevel føle deg ensom hvis du ikke har noen som forstår deg skrev Emily Dickinson. Og hvordan i h..... kan du selv sørge for at andre skal forstå deg?

Akkurat det å få enkelte til å forstå meg i rent faglige ting har jeg prøvd mange ganger uten å lykkes, så lykke til for de ensomme som prøver å få det til. Det er ingen lett oppgave dere står over for.

Livet mitt alene har vært et godt liv, men for de ensomm er livet en kronisk smerte som ikke kureres av selvstendighet og robusthet.

Ensomhet er en venn som aldri forlater deg. 
 Harvey Fierstein

2. 
   

Moralsk kompass

 Alle har et innvendig kompass som orienterer oss i riktig retning gjennom livets dilemmaer. Noen kallet det intuisjon, vi mindre skolerte kaller det magefølelse.

Et moralsk kompass refererer til den indre retningen eller veiledningen som styrer en persons moralske beslutninger og handlinger. Det er en metafor som beskriver ens evne til å skille mellom rett og galt, og det dannes ofte gjennom en kombinasjon av personlige verdier, kulturell påvirkning, oppdragelse og personlige erfaringer.

Et moralsk kompass hjelper en person med å ta beslutninger basert på etikk, rettferdighet og personlige overbevisninger.

Dette kan variere fra person til person og fra kultur til kultur; noe som er grunnlaget for mange av de store og små samfunnskonflikter vi har rundt oss hver dag.

For å si det sånn: sett fra min side så er det noen som har en veldig stor misvisning i sin kompassros. Det sanne nord, metaforisk brukt, i de forskjelliges morralske kompass avviker kraftig og påvirker hvordan de veiledes i retning av målene rettferdoighet og integritet.

Ett eksempel er forskjellen mellom de norske politikernes og folkest røde pil i kompasset når det gjerlder å forstå vennetjenester og etisk regelverk; hvor den farligste og mest skremmende unnskyldningen er at det ikke skyldes folkene, men systemet. Dersom de har et system som forsvarer kriminalitet så er det fler av dem som benytter veldig mørke Moxnessolbriller med skylapper fra Gardermoens gratishyller for priviligerte i taxfree-butikkene.

Enhver er ansvarlig for å vedlikeholde og kontrollere sitt eget, personlige kompass.

Mitt kompass er satt opp med følgende retningsføringer:

• North står for nulla poena sine lege, ingen straff uten lov. Vi styres etter de lover vi kjenner til.
  
  
• South for status quo, et latinsk uttrykk som betyr nåværende eller eksisterende tilstand. Å beholde status quo er å beholde tilstanden slik den er i øyeblikket. Vår inneboende forståelse for at endring og utvikling er nødvendig selv om det er tryggest med det vi er vant til.
  
  
• East står for ex gratia, frivillig. Dette er vår inneboende forrakt for tvang og manipulasjon. Vi ønsker å gjøre det vi er komfortable med, men ikke nødvendig vis det de rundt oss oppfordrer til.
  
  
• Vest står for veto, jeg forbyr. Dette er våre personlige, moralske leveregler som styrer tingene vi aldri vil finne på å gjøre av forskjellige årsaker og overbevisninger.

Jeg påstår ikke at mitt moralske kompass er det som er korrekt innstilt, men det er det eneste jeg har å vurdere ut i fra.

Å ha, og å følge, sitt personlige kompass er viktig, blant annet for å ha noe å justere den valgte kursen ut i fra. En kan liksom ikke fortsette med å rusle fremover på måfå og kun endre kurs hver gang en har tråkket feil.

En utfordring er at vi har ulike kompassroser, og hvor enkelte opererer helt svart/hvitt, så da krever det uansett en god del for å koordinere de ulike veiene mot et felles mål.

En persons moralske kompass er viktig av så mange grunner.

Et moralsk kompass gir en retning for å ta beslutninger i ulike livssituasjoner. Det hjelper en person med å vurdere hva som er rett og galt, og veileder dem i å ta valg som er i tråd med deres verdier og overbevisninger.

Et sterkt moralsk kompass oppmuntrer til etisk atferd. Det hjelper en person med å handle på en måte som er i samsvar med samfunnets og ens egen oppfatning av rettferdighet og integritet.

Når folk observerer konsistent moralsk atferd hos en person, bygger det tillit. Et sterkt moralsk kompass bidrar til å styrke ens omdømme og troverdighet i personlige og profesjonelle forhold. Det nytter liksom ikke i lengden å kreve tillit eller å tro at journalistene og folkets hukommelse er kort og tilgivende; for ikke helt å slippe det politiske Norge.

Et felles moralsk kompass hos enkeltpersoner, men også i samfunnet, hjelper til med å opprettholde sosial harmoni ved å gi retningslinjer for akseptabel atferd og samhandling.

Å reflektere over ens moralske verdier og prinsipper kan bidra til personlig vekst og utvikling. Det gir en mulighet til å utforske ens egen karakter og utvikle en dypere forståelse av seg selv. 

Når enkeltpersoner handler i samsvar med et sterkt moralsk kompass, kan det bidra til samfunnsutvikling ved å fremme rettferdighet, bærekraft; og ikke minst etisk ledelse.

Kort sagt, et moralsk kompass er viktig for å veilede individuell og kollektiv atferd i retning av en mer rettferdig, etisk og harmonisk omgivelse.

Samvittigheten er menneskets kompass. Vincent van Gogh.

 Ha en god og samvittighetsfull helg.

Et lite stikk til dagens politikeres med manglende inhablititetsforståelse:

Akkurat som det trengs lover for å opprettholde en høy moral, trengs det også høy moral for å opprettholde lovene. Niccoló Machiavelli.

Nobelmedaljenes bakside

Svartkrutt består av trekull, svovel og salpeter i det optimale blandingsforhold: 75 % salpeter, 10 % svovel og 15 % trekull. Framstillingen skjer ved at råmaterialet fin-males i en kulemølle og blandes med ren alkohol/sprit til en deig, som eltes. Denne valses ut til tynne flak som tørker, og knekkes til kruttkorn.

En gammel hjemmebrenner i Austvatn lærte meg å lage krutt, for han brukte det til å teste spriten sin med før han turde å selge den hjemme i Nord Odal. Det som ikke gikk gjennom i testen hans solgte han til drankerne på Skarnes, i Sør Odal. Mannen var lokal-humanist kan en si; og moderne var han også som sikret sambygdingene kortreise pol-varer.

En kuriositet er at krutt brenner når det fuktes med spritblanding med mer enn 57,1 volumprosent alkohol Dette ble brukt til å teste alkoholinnhold i sprit med. Da la man en haug svartkrutt på en skål og helte på så mye sprit at det nesten begynte å sive ut. Brant det da med klar blå flamme, var spriten «100-proof» og ren nok til å være drikkende.

I kjemitimen på skolen en dag varslet læreren om at vi skulle lære om kinesernes fyrverkeri gjennom et praktisk eksperiment. Læreren hadde skaffet til veie litt krutt for å gi drivkraft og strontium til å gi rød farge, barium for grønt og kobber for blå farge. Jeg kom forberedt til skoletimen med en boks hjemmelaget krutt og var klar til å hjelpe til med eksperimentet. 

