Rent fortau

Det er noe som heter å holde sin sti ren slik at det ikke ligger søppel igjen etter deg på veien du har gått; noe som andre plukker opp etter deg og konfronterer deg med senere.

Enkelte vil i jakten på makt og rikdom ikke klare å holde sin sti ren, og stadig ser vi politiske karrierer som får riper i lakken og som ødelegges av ting de tidligere har gjort av urett.

Dette er ikke noe nytt, bare noe som eskalerer fritt.

Bare fra bakhodet kan jeg trekke frem Manuela Ramin-Osmundsen, den første med ikke-europeisk bakgrunn som ble statsråd i Norge, men som fikk særdeles kort karriere da hun ble felt for å ansette Ida Hjort Kraby, en ansettelse det dryppet inhabilitet av.

Etter henne er det blitt mange, mange flere som har søplet til sin egen sti med inhabilitetssaker, Me-to, fusk i reiseregninger, tyveri, sexkjøp og fusk med pendlerboliger.

Å holde sin sti ren er et språklig uttrykk som betyr å opprettholde ens integritet og moral ved å handle ærlig og etisk. Det handler om å unngå uredelige handlinger og bevare ens rykte.

Å holde sin sti ren er en forpliktelse til selvrespekt, og en respekt for dem som måtte krysse den.
Byron Pulsifer

Filosofen, poeten og sangtekstforfatter Gift Gugu Mona fra Sør Afrika skriver en linje i en av sine tekster som er en tankevekker for dem som skylder på systemer og manglende forståelse etter å ha blitt tatt igjen av søppelet de har etterlatt seg på veien de har gått: ingen kan forhindre deg i å skape en ren sti i livet ditt. 
Hennes ord og tekst oppmuntrer til integritet og ærlighet i ens handlinger og beslutninger.

Har du rotet deg bort så er det bedre å stå for det enn å prøve å skjule det. Det er sannhet at innrømmelser fra egen munn biter mindre enn det som kommer fra de som i ettertid har gravd det opp.

Et godt råd til de som leter etter søppel på andres stier er: Skal du lete etter andres feil, så bruk først et speil; eller fei for egen dør som de gamle sa når sladder slo tilbake på sprederen.

Vi har også et uttrykk på norsk som heter å ha skjeletter i skapet; skjulte eller uønskede hemmeligheter eller problemer i en persons liv, eller i en organisasjon.

Dette kan inkludere tidligere feilgrep, ulovlige handlinger, personlige problemer, eller andre forhold som kan skade ens omdømme eller integritet.

Det er vanlig å bruke uttrykket når man snakker om noen som har noe å skjule eller når man prøver å finne ut mer om noen eller noe ved å avdekke skjult informasjon.

Eksemplene fra vårt eget land er utallige, men for å nevne noen nylige saker uten å nevne navn:
 En kjent politiker blir avslørt for å ha delt private, kompromitterende bilder på nettet.
 En kjendis blir arrestert for fyllekjøring, og hendelsen blir offentlig kjent.
 En bedrift blir saksøkt for diskriminering av ansatte på grunn av kjønn, rase eller andre ulovligheter.
 En prest avsløres for økonomisk utroskap og misbruk av kirkefond.
 En idrettsutøver blir tatt i dopingkontroll og diskvalifisert fra en viktig konkurranse.

Disse er bare noen eksempler, og skjeletter i skapet kan variere i alvorlighetsgrad og art.

Det er hendelser som vanligvis blir holdt skjult, men som senere blir avslørt og kan føre til negative konsekvenser for personer eller organisasjoner involvert.

Det triste i dette er at det finnes skjeletter i skapet til enkelte som søpler til den gåtte stien, og som benyttes mot en persons muligheter til å lykkes i livet; ting vedkommende ikke kan noe for.

Se bare på Sivil klareringsmyndighet, NSM, PST, Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Statsministerens kontor; myndigheter som klarerer personer i eller tilknyttet egen virksomhet.

I deres veiledere står det tydelig at risikopersoner som i utgangspunktet ikke skal gis sikkerhetsklarering er: samer, tatere og barnehjemsbarn.

