Bekymret far

GJORDE ALT jeg KUNNE FOR Å REDDE MITT BARN.

I ni år kjempet jeg forgjeves for å få de ansvarlige til å forstå de behovene dette barnet ville ha når det måtte stå på egne ben etter at jeg var borte.

Ingen skjønte hvor viktig det var å forstå behovene barnet hadde.

Ingen vil vel med hånden på hjertet tro, og med bakgrunn i sunn fornuft, at jeg skulle lever evig, og ingen ville innrømme for seg selv at det var jeg som satt på all den viktige informasjonen som holdt barnet i live.

Jeg var alenepappa for et barn som ingen var interesserte i, ut over det at det leverte det de forventet.

Beredskaps barnet i bedriften som jeg jobbet for, er de sammenkoblede lenker mellom kontaktnett som må til for å holde beredskapseffektiviteten i live på en robust måte.

Et kontaktnett kan du gi i fra deg over natten gjennom en liste over navn, funksjon og kontaktinformasjon, men det tar år med beviselig gode resultater for å bygge tillit hos de som står på kontaktlistene.

Kompetanseoverføring er nødvendig for overtagelse av et spesialfelt.

Like viktig er det at de som er i et kontaktnett gjennom tid blir trygge på arvtakernes kompetanse.

Det heter tillitsbygging, og det oppnås ikke ved bare en presentasjon og et håndtrykk.

Tilliten går mellom utførerne og kontaktene, og det påvirkes ikke av firmanavn og tittel.

De i kontaktnettet har like mye forventninger til utføreren som det utføreren har til dem. Det sies ofte at det er store sko å fylle etter en erfaren spesialist når denne trekker seg tilbake. For å fylle disse skoene må en gå med dem noen år for å vokse inn i dem; sammen med eieren av skoene.

Slik ble det ikke med mitt tjueårige barn.

Dyktige, men uerfarne pleiere tar over det nå. Det som er urettferdig i dette er ikke over for meg og mitt barn, men det er at disse pleierne ikke har fått anledning til å bli skikkelig kjent med pasientens sære diagnoser og behov før de ble overlatt til å overta hele ansvaret.

Det er faktisk sånn at en gjennom akademisk utdanning har med seg mye kunnskap om det generelle, men selvsagt ikke blir skolert i det som er særskilt hos pasienten en skal pleie videre; og de spesielle forholdene der pasienten har opphold.

I verste fall vil barnet mitt bli sykt mens disse pleierne prøver å gi det den beste pleie; ikke fordi de ikke vil og har kompetanse, men fordi ledelsen ikke lot dem få bli skikkelig kjent med barnet mitt.

De har møtt det, blitt overfladisk kjent med det, men de har ikke fått anledning til å sette seg grundig inn i hva som finnes i medisinskapet og hvordan de ulike medisinene må brukes; og når.

Jeg er ikke i tvil om at barnet mitt vil fortsette å leve, men er det nok å bare puste?

En stor takk til ledelsen som har satt barnet mitt og dets pleiere i denne knipen - Godt jobbet!

Ironi er det lille saltkornet som gjør det som serveres spiselig. Johann Wolfgang von Goethe.

Prokastrinering-konsekvensene begynner å bli merkbart nå og vil være det i mange år fremover!

Det er en stor urett som er påført de som tar over mitt arbeid.

Jeg er på ingen måte enestående som beredskapsmann, men det er ingen som kjenner det beredskapssystemet jeg har bygget opp, øvet og trent i min bedrift bedre enn meg.

Det er ingen som ville kjenne til helheten og de særskilte utfordringene for beredskapen hos dere som jeg gjør det.

Det er heller ingen som har hatt vilje til forståelse for viktigheten i alle detaljoppgavene jeg har dekket utenfor min arbeidsbeskrivelse; fordi det var viktig å ha stålkontroll på disse tingene også for å sikre at helheten i beredskapssystemet.

Derfor er ikke det viktigste i dette at det er urettferdig over for meg å ikke få anledning til å sette andre inn i detaljene, men det er uretten disse arvtakerne er utsatt for som vil koste bedriften dyrt og påføre disse overtagerne mye frustrasjon fordi det forventes av beredskapspersonellet på gulvet at de kan svare ut dette for dem.

At disse oppgavene ikke lenger dekkes vil dere som arvtakere brutalt få lide under fordi det vil gi svikt i beredskapssystemet som dere ikke kan noe for.

Det blir en ny verden for meg å gå inn i pensjonstiden, men det blir også en ny verden for de kollegaene jeg overlater å videreføre beredskapen til.

Det er mange som må klare seg selv mens en venter på at erfaring og oversikt får satt seg i det nye beredskapssystemet. Jeg håper bare at de holder ut ventingen.

Skuffelsen over å ikke leve opp til forventningene, blir alltid større når man ser den i øynene på en man er glad i. Peter Late.

Jeg kan bare si til dere som mister støtte, og til mine arvtakere:

Unnskyld at jeg ikke strakk til på slutten; og at jeg lot egoismen vinne.

Egoisme er evnen til å se noe i seg selv som andre ikke kan få øye på.

Ha en god og ikke alt for slitsom helg og fremtid

Egoisme er ikke å leve som man selv ønsker å leve. Det er å be andre leve som man selv ønsker å leve. Oscar Wilde.