For å si det kort så gikk det til helvete med stor kraft med min hjelp. Det ble for mye av det gode og litt brann inne i sløydsalen hvor kjemitimen gikk av stabelen. Hjemme fikk jeg varsel om bjerkeris, noe som var vanlig straff når jeg gikk alt for langt i mine handlinger. Det verste var ventetiden mellom doms-avgivelse og eksekuvering. Denne dagen skjedde det mye i huset på Aasen, så kveldsmaten kom på bordet uten at jeg måtte innta den stående. Fornøyd utbrøt jeg glede for å ha unngått straff for nesten å ha brent ned skolen; noe jeg fort forsto at var en særdeles dum uttalelse i mors nærvær.Jeg sov på magen den natten og satt så urolig i timene på skolen dagen etter at jeg ble sendt til sløydsalen for å hjelpe vaskekonene med rengjøring av åstedet.

Kreativitet straffes ikke i seg selv, men det kan oppstå situasjoner der kreative handlinger blir møtt med negativ respons av ulike årsaker. Noen ganger forstår ikke andre den kreative visjonen eller intensjonen bak handlingen som medfører korpulent straff.

Kreative ideer og prosjekter innebærer ofte en viss grad av risiko og usikkerhet, og dette kan skremme noen som foretrekker tryggere alternativer.

Den tredje årsaken til at jeg ble straffet for ivrig deltakelse i skolefysikktimen hadde nok noe å gjøre med at jeg tuklet med lærerens rakettoppskrift. Mennesker har en tendens til å være motvillige mot endring, og kreativitet kan ofte utfordre etablerte normer og rutiner, noe som kan føre til motstand.

Det er viktig å merke seg at kreativitet også blir verdsatt og belønnet i mange sammenhenger, spesielt i kunst, innovasjon og entreprenørskap. Mennesker som tør å tenke utenfor boksen, kan skape positive endringer i verden; sånn som det Alfred Nobel sto for; for å nevne en.

Kreativitet er intelligens som leker. Albert Einstein

Jeg er ingen Einstein eller Nobel, men du verden hvor mye bjerkeris jeg har måttet tåle for å ha fulgt Albert sitt råd: kreativitet er å se det som alle andre har sett, og tenke det som ingen andre har tenkt.

Med Albert Einsteins råd og Alfred Nobels oppfinnelse hadde jeg ikke en sjanse. De to kunne like godt solgt meg narkotika i skolegården, så farlige var de i min oppvekst. De to ga meg en lære som kostet meg mye smerte i åren opp til og gjennom puberteten; og litt nå også..

Det var de to som trengte juling med bjerkeris for å ha gitt meg slike ville muligheter.

Vi lærte, og lærer bort, respekt for de gamle og deres erfaring, men sannheten er at de bare er ute etter hevn for sin tapte barndom. Hvorfor skal de unge ha det bedre enn de selv hadde det i oppveksten.

Gamle folk er ondskapsfulle; inklusive meg.

Ha en god og kreativ helg.

Kreativitet handler om å tro på deg selv og din visjon, uansett hvor uvanlig den kan virke for andre. Stella M. Adler

Omfangsblikk

Når du ber om hjelp, viser du sårbarhet.

Dette blir forhåpentlig vis siste gangen jeg gidder å omtale mine arbeidsforhold opp mot den store, personlige gleden som ligger i det å få jobbe. Jeg kjenner at jeg skriver meg sintere i dette innlegget, så da er det best å avslutte disse tankene og bite sammen tenna og holde tett det kommende, siste hele året jeg har igjen å jobbe: året 2024. Tidlig i 2025 fyller jeg 67 om jeg lever, og da er min arbeidskarriere over for godt.

Jeg har aldri vært en som ber andre om hjelp. Allerede fra ung alder var jeg en av disse drittungene som trakk meg unna når noen tilbød meg hjelp og freste: kan sjøl.

Jeg har vokst opp i en tid da det var forventet at mannfolk skulle være sterke og uavhengige; og at det å be om hjelp viser svakhet.

Stolthet kan klart spille en stor rolle i dette med å klare seg selv for min del, samt indoktrinert frykt for å virke hjelpeløse eller å være byrdefull for andre.

Etter hvert som jeg har blitt eldre så har dette forsterket seg ved at jeg verdsetter min uavhengighet enda høyere; og selvsagt det at det har blitt enda vanskeligere for meg å akseptere at jeg har behov for hjelp.

Uansett; for første gang i mine førti ni år i arbeidslivet måtte jeg bite det i meg å gå til min nåværende arbeidsgiver og be om hjelp i en situasjon der jeg kun så tre løsninger på et personlig problem, hvorav to av dem var dårlige for både meg og for de på jobben som har forventninger til meg og mine leveranser.

Første gang jeg ber om hjelp blir jeg blankt avvist; så akkurat det frister ikke til gjentakelse i fremtiden. Denne erfaringen bare bekrefter viktigheten av personlig uavhengighet og selvtillit.

Min far hadde rett de gangene han uttalte: ikke be om hjelp om du ikke ønsker å få hånden slått av deg.

Det mest verdifulle vi kan lære er å være uavhengig; å kunne klare oss selv, stole på vår egen dømmekraft og håndtere livets utfordringer uten å måtte søke konstant hjelp utenfra.
Ralph Waldo Emerson

I og med at jeg har vært fire måneder sykemeldt i år uten noen stedfortreder, så forventet jeg at tidligere opptjent tid kunne diskuteres utbetalt som et engangs-unntak, i og med at alternativet var og bli liggende enda lenger etter i levering av kritiske oppgaver; noe som stresser meg ekstremt med bakgrunn  i min livslange arbeidsmoral-kode.

Men nei, dette kunne ikke en gang diskuteres; og årsplanene, prosjekter og oppdateringer har tilsynelatende ingen verdi.

Det er èn virkelighet som er altomfattende i mitt apsarbeid, og det er at det er viktig å vurdere både scenarioet og omfanget av det fordi det gir en mer helhetlig forståelse av en situasjon eller et problem.

Scenarioet beskriver hva som skjer, mens omfanget gir kontekst om hvor bredt eller dypt situasjonen påvirker. Ved å vurdere både scenarioet og omfanget, kan man bedre identifisere potensielle risikoer og konsekvenser. Dette er viktig for å kunne utvikle effektive strategier for å håndtere situasjonen.

Når man vurderer omfanget, kan man bedre vurdere hvilke beslutninger som bør tas og hvilke handlinger som bør gjennomføres for å takle situasjonen på en hensiktsmessig måte.

Gjennom årene har jeg ofte blitt anklaget for å bryte overtidsregler, og det er scenarioet; brudd på overtidsgrenser. Selvfølgelig er dette min skyld, men det skyldes ikke at jeg er så forferdelig glad i overtid og baksmell på skatten.

Det neste spørsmålet en bør stille seg er hvorfor jeg jobber så mye overtid. Kan det kanskje hende at jeg har for mye ansvar og oppgaver for en singel person?

