Skuta seiler videre

 

Da er tiden kommet for å takke av og tre tilbake etter litt over 20 år som beredskapsrådgiver for bedriften. Min første arbeidsdag var den 21.mai 2003, og min siste var 29. februar 2024.

Trass lav lønn, lange arbeidsdager og ingen mulighet for å avansere i stillingsbenevnelse gjennom disse 20 årene så ser jeg tilbake på en god bedrift å jobbe for; spesielt med tanke på de utallige, gode kollegaene rundt om i både konsernet og i driftsselskapene med tilhørende infrastrukturenheter og verksteder.

Jeg kunne ikke be om bedre mennesker å jobbe sammen med i en tid som nesten utgjør en tredjedel av mitt levde liv.

Her snakker jeg om folk med både faglig dyktighet, enorm innsatsvilje når det gjelder, og ikke minst mye glede og robust humor.

Flere hundre originaler samlet under en bedriftslogo kan jo umulig slå feil når det gjelder å trives. Folkene jeg var omgitt av gjorde at jeg gledet meg til å gå på jobben over 7000 ganger i løpet av disse årene.

Gleden er en støtte for helsen og en motgift mot sykdom.
Henry Mackenzie

På en varm maidag i 2003 labbet jeg inn på mitt kontor i Valkyriegata 6 og startet mitt arbeid med å bygge opp et beredskapssystem og en beredskapsavdeling fra scratch.

Så kort og grei var de ordrene jeg ble gitt den gangen; tydelig mål og ansvar.

I dag har bedriften, etter min mening, et robust og resiliens-basert beredskapssystem.

I beredskapssammenheng refererer resiliens til evnen til å absorbere, tilpasse seg, komme seg etter og lære av en krise eller uforutsett hendelse.

Et resiliens-orientert beredskapssystem er i stand til å takle ulike påkjenninger, opprettholde kritiske funksjoner og raskt gjenopprette normal drift.

Når det gjelder beredskapsavdelingen jeg skulle etablere så bygde jeg den gradvis opp til den etter hvert var både gammel og tung; om dog liten og ensom for min del.

Det spiller liten rolle hvor liten den var, for den dekket både beredskapsdirektørens, beredskapssjefens og beredskapsrådgiverens definerte oppgaver i et beredskaps-hierarki; så målet ble sånn sett. nådd for min del.

Sånn ble det med det.

Mange tusen dager i et spennende fag, omgitt av utallige gode og behjelpelige kollegaer som sto på når det gjaldt og ga mer enn det som var forventet av dem har nå kommet til sin ende.

Jeg forlater mitt arbeidsaktive liv med tungt hjerte og vissheten om at de kommende månedene vil bringe mye savn.

Det mennesket som ikke lever med savn, må ha et rart liv.
Kari Bremnes

Med dette så trer jeg av og overlater mitt skip til nye, dyktige og ivrige arvtakere som skal føre beredskaps-skuta videre i et farvann som stadig blir mer og mer opprørt og krevende å seile i.

Jeg tillater meg også å komme med en advarsel i det politisk styrte landet vi lever i.
Politikk refererer til prosessen med å ta beslutninger som gjelder for et samfunn, vanligvis gjennom styringsorganer, lover og reguleringer.

Når det gjelder bedrifter, påvirker politikk dem på flere måter gjennom reguleringer, økonomisk politikk, arbeidskraft og utdanningspolitikk og teknologipolitikk; som for eksempel på politisk press rundt satsing på el-kjøretøy for kollektivtransport og utrykning.

I sum vil politikk gi rammebetingelser som enten støtter eller utfordrer bedrifters operasjoner og vekstpotensial.

Når en politiker snakker om at «vi er i samme båt», så se opp. Det betyr at han vil være kaptein, og at du må ro.
Johannes Hohlenberg

Lykke til på ferden videre alle sammen.

Et litt kryptisk råd til dere som tar over beredskapen i bedriften:

Hvis du våger å være litt synlig, så vil kanskje noen forlate deg.
Men de som blir igjen, er verdt alle som gikk.
Karsten Isachsen