Bakgrunnen for at disse er å anse som risikopersoner er at de bærer nag til Staten på grunn av skjelettene myndighetene har i skapet vedrørende behandlingen av disse folkene.

Selv Bibelen mener at det er rett og riktig å straffe uskyldige som har en kriminell far; for sine forfedres synder.

Jeg har selv en kvinnelig slektning som ikke kom inn i Forsvaret fordi hennes far som hadde tjenestegjort i Politiet hele sitt voksne liv hadde pådratt seg posttraumatisk stresslidelse, PSTD, etter en dramatisk hendelse i tjeneste. Med psykologens stempel på papiret kom det helt klart frem at de psykiske svakheter som rammet hennes far mest sannsynlig var en arvelig defekt som med stor sannsynlighet ville ramme henne.

Når en forelders skjelett i skapet, av de styrende makter, er førende for din fremtid så har du ikke en sjanse i livet. Slike ting gjør at jeg er sjeleglad for at jeg ikke har noen kjente slekts-grener som kan ødelegge for meg.

Det er også grunnen til at jeg ikke ønsker å sende mitt DNA til My Heritage for å finne ut hvor jeg kommer fra. Det siste jeg ønsker er at mitt DNA skal gi treff på et slik skjelett i skapet som myndighetene kan benytte seg av for å rette anklage mot meg.

En ren sti kan noen ganger være en krevende vei, men det er alltid den mest givende.
Ken Poirot

Å holde sin sti ren er ikke vanskelig i det hele tatt, men det hjelper lite når stien du går ut i fra ved fødselen er full av søppel som rammer deg.

Jeg kjenner mange barn av såkalte dårlige foreldre som er verdens flotteste, ærligste og redelige mennesker.

Fordi jeg er så oppe i årene som jeg er så har jeg opplevd hvordan norske nazist-barn og tyskerunger fikk livene sine ødelagt av sine foreldres historie fordi forståsegpåere med veldig varierende intelligens blir hørt fremfor å følge disse personene opp og se i hvilken grad de er smittet av sine foreldres synder.

Ut fra min erfaring med de som ble tapere i mine omgivelser i oppveksten så har jeg hatt som mantra at jeg må holde min sti ren for meg selv, men ikke minst fordi mine feil vil ramme mine barn og barnebarn sien muligheter til en rettferdig fremtid.

Uttrykket å ikke planlegge lenger enn det nesen rekker refererer til en tilnærming der en person fokuserer på kortsiktige planer og ikke tar hensyn til langsiktige mål eller konsekvenser. Det betyr at man bare tar hensyn til umiddelbare behov og ønsker, uten å tenke på hvordan handlingene kan påvirke ens fremtid. Å handle uten å tenke på konsekvensene er som å hoppe ut i et ukjent farvann uten å vite om det er dypt eller grunt.

For å summere opp hva jeg mener rundt at vi alle har et ansvar for egen og andres fremtid gjennom å handle reinhåret og se bort fra kortsiktige gevinster på grunn av higen etter makt og penger benytter jeg et par sitater fra folk som har tenkt på alle sidene av dette og sett at alt vi gjør har en viss risiko; og at det å bli for redd og handlingslammet også kan etablere skjelett i skap på grunn av det å ikke gjøre det du forventes å gjøre i en gitt situasjon.

Det er farlig å handle uten å tenke, men det er enda farligere å tenke uten å handle.
Anatole France

Impulsivitet er handling uten tanke, konsekvensene er ofte en uventet overraskelse.
John C. Maxwell

Ha en impulsiv og god helg

Det å handle uten tanke på konsekvensene kan være som å kjøre i blinde og håpe på det beste.
Frank Sonnenberg

Kokt frosk

Kokende frosk syndrom er et psykologisk symptom som er mindre sjelden enn folk flest tror; og det er et lite kjent begrep.

Uttrykket kokende frosk syndrom er en metafor som brukes for å beskrive en situasjon der en person gradvis tilpasser seg dårlige forhold eller endringer uten å innse hvor alvorlig situasjonen egentlig er.

Det er ikke en medisinsk tilstand, men heller en beskrivelse av menneskelig atferd der noen kan bli værende i en ugunstig situasjon uten å ta skritt for å forbedre den, fordi endringene har vært gradvise og ikke umiddelbart merkbare, på samme måte som en frosk som langsomt blir kokt i en kjele uten å hoppe ut; som det påstås.