Kan det ha noe med det å gjøre at jeg i mange år har mast om å få en hjelper i og med at jeg opererer i den operative sfæren av en 24/7/365-bedrift med forventninger av leveranser utenom kontortid?

Uten stedfortreder så har ferie og fravær bare vært en teoretisk vits i de årene jeg har jobbet, mens gratisarbeid har vært en forventning i alle disse årene.

Jeg ser ikke mye av omfangs-vurderinger som system hos beslutningstakerne jeg ba om hjelp.

Avslaget på en minnelig løsning forteller meg veldig mye om hvordan mitt arbeid og innsats de siste tjue årene verdsettes; min oppfattelse blir da at dette er noe en slett ikke behøver å levere på i det hele tatt.

Kontraktene med, og forventningene hos mine kunder er ikke noe en trenger å levere i henhold til. Det er tilsynelatende bare ett sysselsettingstiltak for å forsvare at jeg er i lønnet jobb. 

Jeg takker for viljen til å gi meg sysselsetting de siste 20 årene; jeg trengte det.

Rådet jeg fikk for å ivareta min egen fysiske helse: Gi faen i alt og ta det rolig, din helse er det viktigste.

Det er bare det at mitt helse-velvære er et samvirke mellom psykisk velvære, fysisk velvære; og fremtidsmotivasjon. Jeg er avhengig av å føle at det jeg driver med har en verdi.

Påtvungen latskap er ikke helsebringende for min del, og jeg har aldri lært meg å gi totalt faen.
Drit i alt, bry deg ikke og sløv deg videre. Du trenger ikke hjelp, bare kutt ned på arbeidsmengden din. Gjør bare det du rekker.

Greit nok dette; for den uken som jeg ba om hjelp var en særdeles lærerik øvelse for min del; og som jeg i tradisjon tro har evaluert grundig. Jeg prøvde noe, jeg feilet; og jeg lærte mye av det. 

Konklusjonen fra min AAR er at mitt arbeidsbidrag som nevnt ikke er viktig.

Nå tar jeg ut fem uker tidligere opptjent tid, for å slippe å sitte igjen med Svarte-Per i år igjen, når timer over nivået bare automatisk slettes, noe som da kunne fremstå som gratisarbeid når november starter.

Med fem uker fravær er alle muligheter til å ta igjen også de prioriterte oppgavene i etterslepet fra fire månedene med sykefravær tapt uansett, så jeg følger rådet; jeg gir totalt faen og tar like godt ut ferie hele desember i tillegg. En får jo uansett ikke overført mer enn to uker til neste år.

Gidder jeg ikke å jobbe hele november så skal en ikke se bort fra at jeg tar de to siste ukene av den måneden som ferie også. Jeg har ferie nok å ta av, og det kan fort bli en vane å ikke være på jobb.

Jeg omtales ofte som en som har stålkontroll på det jeg driver med innen mitt fag; og nå tar jeg kontroll over fritiden min også; så får vi se om arbeidsmoralen min kommer uskadd ut av dette.

Det hjelper ikke å ha stålkontroll på sikring av husets bæringer, når en ikke har nok stål til det siste hjørnet. Da står uansett huset i fare for å klapse sammen.

Den som synes beredskap er dyrt burde prøve en ulykke står det i lærematerialet til dagens elever ved Innlandet universitet og høyskole sitt bachelorstudie i faget beredskap og krisehåndtering.

Dette uttrykket refererer til viktigheten av beredskap og forberedelse.
Det antyder at de som mener beredskap er kostbart vil forstå nødvendigheten av det når en ulykke eller krise oppstår.

Det er en påminnelse om at investering kan bidra til å redusere skader og kostnader når uforutsette hendelser inntreffer, men da må eksisterende system vedlikeholdes og videreutvikles i forhold til nye situasjoner; samt øves og trenes. Dette bør ikke være avhengig av bare en person.

Vi har jo en beredskap hos oss fra tidligere, så da er vi tilsynelatende ferdig med den saken for vår del.

Vedlikehold, oppdateringer og videreutvikling av systemet skal vi tilsynelatende ikke ha noen prioritet på; ikke trening og øving heller. Trenger vi egentlig et styringssystem da?

Jeg kan bare sukke tungt, se tilbake på tjue bortkastede år og forholde med til ledelsens prioriteringer og mål for faget; om de ønsker å sette noen prioriteringer i det hele tatt.
Det er jo ikke slik at jeg blir erstattet heller.

Om det er meg selv, eller andre: Noen må ha drukket for mye grønn Absint!

Oppgave: Jeg må lære å sette en grense for hva jeg er villige til å akseptere; og bygge opp mot til å gi opp. I noen situasjoner er det bare det å legge ned våpnene og akseptere tapet som er svaret.

Så langt har jeg manglet mot, vett og vilje til ikke å stå i striden.

Det har vært en ensom og interessant krig, men nå er jeg sliten av å være eneste soldat i troppen.

Jeg har alltid hatt mot til å stå i slag, men har jeg mot nok til å stoppe opp for jeg trer ikke tilbake, men jeg lukket døren bak meg til et tomt rom.

Ha en god og ulykkes-fri helg.

Å vite når du skal sette en stopper for noe er visdom. Å være i stand til å gjøre det er mot.

Ordforvirring

Jeg har alltid vært interessert i ord i dagligtale og deres opprinnelse; sånn som den forholdsvis nye betydningen av det gamle ordet skjev.

I Odalen er vi nok nærmere det norrøne språket og ordet skeifr enn folk i Oslo og Bærum sitt skjev, for der snakket vi om å skeiv og skakk.

Alle hadde hørt om det skakke tårnet i Pisa, men få Odølinger hadde vært der.

Odølingene la hodet på skakke og så på folk med skakke øyer når vi så på noen med uvilje, mistro og misunnelse.

Jeg har selv erfart uttrykket om at en svigermor aldri slutter å se skjevt til sin svigersønn.

Inntil for noen år siden var jeg trygg på de ulike betydningene av skeiv, skakk og skjevt.

Alt i livet gikk sin skjeve gang med skjev fordeling av materielle goder, men så kom forvirringen i forståelsen av ordet da en gruppe mennesker tok det til seg og begynte å benevne seg som det skeive miljøet.

Hvorfor akkurat det ordet?

Det å være skeiv er slik jeg forstår det nå en samlebetegnelse for seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter som bryter med samfunnets forventninger om at man skal være heterofil og ciskjønnet. Homofil, lesbisk, bifil, aseksuell, panfil og trans er eksempler på identiteter som går inn under ordet skeiv.

Det er greit nok det, men fortsatt forstår jeg ikke valget av benevnelse. 

Betyr det at de føler at de har kommet skeivt ut av hoppet, eller har det sin begrunnelse at folk ser på dem med et skeivt blikk som har sin begrunnelse i uvilje og mistro?

Det siste kan jeg tro på.

Vi har et uttrykk fra det gamle som gikk på å møtes på keiva, noe som spilte tilbake på det å være litt rar eller litt vridd i tankene; akkurat som det er et påvist avvik i befolkningen i det å være keivhendt.

Et avvik er ikke det samme som at det er noe galt; det bare skiller seg fra den store hopen; som er den som setter benevnelsen for hva som er normalt og ikke.

