fredag 2. januar 2026

Nekrolog mens en lever ...

Jeg var så heldig at jeg ble tildelt og fikk lese en nekrolog om meg selv, mens jeg fortsatt var i live; og det setter jeg særdeles stor pris på å ha fått opplevd.


Det er sikkert utallige grunner til at vi mennesker er opptatt av hva andre mener om oss; hvordan vi oppfattes av dem rundt oss.

Mennesker er sosiale vesener som har et grunnleggende behov for å tilhøre en gruppe og bli akseptert av andre.

Vi bryr oss om hva andre mener om oss fordi det kan påvirke vår sosiale status, våre relasjoner og vår plass i gruppen.

Vår oppfatning av oss selv er ofte basert på tilbakemeldinger vi får fra andre, så vi vil naturlig vis speile oss i andres meninger og bruker dem til å forme vår egen identitet.

Det er naturlig at vi sammenligner oss ofte med andre og vurderer oss selv i forhold til dem.

Det er viktig å huske at andres meninger ikke alltid er riktige, så vi må evne å stole på vår egen vurdering og ikke la oss styre av frykten for hva andre tenker.

Like vel er det så utrolig hyggelig at noen skriver en nekrolog om en, for der er det ikke nødvendigvis den hele sannheten som beskrives av en person i en slik setting, men også litt rosemaling for for å trøste de pårørende.

Jeg ble så positivt påvirket av å møte kvinnen som skrev min nekrolog, og som leste den opp for meg på min siste bursdag på brakka på min siste arbeidsplass sammen med min beste venn, at jeg har valgt å offentligjøre den; kopiert fra hennes personlige blogg (Frøken Kaos og Glede - Positiv i kaoset : Et unikum av et menneske):

Grunnen til det er slett ikke at jeg er ukritisk enig i hennes vurdering av meg, men fordi det hun skriver også forteller mye om skribenten selv; ikke minst hvordan hun ser det usynlige i et annet menneske:


 - s t a r t -

Ja, ja så sitter Frøken Kaos og Glede ved tastaturet igjen.
Flere har etterlyst Frøknas rosebusker blandet med piggtråd, men hun skriver stort sett bare når hun står med en fot over det mørke hullet og sinne og frustrasjon damper ut av alle kroppens hull.

Sånn sett så burde det ligget en hærskar av blogg innlegg her for det har ikke vært fritt for møter med offentlige ansatte som frøkna gjerne skulle ufiltrert fremstilt som det helvete disse møtene har fremstått som, men i fare for at det er ditt jeg reiser selv når livet er ferdig levd så har frøkna bare lagt disse menneskene bak seg for hun vil helst ikke møte de i sitt neste liv også.

Meeen i dag har frøkna låst Kaos inn i skapet og Frøken Glede vil skrive om en person som hun har vært så heldig å få lov å bli bedre kjent med.

Først gjennom historier fortalt om ham, så gjennom hans blogger som også til tider inneholder både roselukt og sviende piggtråd.

Hans historier fra barndomen og Odalen gjør at en bryter ut i latterkrampe og bloggene bør helst leses hjemme og ikke på offentlige steder, spesielt om en evner å se det som skrives i bilder.
Frøkna har bommet ved flere anledninger og brutt ut i latterkrampe både på et fullsatt legekontor og i parken foran Rådhuset der hun bor.

Noen av bloggene hans bør helst leses gjennom et sugerør slik at du får med deg det som står mellom linjene. Uansett hva hans skriver om er bloggene alltid fylt med gode sitater og kloke ord som en verdt å ta med seg videre.

Frøkna har endelig fått lov til å møte denne personen - Maken til person, et helt fantastisk menneske!

Denne personen har virkelig fått kjenne på livet fra første sekund, og videre i barndommen, men for et menneske det har gjort han til!

En burde kanskje tenke at en med en tøff, men også fin oppvekst ville finne seg en rolig jobb, ikke denne karen nei.

Han valgte forsvaret som sin vei og ble ikke bare en av de gutta som løper rundt i Norske skoger og leker seg med rattata børser. Neida, han gikk hele veien og langt utenfor Norges grenser og til den Spanske Fremmedlegionen. Snakk om å virkelig gå all in.


Når han endelig kom hjem igjen til gamle landet for å bli, fikk han ansvaret for å bygge opp beredskapen hos Norges største persontransportør og kanskje mest utsatte mål for evt. terror og andre fantestreker som ikke er bra og bedriften kunne vel ikke ha funnet en bedre person.

Nå regner frøkna med at du som leser har et bilde av denne karen som en stor brautende kar, med masse muskler og tatoveringer osv, men du tar så feil.

Dette er en kar som du aldri ville plassert i de yrkesvalgene han har tatt.
Han er klok, han leser mye, kanskje til og med litt sjenert.

Han er utrolig god på sitater fra hele verden og han snakker med lav stemme med et snev av Odals dialekten hengende igjen bakerst på tungen og ikke minst så har han en fantastisk personlighet!

Han har også den gode gamle litt syke humoren som i dagens samfunn snart blir kalt for å krenke om en skulle være så uheldig og buse det ut av seg offentlig.

Der har denne karen og frøken Kaos og Glede noe felles.

Det som kanskje imponerer Frøkna mest er denne mannens hukommelse fra tidlig barnsben av.

Selv er barndommen til frøkna et stort mørkt hull med bare noen få minner her og der og de kan hun på ingen måte sette alder eller årstid på.

Da har dere fått gleden av å "møte" en fantastisk person dere også. Nå skal frøkna ut i verden og da er det på tide og slippe Frøken Kaos ut av skapet for hun er det alltid kjekt å ha med seg når en skal ut blant folk.

 - s l u t t -


En nekrolog er mer enn bare en liste over fakta om en persons liv. Det er en historie, en hyllest, en påminnelse om at hvert liv har verdi og mening. nekrolog er en måte å vise respekt for den avdøde og feire livet deres på.

Den gir en mulighet til å fortelle om personens prestasjoner, interesser og personlighet, og å dele minner med andre.

Dessverre så skrives det alt for få nekrologer om mennesker som fortsatt er i live, og for noen av oss er en kort dødsannonse og i beste fall en nekrolog som leses opp i begravelsen det eneste som skrives om oss:

Da er det jo noe spesielt med å få høre hva i det minste en person utenom den nærmeste familien så meg.

En nekrolog er en siste sjanse til å fortelle verden hvem en person var og hva de betydde for deg.
Mitch Albom




Ørlite notat fra leirbål ansvarlig: Nå slukkes flammene i bålet, fremover må vi grave blant kullbitene for å finne glørne som naturlig lyser opp i vårt indre, når vi gang på gang kan oppleve betraktninger fra et fantastisk flott sinn i det nedskrevne gjenfortalte.

Dette er siste komplette innlegg som Tor Ole har gjort klar til oss som har fulgt hans betraktninger fra hans levde og jeg takker for visdommen som har blitt formidlet - Hjertelig takk!


Takk for "reisen" Tor Ole og takk for følge alle sammen:




Her er noen av Tor Ole sine betraktningene fra pensjonist tiden: Pensjonist



 - - - T h e  E n d - - -


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.