Det er viktig å være oppmerksom på ens omgivelser og situasjoner for å unngå kokende frosk syndrom i livet ditt.

Kvinner som forblir i voldelige forhold er et eksempel på dette. Folk som blir på en arbeidsplass det forholdene stadig blir verre er et eksempel i en annen retning.

Kokt frosk syndromet referere til mennesker som gradvis tilpasser seg stadig dårligere forhold, for eksempel i arbeidsplassen eller i livet generelt, fordi endringene skjer gradvis og de ikke egentlig legger merke til den negative utviklingen før det er for sent.

Dette kan brukes som en påminnelse om viktigheten av å være oppmerksom på endringer i ens livssituasjon og ta nødvendige skritt for å forhindre negative konsekvenser.

I tillegg til kokende forsk syndrom har vi noe psykologene kaller tabbeeffekten.
Perfekte mennesker, som meg, virker ofte truende på andre.

Men dersom en av oss begår en solid tabbe så blir vi bedre likt etterpå fordi dette røper at vi ikke er så fordømt perfekte like vel. Dette kaller altså psykologene for tabbeeffekten.

Jeg er ikke så opptatt av hva psykologer mener, men mer av de normale effektene ting har på oss.
Folk som er redde for å gjøre feil kan gjerne psykologene få som pasienter for min del, for de er for dumme til å forstå at det å tabbe seg ut fra tid til annen er et gode som vi kan gjøre oss nytte av.

Ripe i lakken-syndromet burde det være unødvendig å slite med, for det viser at vi alle bare er mennesker; og mennesker gjør feil og tabber i større eller mindre grad hele tiden. Om de innrømmer det er noe annet.

Tabbeeffekten bør referere til en situasjon der når noen gjør en feil eller en tabbe så blir de ofte mer forsiktige og oppmerksomme enn vanlig for å unngå å gjøre en lignende feil igjen. Dette kan føre til at de presterer bedre enn de ellers ville ha gjort.

Tabbeeffekten kan også referere til den læringsprosessen som skjer når noen gjør en feil og deretter bruker den som en mulighet til å lære og forbedre seg selv. Det er en positiv effekt av feil som kan føre til personlig vekst og utvikling.

Så drit i om du får en ripe i lakken eller om du blir bedre likt av å tabbe deg ut; sett heller pris på hvor mye du vokser på kløneriet ditt.

Psykologene referere også til noe som de kaller for borrelåseffekten som en forklaring på hvordan enkelte personer tiltrekkes av voldspersoner, som kvinner som går fra et voldelig forhold til et annet.

Igjen har psykologene gjort forsøk på å radbrekke en positiv effekt til å bli noe som bare er negativt.

Borrelåseffekten refererer til en måte å beskrive hvordan små, gjentatte handlinger eller endringer kan bygge opp over tid for å oppnå en større effekt eller endring. Denne termen kan sammenlignes med hvordan borrelås fungerer: små haker på hver side fester seg sammen for å skape en sterk tilkobling.

I en bredere sammenheng refererer borrelåseffekten til ideen om at små handlinger, forbedringer eller innsats i hverdagen kan føre til betydelige resultater over tid; like mye som at den samme effekten opptrer når en mann uten selvrespekt gjør feige angrep mot sin partner.

Den positive effekten av borrelåseffekten kan være i forhold til personlig vekst, produktivitet, måloppnåelse eller endring i samfunnet. Det understreker viktigheten av konsistens og tålmodighet når man arbeider mot større mål eller ønsker å oppnå betydelige endringer.

De færreste jobber konsistent og tålmodig med vold for å ødelegge andre mennesker; samtidig som det uansett er alt for mange av disse taperne. 

Jeg er vokst opp med militært tenkesett og burde selvsagt ikke benytte dette for å se ned på psykologenes konklusjoner; men jeg gjør det like vel. Mitt forhold til leger og psykologer er anstrengt.

