Nysgjerrigper

Det å bli kalt nysgjerrigper i min barndom var ikke en positivt ladet benevnelse å få.; og jeg ble kalt det både titt og ofte av Gud og hvermann.

De stor ungdommene i bygden var ofte et mål for oss mindre sin nysgjerrighet. Vi fulgte etter dem til samlingsplassen de ofte hadde ved Bakkefløyta og spionerte på dem fra krattskogen for å se hva de drev med; og det var ikke så rent lite de fylte samværet med.

De røykte sigaretter og det hendte noen ganger at de drakk øl mens de satt på kanten av fløytedammen og plasket i vannet med føttene i vannet.

Og så drev de med kyssing.

Ble vi nysgjerrigperene oppdaget så ble vi jaktet på gjennom skogen og gitt noen øretever om de fikk tak i oss.

På lørdagskveldene når voksne samlet seg i peisestua i huset på Aasen for å spille Amerikaner og drikke varm toddi var det spennende å snike seg ned på bare føtter og ligge skjult av peisen med ørene på stilker og høre dem snakke om krigen, om siste bygdesladder og om politikk.

Mor hadde en egen radar for å oppdage sånn spionasje og kom gjerne med advarselen: nå tro jeg vi har en nysgjerrigper med lytte-ører i rommet.

Da stilnet praten og jeg ble hysjet tilbake i seng.

En annen hobby jeg hadde, kan en si, var å snike meg opp på taket over inngangen på grendeskolen på Austvatn i friminuttene og presse øret inn mot lufteventilen til lærerværelset for å høre hva lærerne snakket om.

Det var gjennom denne avlyttingen at jeg fikk mitt pass påstemplet av skolestyrer Aksel Nordeng med ordene: han er faglig god, men en innesluttet og underlig skrue med mye nysgjerrighet og merkelige innfall som skaper problemer.

Greit nok, for jeg visste fra før at jeg ble ansett som en sjenert trollunge. Det var det lærerinnen Koren Lund, med mange år bak seg i England, sa som gjorde at jeg ble så overrasket at jeg falt ned fra taket og landet i rosebuskene.

Hun sa: nysgjerrighet drepte katten.

Jeg hadde da aldri drept noen katt! Det var løgn og ondsinnede beskyldninger! Jeg visste ikke en gang at noen hadde drept katten hennes.

Nysgjerrighet er en farlig ting når den ikke er temperert med fornuft.
Samuel Johnson,

Nysgjerrighet er drivkraften bak læring, utforskning og oppdagelse, i og med at den motiverer oss til å stille spørsmål, søke etter svar og utfordre det vi tror vi vet.

Nysgjerrige mennesker er ofte kreative, innovative og problemløsere. De er ikke redd for å gå utenfor komfortsonen og prøve nye ting.

Sitatet av Samuel Johnson er en påminnelse om at selv om nysgjerrighet er en verdifull egenskap, kan den også føre til negative konsekvenser hvis den ikke brukes på en ansvarlig måte.

Nysgjerrighet kan bli farlig når den ikke balanseres med fornuft.

Uten fornuft kan nysgjerrighet føre oss til å ta impulsive beslutninger, sette oss selv i fare eller blande oss inn i andres affærer på en uønsket måte.

Som en person som var nysgjerrig på hvordan en eksplosiv virket ble fristet til å eksperimentere med dette. Tilgjengeligheten til grøfte-dynamitt og krutt var stor den gangen da folk stort sett var selvhjulpne og hadde visse nødvendigheter lagret hjemme.

Dette ble gjennom årene noe som førte til mindre skader på både meg selv om mine omgivelser.
Jeg var nokså liten den gangen jeg fikk forståelsen for at sprengt torsk normalt sett ikke ble utført med krutt.

En annen ting jeg var nysgjerrig på, men ikke brukte for mye tid på fornuftig risikovurdering rundt, var flammer. Jeg var veldig fascinert av steinalderen og folkene som levde da, og da må en jo prøve å leve som dem med tenning av bål med flint og produksjon av fakler for å utforske hulene og de mange underjordiske potet-kjellerne i bygden.

Å slå flint i områder med sommer-tørt gress ga sine overraskelser og et par utrykninger av fra det frivillige brannvesenet på Sand, 

Nysgjerrighet er en pest som sprer seg som ild i tørt gress.
 Miguel de Cervantes,

Det å oppholde seg i en trang hule med bål og brennende fakler førte til at far, som så røyken sive ut av hulen, måtte storme inn og trekke ut den ned-sotede, brannluktende drittungen som hadde tatt opphold der inne.Men jeg lærte ting av dette; etter hvert.

Nysgjerrighet og tilgang til Allers seksbind leksikon fra 1909 er i mange tilfeller en farlig kombinasjon; erfarte jeg. Det fikk en kunnskap om røyking av fisk; noe som ble trigget i meg av fars ord de gangene han fortalte andre om redningsaksjonen fra den røykfylte hulen ved Helveteskulpen: da jeg fikk ut guttungen så var han rød og mør som en røkt ørret.

Dermed så var det lagt grunnlag for en ny redningsaksjon da jeg brukte potetkjelleren ved turbinrørene langs elven til å røyke mors sild med store mengder einerbærbusk på bålet.

Verst gikk det vel ut over mine søsken og naboungene da jeg tok dem med i samme potetkjeller for å destillere parafin. Den varme gassen tok etter hvert fyr og etablerte en utseende med avbrente pannelugger og bortsvidde øyenbryn; for ettertiden bare kjent som Aasen-kutting.

Nysgjerrighet er en kilde til både glede og sorg.
Konfucius

Uansett så er det denne nysgjerrigheten som har ligget i meg fra barndommen som til stor del har ført meg dit jeg er i dag. Mye av skylden for at det ble som det ble ligger i det anonyme ordtaket: nysgjerrighet er som en gift som kan drepe deg hvis du ikke bruker den riktig; så etter som jeg fortsatt lever så må jeg da ha skjønt noe gjennom livet.

Ha en god, nysgjerrig og forsiktig helg.

Nysgjerrighet er drivkraften bak all fremgang.
Albert Einstein