I dag vokser det jo opp en generasjon der det å uttale - skj - gir en utfordring, så da er det vel naturlig at ord som sjørt og sjeivhendt dukker opp; og kanskje derav ordet sjeiv?

Jeg flåser ikke med benevnelsen skeiv som de har valgt seg, langt derifra, men jeg klarer ikke å se logikken i valget av benevnelse.

Men så er vel ikke målet for språket at jeg skal forstå all verden heller.

At ord skifter innhold er jo ikke noe nytt, og langt fra uvanlig. Noen ord blir til å med forbudt å bruke i enkelte settinger med begrunnelse at de er krenkende.

De siste årene har jeg vært tykk og feit, men ifølge forlaget Puffin, som gjør endringer i Roald Dahl sin barnebok Charlie og sjokoladefabrikken, så skal jeg nå benevnes som enorm; og det er da en langt verre, og i mine øyne og en feilaktig beskrivelse av mitt utseende; og det er slett ikke mindre krenkende.

Jeg har speil så jeg vet at jeg er stygg av utseende, men jeg anser ikke at stygg er synonymt med den nye benevnelsen på oss som ikke er skjønnhetsidealer; det å bli benevnt som ekkel.

Å være utseendemessig stygg refererer vanligvis til hvordan noen oppfatter en person som ikke er tiltrekkende i deres øyne.

Det er selvfølgelig viktig å huske at skjønnhet er subjektiv, og det som anses som attraktivt varierer fra person til person.

Utseende er bare en del av en persons verdi, og det er viktig å verdsette mennesker for mer enn bare deres utseende; sier vi som ikke er vakre.

Å være ekkel der imot betyr vanligvis å være avskyelig, motbydelig eller ubehagelig i oppførsel, utseende eller handlinger.; og det kan bare brukes om å være stygg i handling

Ekkel er synonymt med det å være avskyelig og ikke det å ha vært litt uheldig med monteringen av ansiktsdeler.

Ord som endrer betydning fra sin opprinnelse og til i dag er verdt en liten studie da det er som å foreta en reise inn i fortiden; synes nå jeg.

Frekk var opprinnelig et ord for det å være modig eller frimodig, men over tid har det fått en negativ vridning og betyr nå ofte uhøflig eller respektløs.

Sjofel pleide å bety praktisk eller nyttig, men nå betyr det vanligvis usømmelig og vulgær.

Et godt kjent, og hyppig brukt ord, er benevnelsen hore som opprinnelig var ordet for kvinne, men i dag blir det brukt som et skjellsord for en prostituert eller som en fornærmelse.

I min ungdom benevnte folk seg som det å være gal og mente da at de var livlige, men det har utviklet seg til å bety sinnssyk; noe som en ikke får lov å si høyt i dag da det er erstattet med psykisk ustabil.

Vi skjemmet oss ut i min oppvekst, noe som da betød å ære seg selv eller å vise seg fra sin beste side, men nå betyr det uten unntak å gjøre noe flaut eller pinlig; eller å drite på draget som vi sa om akkurat det i Odalen.

Den gangen jeg var ung spurte vi: hvordan har du det? Det var den gangen en høflig måte å spørre om en persons generelle tilstand på, men nå blir det oftest brukt som en floskel uten nødvendigvis å forvente et dyptgående svar.

Noe som var artig den gangen betød hensiktsmessig eller passende, men nå betyr det underholdende eller morsomt.

Ikke det at denne om-betydningen er så galt i og for seg, for et artig møte nå er morsommere enn det var den gangen når ting skulle være så fordømt hensiktsmessig.

Nå bærer jeg meg mye, men da i den gamle betydningen av uttrykket å bære seg; å oppføre seg eller å handle på en bestemt måte.

I dag blir det oftest brukt for å beskrive overdreven oppmerksomhetssøkende oppførsel.

Jeg er vel egentlig en beskjeden fyr som liker oppmerksomhet da.

Er det noe rart om det oppstår misforståelser for de unge å snakke med game staurer som meg?

Den gang jeg var ung, likte de unge pikene meg fordi jeg var ung. Nå når jeg er gammel, liker de unge pikene meg fordi jeg er gammel og ufarlig. Det er ikke fult så morsomt.

Kunsten å oversette ligger ikke så mye i å kjenne det fremmede språket som i å kjenne sitt eget. Ned Rorem.

Ha en god og språkforvirrende helg

Språket trenger ikke alltid gå med slips og ha knyttet skoene pent. Folkelig tale er befriende og godt. Stephen King.

Å minnes er å leve

Denne gangen føler jeg for å dele en viktig lære fra min barndom som jeg gjorde meg nytte av gjennom hele livet..

Hvis du bare stirrer mot fortiden så går du baklengs inn i fremtiden, sa min tante Olga.
Av henne lærte jeg å se fremover og legge ting bak meg.

 Det er forskjell på det å fortrenge og det å legge ting bak deg.
Å fortrenge og det å legge ting bak seg er to vidt forskjellige måter å håndtere ubehagelige følelser eller opplevelser på.

Fortrenging refererer til en psykologisk forsvarsmekanisme der en person bevisst eller ubevisst undertrykker eller skyver bort ubehagelige tanker, følelser eller minner.
Dette skjer for å unngå å konfrontere smertefulle opplevelser eller for å opprettholde en følelse av psykisk stabilitet.
Imidlertid kan det ofte føre til at disse følelsene kommer tilbake på en uventet måte senere gjennom flashbacks; spontant innsettende, forbigående gjenopplevelser av følelser, sanseinntrykk og tanker som tidligere har opplevd.
Det kan rett og slett ødelegge livet ditt.

 Å legge ting bak seg refererer til det å aktivt jobbe med å akseptere, bearbeide og til slutt komme over en vanskelig opplevelse eller følelse.
Dette innebærer selvrefleksjon, emosjonell bearbeiding og å ta skritt for å bevege seg videre.
Å legge ting bak seg handler om å frigjøre seg fra byrden av fortiden og sette søkelys på fremtiden.

I korte trekk, mens fortrenging innebærer å undertrykke eller ignorere ubehagelige følelser, handler det å legge ting bak seg om å aktivt håndtere og bearbeide disse følelsene for å oppnå en følelse av helbredelse og fremgang.

Takket være den brutalt ærlige Olga har jeg sannsynlig vis unngått posttraumatisk stresslidelse, PTSD, trass de brutale ting jeg opplevde av syn, lyd, lukt og følelser ved frontavsnittene jeg har vært en del av.
Det som er så synd er at en ikke ser verdien av det andre har lært deg før du selv er et godt voksent individ; og da er det for sent å takke de som ga deg de viktige lærdommene.
Jeg skylder mange min takk; mine foreldre, tante Olga og mange, mange flere.
Det var mye jeg skulle ha fortalt dem mens de var i live, men da de levde så hadde jeg ikke fått den kunnskapen og forståelsen jeg har i dag.