Hovedforskjellen mellom militært og psykologisk tenkesett ligger i deres formål og tilnærming:
Militært tenkesett fokuserer på strategisk planlegging, taktikk og gjennomføring av militære operasjoner. Det handler om å forberede seg på konflikter, beskytte nasjonale interesser og opprettholde sikkerhet ved hjelp av våpen og organisert styrke.

Psykologisk tenkesett dreier seg om forståelse av menneskelig atferd, tanker og følelser.

Psykologer bruker denne tilnærmingen med det som mål å hjelpe individer med mentale helseproblemer, forbedre kommunikasjon og mellommenneskelige forhold, og utforske hvordan mennesker tenker, lærer og påvirker hverandre.

Det er bare det at de tar sine ideer som bastante fakta og ser verden i svart og hvitt ut fra dette; mener nå jeg. Virker en kur på en så virker den på alle. Individet føler jeg at blir borte når psykologene legger frem sine bestante teorier.

Selv om disse tenkesettene har forskjellige formål, kan de noen ganger overlapp i situasjoner som militær psykologi, hvor psykologisk kunnskap brukes i militære sammenhenger for å forstå og håndtere soldaters mentale helse eller beslutningsprosesser.

Og her skal en være forsiktig, for den akutte krisehåndteringen over for en psykologisk reaksjon hos en soldat i felten er ikke nødvendig vis til for soldatens beste, men for så raskt som mulig få vedkommende på bena igjen for å gå tilbake til striden som nødvendig kanonføde.

Dette ble vel noe vel belærende og kritisk ladet tekst, men det jeg vil frem til er at ingen kjenner deg bedre enn deg selv, så i mitt hode er du ergo din beste terapeut.

Noe av det viktigste i livet er å lære deg selv å kjenne.

Å kjenne deg selv er begynnelsen på all visdom påsto Aristoteles.

Filosofen Laozǐ, kanskje bedre kjent som Lao Tzu, skrev på 600-tallet: Kjenner du deg selv, er du opplyst. Elsker du deg selv, er du vis. Mestrer du deg selv, er du uovervinnelig.

Men det er dog klart at det å leve slett ikke er det enkleste en gjør. Ytre påvirkninger, og ikke minst personer som betyr noe for deg og som du ønsker å høre på, er utfordringer som vi alle påvirkes av selv om en av og til føler at dette kan gå på bekostning av ditt egentlige jeg. Vi føyer oss kanske for mye for ønske om å forandre oss, men de skal vite at vi før eller siden uansett spretter tilbake til den vi var.

Å være deg selv i en verden som konstant prøver å gjøre deg til noe annet, er den største bragden.
Ralph Waldo Emerson

Ha en perfekt og selvoppbyggende helg.

Din tid er begrenset, ikke kast bort den ved å leve andres liv.
Steve Jobs

Kamerater

Før i tiden hadde jeg flere gode kamerater, men det ordet er stjålet og besudlet av kommunistene, så det kan jeg ikke bruke mer.

Kommunister bruker  begrepet kamerater som en form for adressering for å uttrykke solidaritet og likhet innenfor partiet og bevegelsen.

Jeg har ingen russer og kinavennlige kommunistkamerater med drøm om et vestlig Nord-Korea; og ikke vil jeg ha det heller.

Hei vennen min kan jo ikke en hetrofil mann med hår på brystet si uten å få et stempel og rare blikk, for det uttrykket har i dag eierforhold blandt homofile menn.

Ordet kompis er vanlig i mange norske dialekter og er en vanlig måte å omtale venner på ute på landsbygden.

Det blir alt for bondsk selv for en Odøling i Oslo.

Jeg kan selvsagt bruke den engelske benevnelsen -friend-, men det blir fort rotete da jeg har både kvinnelige og mannlige personer jeg settet pris på, men samtidig vil jeg ikke stå ved at jeg har en boyfrend, og etter som jeg er gift blir det helt feil å snakke om mine girlfriends.

 Da gjenstår det bare begrepet frende, men det betyr jo slektning. Jeg har ingen slektninger som jeg vet om, og jeg er ikke i slekt med noen av dem jeg liker.

Med andre ord er det enklest å være venneløs.

Uten nære vennskap kan du ha mer uavhengighet og frihet til å ta egne beslutninger uten hensyn til andres meninger eller behov.

