Gammel som mose

Jeg husker et rim fra en av mine søstres minnebøker som gikk som så:
Når du er gammel og ingen vi ha deg, så sett deg på taket og la kråka ta deg.

I dag er jeg der, gammel, unyttig og en belastning for staten, samfunnet; og familien.

Ikke bare er jeg frekk nok til å ta ut pensjonen jeg har spart opp gjennom et langt yrkesliv, penger som staten helst ser at de får beholde urørt; jeg er også en kostnad i og med at jeg får medisiner på blå resept.

Akkurat det ser kanskje staten litt langsiktig på, for medisinene jeg får tyder sterkt på at jeg har en lidelse og at jeg derved lider av noe som gjør at tiden jeg har igjen kan bli kort.

For staten er det håp i hengende snøre.

Poenget med det jeg skriver dette er for å varsle om at jeg heller ikke denne gangen har gitt opp og klatrer opp på taket for å bli mat for verken gribb eller kråker; og akkurat det skyldes to ting: forakt for politisk grådighet og respekt for kråker.

Årsakene til økende politikerforakt inkluderer opplevelsen av manglende tillit til politikere, oppfatninger av korrupsjon eller mangel på integritet.

De er ikke lenger av folket og for folket; men er blitt en flokk tasken-lurere; svindlere, bedragere og sjarlataner nærmest alle som en av de som kommer i maktposisjon.

Anledning gjør tyv, sa de før i tiden.
Dette gjelder selvsagt for de uten etikk.

Dessuten er det alt dette med nepotismen innen det politiske maktapparat.

Nepotisme refererer til praksisen med å favorisere familiemedlemmer eller nære venner ved å tildele dem jobber, posisjoner eller andre fordeler, uavhengig av deres kvalifikasjoner; å velge kjente fremfor kvalifikasjoner.

Konsekvensene av nepotisme kan inkludere tap av tillit, redusert effektivitet og et svekket arbeidsmiljø, da det kan undergrave rettferdighet og like muligheter.

Eksemplene på dette er mange bare det siste året, men ferskeste eksempelet på dette er Støres innblanding i ansettelsesprosessen som medfører utnevnelsen av Anniken Huitfeldt som ambassadør i USA i Kongens statsråd 1. mars i år.

Å praktisere nepotisme er som å plante frø av mistillit og høste avlingene av ineffektivitet.

Politikere er grådige gribber som går over lik for å grabbe til seg godbiter.

Kråkene der imot, Corvus Cornix, står det respekt av.

De er trolig den mest tilpasningsdyktige og utbredte, men ikke mest tallrike, arten i den norske fugl-faunaen.

Tilpasningsdyktighet er det i kråkens egenskaper som gjør at jeg så lett identifiserer meg med dem og deres sær-preg.

Kråker er blant de mest intelligente fuglene i vår fauna og har vist evner som problemløsning og bruk av verktøy; akkurat slik som jeg ønsker å fremstå.

Ulikt meg er de sosiale fugler som lever i flokker og viser komplekse sosiale strukturer.

Kråker er svært tilpasningsdyktige og kan trives i ulike miljøer, fra urbane områder til mer avsidesliggende områder; akkurat som meg.

De er altetende og har et bredt spekter av matvaner, inkludert å spise frukt, insekter, små dyr og avfall; mikroprosessorbasert mat og sauekjøtt som jeg definerer som søppelmat.

Disse egenskapene gjør kråkene til en unik og bemerkelsesverdig del av fuglelivet i Norge; en outsider som meg selv.

Du blir hva du spiser, sies det. Hvis det stemmer så blir det liksom et kvalitetsstempel å bli spist av de intelligente kråkene, for de spiser kun det som er bra for dem; de spiser ikke søppel.

Du blir til det som du har gjort deg fortjent til i livet du har levd, sa en buddhist-munk til meg under et besøk i Sør-Korea.

Han hadde forestilling om menneskets gjentatte liv gjennom sin religion.

Så forklarte han at dette handler om ny tilblivelse som alle vesener er bundet til på grunn av det som omtales som de ugagnlige årsakene forvirring, innbilning, grådighet og hat; samsara.

Samsara oppfattes som noe negativt i buddhismen, og den eneste veien ut av samsara er å frigjøre seg fra årsakene; forvirring, grådighet og hat. 

Nirvana er det totale opphør av forvirring, innbilning, hat og grådighet.

Nirvana beskrives tentativt med kvaliteter som frihet, glede, klarhet, visdom og medfølelse.

Ergo er det ingen som gjenfødes til å bli de intelligente og tilpasningsdyktige kråkene, men politikere og andre som forherliger grådighet blir til gribber. Så da et den sirkelen sluttet og forstått; i mitt hode.

Jeg er blitt gammel som mose og jeg lyder bestefarsnavnet Mose med største ære.

Det kjente livet er over for min del, og det nye, ukjente livet står og venter ved døren; mens kråkene sitter ved vinduet mitt og lurer på når det er på tide at jeg kommer ut på taket og leke matbrett med dem; noe som uansett er det siste jeg kommer til å gjøre.

For å avslutte dette kapittelet så vender jeg tilbake til mine søstres minnebøker.

Far i huset kom hjem etter en pendleruke og fikk streng beskjed av min lillesøster Liv Randi om at han måtte skrive i den rosa minneboken hennes med hjerte-form og utstyrt med en liten hengelås.

Far var vant med å ta ordre fra kvinnene i huset på Aasen med ordene samme det, så han skrev disse ordene til familiens lille uromoment: Mor sin unge, far sin skatt; hele husets apekatt.

Så snudde han seg mot meg og sa: hadde du hatt en minnebok så ville jeg skrevet: du bråker, og du ståker som hundrevis av kråker.

Min respekt for kråker er derfor av miljømessig arv, for jeg startet som uro-kråke, ble digital-kråke på vei inn i den digitale verden, og vil med største ære ende opp som kråke-mat.

Tro meg, uten kråker ville ikke livet vært det samme. 

En regnvåt kråke på skigarn er bedre enn ti engler i himmelen. Hans Børli.

Til avslutning denne gangen skriver jeg et lite råd i minnebokform
 til alle de generasjoner som kommer etter meg:

Heis hvite seil på din lille båt,

styr den så i verden frem.

Glem aldri din far og din mors råd,

og aldri ditt kjære hjem.

Ha en grådighetsfri og delingsvillig helg

Når jeg en gang i fremtiden tildeles den eneste stein-bautaen jeg forventer i mitt liv,
 så håper jeg at innskriften på den går noe i retning av:

Hva er et sirkus uten klovn?
Hva er en stue uten ovn?
Hva er livet uten deg?
Litt kjedelig, synes jeg

Her ble jeg litt høy på meg selv!