Det sies at ingen blir noen stor profet i egen tid, og det er forståelig med bakgrunn i at man trenger mye egen-erfaringen før en forstår verdien av hva de forkynte.
Det er det fine med barnebarn som kanskje lever i den tiden der det går opp for deres foreldre hva vi besteforeldre ga våre barn av styrke og fornuft; eller hvor mye vi ødela dem gjennom våre holdninger og ord.
Gode og dårlige minner er viktige av flere grunner. Det gjelder bare å ikke grave seg ned i de dårlige.
Minner gir oss muligheten til å lære av våre tidligere erfaringer.

Gjennom positive minner gjentar vi suksess og glede, mens negative minner gir oss muligheten til å unngå feil og farer i fremtiden.
Minner spiller en viktig rolle i utviklingen av vår personlige identitet. De former vår oppfatning av hvem vi er, våre verdier, og hva som er viktig for oss. Våre minner bidrar til å definere oss som individer.
Gode minner kan gi oss glede og lykke, og de styrker våre emosjonelle bånd til andre mennesker.
Vi deler ofte gledelige minner med venner og familie, og dette kan sannsynlig vis styrke våre sosiale forhold.

Negative minner, som traumatiske hendelser eller farlige situasjoner, kan være viktige for vår overlevelse. De hjelper oss med å utløse forsvarsmekanismer.
Minner er også en viktig del av kulturarven. De bærer med seg historien og kulturen til samfunn og nasjoner. Gjennom minner lærer vi om fortiden og kan forstå hvordan den har formet vår nåtid.
Samtidig kan negative minner være vanskelige å håndtere alene, spesielt hvis de er knyttet til traumatiske opplevelser eller tap. De kan forårsake emosjonell smerte og påvirke vår psykiske helse negativt. Derfor er det viktig å kunne bearbeide og håndtere slike minner på en sunn måte.
Så, minner er viktige fordi de hjelper oss å lære, forme vår identitet, opprettholde emosjonelle bånd, overleve og bevare kulturarv.
Samtidig kan de også være kilder til både glede og smerte, avhengig av innholdet og hvordan vi håndterer dem.

Jeg skal ikke prøve å lære noen hvordan en legger ting bak seg og bearbeider vonde minner og traumer. Jeg er jo verken psykolog, psykiatriker eller pasient av disse; noe jeg kanskje burde revurdere i følge disse fagspesialistene.
Jeg er ingen rådgiver på dette, men jeg vet jo bare hva som fungerer på meg; og kanskje ligger det en feilmargin i det at jeg vel egentlig aldri har opplevd noe som kan defineres som traumatisk; tap av egenkontroll over en situasjon eller hendelse.
Jeg har stort sett vært heldig og følt at jeg har kontroll, selv under kritiske situasjoner.
Dessuten har mine valg om å gå inn i risikosituasjoner vært frivillig fra min side.

Det eneste jeg vet sikkert er at det er viktig å starte med å akseptere at du har vonde minner og at det er normalt å føle smerte, sinne, sorg eller andre intense følelser knyttet til dem; og at det å nekte eller undertrykke følelsene dine kan gjøre det vanskeligere å bearbeide minnene.
Du må først prøve å forstå nøyaktig hva som gjør minnene vonde. Dette kan hjelpe deg med å sette ord på opplevelsene dine og begynne å bearbeide dem.

 I forsøket på å søke opp gode sitater og læresetninger rundt det å håndtere vonde minner så ser jeg at det er få av dem som har noen opphavsperson. Kanskje det har noe med det å gjøre at det å snakke om slike ting fortsatt er omgitt av tabuer.

Noen ganger er de vondeste minnene også de mest verdifulle, for de lærer oss verdifulle leksjoner
Ukjent

Vi bærer vel alle våre byrder, våre vonde minner. Men det er hvordan vi bærer dem som former hvem vi er.
Dårlige minner vil alltid prøve å påminne deg om smerten. Det er opp til deg å minne dem om at du har overlevd, og du er sterkere enn du noensinne trodde

 Ha en god helg full av gode opplevelser.

 Dårlige minner er som spor i sanden. De kan vaske bort med tidens tann, men de har alltid en innvirkning på landskapet vårt.
Ukjent

Veien til mannens hjerte

Det er et kjent uttrykk som sier at veien til en manns hjerte er gjennom magen, og det er en viss sannhet i dette. Mat har en spesiell måte å bringe mennesker sammen og skape hyggelige opplevelser.

I speilbildet mitt ser jeg at noen har gjort iherdig innsats på det å nå inn til meg via magen; den svulmer.

Det er ikke udelt morsomt å spise deilig grillmat fra vognen til en gateselger i Sør- Korea, heve kjøttstykket mot den kvinnelige kokken og smile bredt mens en sier delicious chicken; og hun rister på hodet og sier: mjau, mjau.

Mulig bod-kona hadde humor, men det smakte ikke lenger kylling av kjøttet.

Det samme gjelder når en ved neste gateselger staver seg gjennom skrifttegnene  구운 누에 og finner ut at det er ristede silkeormer; men det du får i munnen er myke, kroppsvarme larver.

Det hjelper liksom ikke helt at det smaker godt når en ser for seg kravlende silkelarver og kattepiss-stinkende pelsdotter inne i hodet under måltidet mens en spiser.

Jeg har gledelig spist en anbefalt suppe av spesiell, koreansk oksekjøtt; og etterpå skjønt at kjøttet bjeffet og logret med halen når det levde.

Matvarer kan være veldig forvirrende.

Om det for eksempel står på esken med kakemiks at du skal blande innholdet i esken med melk så betyr ikke det at det skal blandes i esken; selv om det er det det står.

Min erfaring med dette er at det bare blir klin og ingen kake.

For mange år siden fikk jeg en handlelapp av min andre kone, den Canadiske Lilian. På lappen sto det blant annet: buy flower for me. Today is our wedding-day. Jeg leste flour og tenkte at hun ville bake kake, så jeg kom hjem med to kilo hvetemel til henne; og det ble sårt mottatt.

Hun mente jeg ikke lenger var romantisk, men en god kake etter middagen er da vel romantisk?

Neste morgen sto jeg opp tidlig for å kna og elte brøddeig godt for å kompensere gårsdagens lille fadese, men glemte i soloppgangen å sette av tid til å heve deigen. Tenkte hun skulle våkne til nystekt brød på fridagen sin etter en lite vellykket bryllupsdag.

I stedet for takknemlig SMS fra henne fikk jeg meldingen: hvorfor i h… har du lagt to mursteiner i stekeovnen?

Noen er det vanskelig å glede; og det med at det er tanken som teller er ikke alltid er nok.

Veien til mannens hjerte går via magen sa kvinnene i mors generasjon.

Det kartet skjønte ikke helt min blonde, Canadiske kone. Hun overrasket meg stort en kveld med ferdig middag; fiskeboller i hvit saus.

Det var vanskelig å smile mens jeg spiste den middagen, og enda vanskeligere å ikke gråte da jeg prøvde å bli kvitt det tykke, svarte belegget i bunnen av kjelen under oppvasken.

Ikke det at jeg er verdens beste kokk selv, jeg som fikk ideen å marinere lever i rødvin, hvitløk og løk over natten.