Å være alene gir deg muligheten til å utforske deg selv, dine interesser og dine mål uten ytre påvirkning. Dette kan hjelpe deg med å utvikle en sterkere selvforståelse.

Fravær av nære venner kan bety mindre potensial for mellommenneskelige konflikter og misforståelser.

Du kan bruke mer tid og energi på karriere, utdanning eller personlige prosjekter når du ikke har mange forpliktelser til vennskap.

Mangel på nære venner kan oppmuntre til selvstendighet og selvstyring.

Det er bedre å være alene enn i dårlig selskap.
 George Washington

Å være venneløs er som en regnbue uten farger påsto Constance Richards.
Greit det, for jeg er ikke særlig glad i farger. Det får holde å være en fargerik person.

 Noen ganger er ensomhet den beste måten å finne ut hvem du virkelig er og hva du trenger.

Å være venneløs gir deg tid og rom til å dyrke din egen kreativitet og interesser.
 Mokokoma Mokhonoana

Det er selvfølgelig viktig å merke seg at sosiale forbindelser og vennskap har mange psykologiske, følelsesmessige og fysiske fordeler. Mangel på sosial støtte og vennskap kan føre til ensomhet og negative helseeffekter.

Det er derfor viktig å vurdere din egen situasjon nøye og vurdere om du ønsker å utvikle nærmere sosiale forbindelser for å oppnå balanse mellom uavhengighet og støtte fra andre.

Når det gjelder dette med støtte fra andre så er det en nokså fjern teori for oss som har vært alene fra fødselen av. Vi er født inn i det å klare seg selv. Jeg hadde ingen å støtte meg til for å ha råd til å bo, spise og studere, så løsningen var selvskreven; utdannelse i forsvaret med nødvendig dekke av kost og losji under studielånsfri skolering. Og så slapp jeg å gå rundt i utallige forretninger for å lete etter klær som beskrev min personlighet; jeg hadde leirens depo hvor det jobbet folk som bestemt hva jeg trengte av klær, snitt og farger.

Jeg er gift tre ganger; hver gang i forsvarets uniform.

Nei, det å stå alene har helt klart sine fordeler i livet. Det er slett ikke så ille når en først blir vant med det; og det blir en etter 65 år alene, men aldri ensom.

Tilbake til min frittalende Olgas visdom: å stå alene i stormen er en test av din styrke og ditt mot.

Å være alene refererer bare til fysisk fravær av andre mennesker, mens å være ensom er en følelsesmessig tilstand der man kan oppleve seg isolert eller mangle tilfredsstillende forbindelser med andre, selv om man er omgitt av mennesker. En person kan føle seg ensom selv når de ikke er fysisk alene, eller de kan trives i sitt eget selskap uten å føle seg ensom.

Ingen kan redde deg fra ensomhet, bortsett fra deg selv.
 Matshona Dhliwayo

Du kan være omgitt av mennesker og likevel føle deg ensom hvis du ikke har noen som forstår deg. Ensomhet er ikke mangel på selskap, men mangel på meningsfullt selskap.

Å ikke være alene, men fortsatt være ensom må være en vond skjebne som jeg har sluppet å føle på; noe jeg er enormt lykkelig for fordi Matshona Dhliwayo antagelig har rett i at ingen kan redde deg fra ensomhet, bortsett fra deg selv. Du kan være omgitt av mennesker og likevel føle deg ensom hvis du ikke har noen som forstår deg skrev Emily Dickinson. Og hvordan i h..... kan du selv sørge for at andre skal forstå deg?

Akkurat det å få enkelte til å forstå meg i rent faglige ting har jeg prøvd mange ganger uten å lykkes, så lykke til for de ensomme som prøver å få det til. Det er ingen lett oppgave dere står over for.

Livet mitt alene har vært et godt liv, men for de ensomm er livet en kronisk smerte som ikke kureres av selvstendighet og robusthet.

Ensomhet er en venn som aldri forlater deg. 
 Harvey Fierstein

2. 
   

Moralsk kompass

 Alle har et innvendig kompass som orienterer oss i riktig retning gjennom livets dilemmaer. Noen kallet det intuisjon, vi mindre skolerte kaller det magefølelse.

Et moralsk kompass refererer til den indre retningen eller veiledningen som styrer en persons moralske beslutninger og handlinger. Det er en metafor som beskriver ens evne til å skille mellom rett og galt, og det dannes ofte gjennom en kombinasjon av personlige verdier, kulturell påvirkning, oppdragelse og personlige erfaringer.

Et moralsk kompass hjelper en person med å ta beslutninger basert på etikk, rettferdighet og personlige overbevisninger.

Dette kan variere fra person til person og fra kultur til kultur; noe som er grunnlaget for mange av de store og små samfunnskonflikter vi har rundt oss hver dag.

For å si det sånn: sett fra min side så er det noen som har en veldig stor misvisning i sin kompassros. Det sanne nord, metaforisk brukt, i de forskjelliges morralske kompass avviker kraftig og påvirker hvordan de veiledes i retning av målene rettferdoighet og integritet.

Ett eksempel er forskjellen mellom de norske politikernes og folkest røde pil i kompasset når det gjerlder å forstå vennetjenester og etisk regelverk; hvor den farligste og mest skremmende unnskyldningen er at det ikke skyldes folkene, men systemet. Dersom de har et system som forsvarer kriminalitet så er det fler av dem som benytter veldig mørke Moxnessolbriller med skylapper fra Gardermoens gratishyller for priviligerte i taxfree-butikkene.

Enhver er ansvarlig for å vedlikeholde og kontrollere sitt eget, personlige kompass.

Mitt kompass er satt opp med følgende retningsføringer:

• North står for nulla poena sine lege, ingen straff uten lov. Vi styres etter de lover vi kjenner til.
  
  
• South for status quo, et latinsk uttrykk som betyr nåværende eller eksisterende tilstand. Å beholde status quo er å beholde tilstanden slik den er i øyeblikket. Vår inneboende forståelse for at endring og utvikling er nødvendig selv om det er tryggest med det vi er vant til.
  
  
• East står for ex gratia, frivillig. Dette er vår inneboende forrakt for tvang og manipulasjon. Vi ønsker å gjøre det vi er komfortable med, men ikke nødvendig vis det de rundt oss oppfordrer til.
  
  
• Vest står for veto, jeg forbyr. Dette er våre personlige, moralske leveregler som styrer tingene vi aldri vil finne på å gjøre av forskjellige årsaker og overbevisninger.

Jeg påstår ikke at mitt moralske kompass er det som er korrekt innstilt, men det er det eneste jeg har å vurdere ut i fra.

Å ha, og å følge, sitt personlige kompass er viktig, blant annet for å ha noe å justere den valgte kursen ut i fra. En kan liksom ikke fortsette med å rusle fremover på måfå og kun endre kurs hver gang en har tråkket feil.

En utfordring er at vi har ulike kompassroser, og hvor enkelte opererer helt svart/hvitt, så da krever det uansett en god del for å koordinere de ulike veiene mot et felles mål.

En persons moralske kompass er viktig av så mange grunner.

Et moralsk kompass gir en retning for å ta beslutninger i ulike livssituasjoner. Det hjelper en person med å vurdere hva som er rett og galt, og veileder dem i å ta valg som er i tråd med deres verdier og overbevisninger.

Et sterkt moralsk kompass oppmuntrer til etisk atferd. Det hjelper en person med å handle på en måte som er i samsvar med samfunnets og ens egen oppfatning av rettferdighet og integritet.

Når folk observerer konsistent moralsk atferd hos en person, bygger det tillit. Et sterkt moralsk kompass bidrar til å styrke ens omdømme og troverdighet i personlige og profesjonelle forhold. Det nytter liksom ikke i lengden å kreve tillit eller å tro at journalistene og folkets hukommelse er kort og tilgivende; for ikke helt å slippe det politiske Norge.

Et felles moralsk kompass hos enkeltpersoner, men også i samfunnet, hjelper til med å opprettholde sosial harmoni ved å gi retningslinjer for akseptabel atferd og samhandling.

Å reflektere over ens moralske verdier og prinsipper kan bidra til personlig vekst og utvikling. Det gir en mulighet til å utforske ens egen karakter og utvikle en dypere forståelse av seg selv. 