Jeg har aldri spist råtne lik, men jeg tror jeg vet hvordan de smaker etter den middagen.

Jeg har sluttet med alt dette romantikktullet.

Siste dråpen i romantikk-begeret var min nåværende kones første bryllupsdag, som av min dårlige hukommelse for merkedager er samme dag som min bursdag.

Kona kom halv-trøtt opp trappen fra soverommet, og jeg timet åpning av sjampanjen perfekt i det hun tok siste trinn opp mot stuen hvor frokosten og rosebuketten sto klar på bordet.

Med et plopp forsvant sjampanjekorken; og kona. 

Korken gikk i taket og hun gikk i kjelleren; ned trappen.
Resten av bryllupsdagen feiret vi på legevakten med automatkaffe og gips: og med hylekor i bakgrunnen fra pingelene på venteværelset.

Når vi først er innom legevakten så minnes jeg da Anne Nikolaisen fikk brukket nesebeinet av en kunde og havnet på legevakten. Et eldre ektepar sto ved skranken og la ut om en foregående middagskrangel som endte med at kona kasten gaffel etter ektemannen; og han så helst at en lege fjernet denne gaffelen fra øyet hans.

De hadde vel ikke så mye bestikk igjen hjemme hos det ekteparet går jeg ut fra, for kona hadde vel kastet det meste.

Mor gjorde nok sitt for å oppdra meg og mine søstre til romantiske figurer for å sikre at hun fikk gleden av barnebarn en gang i fremtiden. Blant annet så påsto hun at det å nyte deilig mat sammen med en partner gir glede og velvære. God mat kan føre til frigjøring av lykkehormoner som serotonin, som kan forbedre humøret og skape en følelse av velvære.

Hun visste sånne ting hun som var jordmor og sykepleier; og hadde en ektemann som ikke hadde et romantisk bein i kroppen.
Planlegging og tilberedning av en romantisk middag viser omtanke, innsats og kreativitet. Det viser at du har investert tid og energi i forholdet, noe som vil styrke forholdet, fortsatte hun.

Samlet sett kan romantikk og god mat berike våre følelsesmessige liv og forsterke forholdet mellom partnere, men det er viktig å merke seg at hva som oppfattes som romantisk og hva som anses som god mat, varierer fra person til person.
Det viktigste er at det er autentisk og meningsfullt for de involverte. 

Så disse ordene går til meg selv, og til mine tidligere koner Lindis og Lilian; og ikke minst min nåværende ektefelle Lee Bok : selv om det ikke alltid er enkelt å planlegge og gjennomføre romantiske øyeblikk, eller lage gourmetmåltider, så betyr det å prøve at du verdsetter forholdet og er villig til å investere i det.

Godhet er den eneste investering som aldri slår feil.
Henry David Thoreau

Ha en gourmetisk og romantisk helg

Adam og Eva hadde det ideelle ekteskap. Han slapp å høre om alle mennene hun kunne ha giftet seg med, og hun slapp å høre hvordan moren hans laget mat.
Kimberly Broyles

Uvirksomhetsfrustrasjon

Hele mitt liv har jeg fått advarsler om ikke å la frykten komme i veien for det å oppnå mine mål.
Hele det samme livet har jeg klart å leve etter dette prinsippet og oppsøkt frykten for å overvinne den.

Men nå, på livets oppløpsside, har frykten tatt meg igjen og gjort det vanskelig å ta min siste, og kanskje viktigste, beslutning i arbeidslivet.

Denne frykten har et navn; frykten for å bli uvirksom; å miste aktivitet, funksjon eller effektivitet. 
Uvirksomhet i mitt hode referere til en situasjon der noe tidligere aktivt eller funksjonelt ikke lenger er i bruk eller har mistet sin evne til å oppnå ønskede resultater.

Konsekvensene for en yrkesaktiv person som blir arbeidsledig kan variere, avhengig av flere faktorer inkludert økonomi, fysisk helse, mental helse og livssituasjon.

Bortsett fra mange år med følt, urettferdig lav lønn som påvirker min pensjon nå i ettertid så er ikke de foran nevnte tingene noe som bekymrer meg.

Det som gir meg frykt er tap av yrkes- og fagidentiteten min som har vært det høyest prioritet i livet mitt de siste 45 årene.

I tillegg kommer følelsesmessig stress og usikkerhet om fremtiden ved å sette strek over hele min fortid.

Dette vet jeg at kan påvirke mine få sosiale relasjoner og min generelle livskvalitet.

Det er i mitt hode ingen forskjell på det å miste jobben og bli pensjonist.

For å si det enkelt så er jeg rett og slett ikke klar til å starte et nytt liv fra scratch av; å begynne på nytt.

Jeg vet at pensjonstid refererer til perioden etter at en person har nådd en viss alder, men fortsatt er aktiv og engasjert i ulike aktiviteter.

Dette, sier de som jeg har snakket med om dette, inkluderer deltakelse i frivillig arbeid, hobbyer, reiser, deltakelse i sosiale arrangementer; eller betydningsløs sysselsetting som jeg ser det.

I og med at mitt yrke også har vært min hobby, og det faktum at jeg aldri har sett verdien av sosial omgang på fritiden, så er det bare reising igjen som vekker en viss interesse. Men reisene må ha et mål og ikke bare være å reise til turiststeder for reisens skyld

Målet med aktiv pensjonstid må være å opprettholde fysisk og mentalt velvære og personlig vekst, samtidig som man drar nytte av den erfarings- og kunnskapskapitalen man har opparbeidet seg gjennom årene.

Slik jeg ser det i dag så vil en når en blir pensjonist gå fra å jobbe minst 40 timer i uken for en moderat lønn og til å jobbe 7 dager i uken for null lønn.

Så, en dag innser du plutselig at det er mye enklere å huske passordene til alle nettstedene du pleide å bruke på jobben enn det er å huske hvor du la brillene dine i går!

Er det rart om en blir litt engstelig for fremtiden?

Selv om mange ser frem til pensjon, er det også mange faktorer som påvirker folks opplevelse og holdninger til denne livsfasen. Det viktigste er å planlegge for pensjon nøye og tenke på hvordan man ønsker å tilbringe denne tiden på en måte som gir glede og oppfyllelse.

Jeg må legge en plan; og den må være bedre enn Egon Olsen sine.

Jeg har allerede mitt lille paradis på jord i Porto Colom, så drømmen om pensjonstid i paradis er en mulig realitet for min del.

Porto Colom representerer ideen om å kunne trekke meg tilbake fra arbeidslivet og tilbringe mine eldre år i en idyllisk og bekymringsløs setting med naturskjønnhet, fred og ro, gode klimaforhold, og muligheten til å nyte livet uten stress.

Rett utenfor døren min er det mulige aktiviteter som golf, seiling og fotturer langs Middelhavet.

Det er bare det at uvirksomhet bare blir bitte litte granne bedre i sol og varme enn mørke og kulde, så akkurat nå så er jeg nærmest lammet av frykten for å gjøre feil valg.

Bare det å komme til det valget om å sette opp fravær gjennom fem innestående uker fleks-tid før utgangen av oktober, og så følge opp med å ta ut fire av ferieukene mine i desember satt langt inne.

Jeg bet tennene sammen og vil for resten av året kaste meg ut i ni uker uvirksomhet; samt å bite tennene sammen og godta for meg selv at året 2023 ble et heller labert arbeidsår for min del med seks måneders samlet fravær fra arbeidsoppgavene. Dette blir så aldeles feil i mitt hode; å ikke levere på de oppgavene jeg er satt til.

Den største feilen du kan gjøre er å være redd for å gjøre en feil. Å være uvirksom er den virkelige feilen. Franklin D. Roosevelt.

Nå er valget om ni uker uvirksomhet tatt, og så får det heller briste å bære på veien mot å se om George Elliot tar helt feil i sin teori om at det er bedre å prøve og mislykkes enn å aldri prøve i det hele tatt. Å være uvirksom er begynnelsen på nederlag.

Det er i disse brått bestemte fraværsukene jeg får se de reelle konsekvensene i det å være uvirksom eller om jeg klarer å fylle dagene så jeg unngår nederlaget. Enten så gir det fortvilelse; eller så gir det mersmak.

I verste fall ligger hele redningen av situasjonen i det om bok-forlagene klarer å hoste opp noen smertestillende, gode bøker som kan fylle dødtiden som ligger foran meg.

Ingenting er verre enn å føle at du ikke har full kontroll over ditt eget liv. Å være uvirksom kan føre til følelser av hjelpeløshet og frustrasjon. Brian Tracy.

Ha en aktiv og god helg.

Håpet ligger i Sharon Salzberg sine ord: frustrasjon er ofte et tegn på at du er på grensen til en viktig oppdagelse

Dumme dyr, vi?

Mine observasjoner av oss mennesker gjennom et langt liv har ledet meg frem til den konklusjonen at vi er dyrerikets dummeste skapning, selv blant insektene kommer vi dårlig ut.
Vi er de eneste i dyreriket som ødelegger vår egen fremtid og er til pest og plage for dem rundt oss.

Selv i daglige situasjoner viser vi hvor hensynsløse og mindre begavede vi er.
Vi er så egoister at vi er til hinder for hverandres fremdrift.

Hva med oss mennesker?

Det er uomtvistelig riktig at mennesket, i mange tilfeller, er den eneste arten som kan forårsake betydelig skade på seg selv og miljøet på grunn av våre handlinger. Som de tafatte dyrene vi er så unnskylder vi ofte våre handlinger med at vi lever i et kompleks samfunn og miljø; som uten at vi vil det gir klimaendringer, forurensning og ødeleggelse av naturområder.
Vi må jo leve, sier vi.

Mennesker er ikke nødvendigvis dumme dyr, men som alle arter har vi våre egne særegenheter og begrensninger.
Mennesket er unikt i evnen til å tenke abstrakt, løse komplekse problemer, kommunisere gjennom avansert språk og utvikle avansert teknologi. Samtidig har vi våre svakheter og begrensninger.
Noen ganger kan mennesker handle irrasjonelt eller ta dårlige beslutninger, noe som kan virke som dumhet. Dette kan skyldes en rekke faktorer, inkludert følelser, kognitive biaser (utsagn, valg og vurderinger), begrenset informasjon, eller press fra samfunn og kultur.
Det er også viktig å merke seg at intelligens varierer fra person til person, selv mellom oss Odølinger, og at det er mange ulike former for intelligens.

Det er viktig å huske at ingen art er fullkommen, og alle har sine egne styrker og svakheter.
Mennesker har gjort utrolige fremskritt innen vitenskap, teknologi, kunst og samfunnsutvikling, samtidig som vi står overfor store utfordringer og tar mange feilsteg.
Å beskrive mennesker som dumme dyr er derfor en altfor forenklet generalisering som ikke fanger opp mangfoldet og kompleksiteten av menneskelig, skadelige natur og atferd. Vi skal hylle våre fremskritt, og vi skal lære av våre feilsteg. Tro du meg, for jeg har tatt min skjerve del av sistnevnte

Jeg tatt så mange feilskritt gjennom livet at jeg noen ganger tror jeg har danset en hel ny dans, men hvis du aldri gjør et feilskritt, tar du kanskje aldri store skritt.
Det er bedre å ta et feilskritt enn å sitte fast i samme gamle trinn, og skal jeg være ærlig så er det ikke alltid at dette skjer ved tilfeldighet eller uflaks; noen ganger tar jeg feilskritt med vilje, bare for å se hvor det fører meg.
Stort sett har det sjelden ført meg til noe nytt og stort, men de feilskrittene jeg har gjort har i det minste vist seg å være de mest minneverdige dansetrinnene mitt lives ballett.
Husk at feilskritt er en naturlig del av livet, og de kan føre til verdifulle erfaringer og læring. Så, ta dem med et smil og fortsett å tusle videre.

Livet er en serie av øyeblikk der du enten ler av deg selv eller gråter over deg selv. Jeg har stort sett tatt det selvironiske valget det er i det å le etter å ha driti meg ut. Å drite seg ut er som en gratis komedieforestilling og en eksamen i ydmykhet om du tar dine feil på riktig måte.
Å drite seg ut er den perfekte måten å sjekke om du har et solid selvbilde.

Min ærlige og alltid klart-talende tante Olga sa en gang til meg: du er en ekspert på å drite deg ut - det er ditt skjulte talent.
Så la hun til: det er greit det Tor Ole, for husk at når du driter på draget så gir du andre en god latter; og deg selv en god historie. Driter du deg ut? Gratulerer, du er menneskelig.

Mitt råd til alle er at de ikke skal være så redde for å gjøre feil og dumme ting. Mange mennesker er opptatt av sitt eget selvbilde og ønsker å fremstå som kompetente og vellykkede. At det å drite seg ut kan true dette selvbildet og føre til usikkerhet.
Selv om frykten for å drite seg ut er naturlig, er det viktig å huske at feilskritt er en uunngåelig del av livet. Alle gjør feil på et tidspunkt.
Å akseptere dette og lære av feilene er en viktig del av personlig vekst og utvikling. Det kan også føre til mer autentiske og ærlige relasjoner med andre, da vi alle kan forholde oss til menneskeligheten til å drite seg ut fra tid til annen.

Enhver som aldri har begått en feil, har aldri prøvd noe nytt.
Albert Einstein

Dette sitatet understreker viktigheten av å være villig til å begå feil som en del av prosessen med å utforske nye ideer og prøve nye ting. Einstein forstod at feil er en naturlig del av læringsprosessen, og at de som er redde for å begå feil, kan gå glipp av muligheter for vekst og oppdagelse. Derfor oppmuntret han til å være åpen for nye erfaringer og ikke være redd for å gjøre feil underveis; til og med dumme feil.

Vår største ære er ikke i å falle, men i å reise oss hver gang vi faller.
Confucius fremhever viktigheten av å lære av ens feil og ikke gi opp etter å ha dummet seg ut.

Ha en god og lite feilfri helg

Den største gave som kunnskapen kan gi oss, er å overvinne vår egen dumhet
Voltaire

 

Mose

Jeg følte ikke så mye savn i oppveksten. Hjemmet jeg kom til på Aasen i Austvatn huset gode foreldre og mange søstre; noen ganger så mye som fem søsken.
Jeg fikk det jeg trengte av oppfølging og materielle nødvendigheter.
Det eneste alle rundt meg hadde, og som jeg aldri fikk, var besteforeldre.

Min mor hadde sin mor i live. Hun bodde 50 mil unna; og hun ville ikke ha noe med oss ikke-ekte barnebarn å gjøre. Vi var bare noen tilfeldige unger i nabolaget. Den eneste gangen hun besøkte huset på Aasen isolerte hun seg med mors to ektefødte døtre og spiste måltidene med dem etter at vi andre hadde spist.
Fars foreldre hadde ingen slike reservasjoner. Farmor døde året etter at jeg kom til Aasen. Farfar levde til jeg var seks år, men han var en einstøing av den gamle generasjonen og ga meg kokesjokolade og appelsin de gangene far tok meg med til ham. Etter det snakket ham med far om krigen; noe som for så vidt var interessant nok for min del.
De hadde mye å snakke om rundt de siste krigsårene de to da far aldri ga slipp på skyldfølelsen han hadde for å ha forårsaket at grenselosen Olaf måtte gjennom arrestasjon og tortur.

Jeg tror nok at denne lengselen etter besteforeldre, og deres nærhet, har formet min trang til å være der for mitt barnebarn. Sånn sett så får hun i pose og sekk av oppmerksomhet og forvirring.
Det er resultat av den nye tiden med skilsmisser.
Lilli Marlens mormor krever å bli kalt mormor, noe Lilli ikke skjønner helt i og med at hennes kusiner kaller dama for farmor.
Meg og kona kaller hun Mose og Moni, og der i huset har hun da heller ingen konkurrenter om oppmerksomhet; enn så lenge.

Som barn så plukket vi mose, det som ble kalt husmose, som far brukte til å tette veggene på stabburet og de andre laftede bygningene på eiendommen.
I dag betyr det å plukke Mose hjemme hos oss at barnebarnet Lilli trekker bestefar inn i en eller annen butikk for å plukke ham for penger til en is, en ny ball eller nye sko. Jeg liker denne formen for moseplukking best.

Ettersom jeg ikke har rare erfaringen med besteforeldre selv så følte jeg sterkt for å sette opp en kravspesifikasjon for min rolle overfor et barnebarn mens min datter var gravid; og etablere et tiltakskort bygd på analyser; for å si det på mitt språk.

Taktisk tiltakskort for bestefarsrollen.

Oppgavebeskrivelse:
Besteforeldres viktigste oppgave overfor et barnebarn varierer i stor grad avhengig av kulturelle, personlige og familiespesifikke faktorer. Likevel er det noen generelle aspekter som må anses som viktige:

Kjærlighet og støtte:
En av de viktigste rollene besteforeldre har, er å gi kjærlighet, støtte og omsorg til barnebarnet.
Dette bidrar til å bygge en trygg og positiv relasjon som kan påvirke barnets selvfølelse og utvikling positivt.

Historiefortelling og kulturoverføring: 
Besteforeldre har ofte en unik forbindelse til familiens historie og kultur.
Å dele historier om familien, tradisjoner, verdier og erfaringer hjelper barnebarnet med å forstå sin egen bakgrunn bedre.

Læring og mestring:
Besteforeldre kan tilby en annen form for læring og erfaring enn foreldrene.
De skal introdusere barnebarnet for nye aktiviteter, hobbyer, ferdigheter eller kunnskap som kan berike barnets liv.

Mentorrolle: 
Besteforeldre skal være viktige mentorer for barnebarnet, gi råd basert på sine livserfaringer og bidra til barnets personlige og emosjonelle utvikling.

Bortskjemming:

Å skjemme bort barnebarna kan ha både positive og negative sider, og vurderingen av om det er galt eller ikke avhenger av flere faktorer, inkludert familiedynamikk, intensjonen bak handlingene og balansen mellom det å skjemme bort og det å bedrive oppdragelse.

Positive sider:
Kjærlighet og glede:
Å skjemme bort barnebarna er en måte for besteforeldre å uttrykke sin kjærlighet og glede over dem. Det vil skape gode minner og en positiv relasjon mellom generasjonene.

Spesielle øyeblikk:
Å gi barnebarnet gaver eller unike opplevelser vil bidra til å skape spesielle øyeblikk som begge vil huske.

Trygghet og tillit:
Når bortskjemming er godt balansert og gjort med omtanke, vil det hjelpe barnebarnet med å føle seg trygg og elsket av besteforeldrene.

Negative sider:
Ubalanse:
For mye bortskjemming vil føre til en ubalanse i barnebarnets forventninger og verdier. De vil begynne å forvente materialistiske goder uten å forstå verdien av hardt arbeid eller forsinket tilfredsstillelse.
Bortskjemte barn blir dårlig likt.

Manglende disiplin:
Hvis besteforeldre kun fokuserer på å skjemme bort uten å bidra til barnebarnets oppdragelse eller disiplin, vil det føre til utfordringer når det gjelder adferd og ansvar. 

Konflikt med foreldre: 
Hvis bortskjemming går imot foreldrenes regler og verdier, vil det skape konflikt og forvirring for barnebarnet.

 Materialisme: 
Overdreven bortskjemming vil potensielt bidra til en materialistisk holdning hos barnebarnet, der de verdsetter materielle goder mer enn viktige livsverdier.

Forutsetninger
Det er viktig å finne en balanse mellom å glede barnebarnet og lære dem verdifulle livsleksjoner. Kommunikasjon med foreldrene er også viktig, da det er viktig å være i tråd med deres verdier og oppdragelsesmetoder.
Det er ingen absolutt riktige eller gale svar her, da hver familiesituasjon er unike.
Det avgjørende er å være bevisst på de potensielle konsekvensene av bortskjemming og handle med omsorg og hensyn til barnets fremtidige utvikling og foreldrenes rett til å ha siste ord når det gjelder barna sine; om de er normale i hodet.

Tid til rådighet

Frem til hun er i tenårene og finner andre interesser enn å henge med Mose; allternativt så lenge jeg lever.

Planen er lagt.
Nå er det bare å etterleve den som best en kan.

Bestefedre er som slitte bøker – de har levd et langt liv og har mange historier å dele. Derfor er bestefar er en blanding av latter, omsorg og visdom.

 Mitt håp er at Lilli Marlen en dag i fremtiden innser at besteforeldre er som stjerner på himmelen; de alltid der, men noen ganger er de skjult av dagen.

Jeg har bare ett mål med min rolle som bestefar, og det er å oppnå Ragnhild Bakke Waale sin definisjon av minner etter en god bestefar: kjære bestefar! Du er så snill og varm og stor og rar. Jeg er så glad i deg at jeg kan ikke telle så langt.

Ha en fortreffelig helg med de dere har rundt dere

La ikke livet bli som en biltur med min morfar. Vi fant aldri noe sted å stoppe - for det kunne kanskje være noe enda hyggeligere rundt neste sving. Og så var det plutselig slutt på bensinen.
Tor Åge Bringsværd