Når enkeltpersoner handler i samsvar med et sterkt moralsk kompass, kan det bidra til samfunnsutvikling ved å fremme rettferdighet, bærekraft; og ikke minst etisk ledelse.

Kort sagt, et moralsk kompass er viktig for å veilede individuell og kollektiv atferd i retning av en mer rettferdig, etisk og harmonisk omgivelse.

Samvittigheten er menneskets kompass. Vincent van Gogh.

 Ha en god og samvittighetsfull helg.

Et lite stikk til dagens politikeres med manglende inhablititetsforståelse:

Akkurat som det trengs lover for å opprettholde en høy moral, trengs det også høy moral for å opprettholde lovene. Niccoló Machiavelli.

Nobelmedaljenes bakside

Svartkrutt består av trekull, svovel og salpeter i det optimale blandingsforhold: 75 % salpeter, 10 % svovel og 15 % trekull. Framstillingen skjer ved at råmaterialet fin-males i en kulemølle og blandes med ren alkohol/sprit til en deig, som eltes. Denne valses ut til tynne flak som tørker, og knekkes til kruttkorn.

En gammel hjemmebrenner i Austvatn lærte meg å lage krutt, for han brukte det til å teste spriten sin med før han turde å selge den hjemme i Nord Odal. Det som ikke gikk gjennom i testen hans solgte han til drankerne på Skarnes, i Sør Odal. Mannen var lokal-humanist kan en si; og moderne var han også som sikret sambygdingene kortreise pol-varer.

En kuriositet er at krutt brenner når det fuktes med spritblanding med mer enn 57,1 volumprosent alkohol Dette ble brukt til å teste alkoholinnhold i sprit med. Da la man en haug svartkrutt på en skål og helte på så mye sprit at det nesten begynte å sive ut. Brant det da med klar blå flamme, var spriten «100-proof» og ren nok til å være drikkende.

I kjemitimen på skolen en dag varslet læreren om at vi skulle lære om kinesernes fyrverkeri gjennom et praktisk eksperiment. Læreren hadde skaffet til veie litt krutt for å gi drivkraft og strontium til å gi rød farge, barium for grønt og kobber for blå farge. Jeg kom forberedt til skoletimen med en boks hjemmelaget krutt og var klar til å hjelpe til med eksperimentet. 

For å si det kort så gikk det til helvete med stor kraft med min hjelp. Det ble for mye av det gode og litt brann inne i sløydsalen hvor kjemitimen gikk av stabelen. Hjemme fikk jeg varsel om bjerkeris, noe som var vanlig straff når jeg gikk alt for langt i mine handlinger. Det verste var ventetiden mellom doms-avgivelse og eksekuvering. Denne dagen skjedde det mye i huset på Aasen, så kveldsmaten kom på bordet uten at jeg måtte innta den stående. Fornøyd utbrøt jeg glede for å ha unngått straff for nesten å ha brent ned skolen; noe jeg fort forsto at var en særdeles dum uttalelse i mors nærvær.Jeg sov på magen den natten og satt så urolig i timene på skolen dagen etter at jeg ble sendt til sløydsalen for å hjelpe vaskekonene med rengjøring av åstedet.

Kreativitet straffes ikke i seg selv, men det kan oppstå situasjoner der kreative handlinger blir møtt med negativ respons av ulike årsaker. Noen ganger forstår ikke andre den kreative visjonen eller intensjonen bak handlingen som medfører korpulent straff.

Kreative ideer og prosjekter innebærer ofte en viss grad av risiko og usikkerhet, og dette kan skremme noen som foretrekker tryggere alternativer.

Den tredje årsaken til at jeg ble straffet for ivrig deltakelse i skolefysikktimen hadde nok noe å gjøre med at jeg tuklet med lærerens rakettoppskrift. Mennesker har en tendens til å være motvillige mot endring, og kreativitet kan ofte utfordre etablerte normer og rutiner, noe som kan føre til motstand.

Det er viktig å merke seg at kreativitet også blir verdsatt og belønnet i mange sammenhenger, spesielt i kunst, innovasjon og entreprenørskap. Mennesker som tør å tenke utenfor boksen, kan skape positive endringer i verden; sånn som det Alfred Nobel sto for; for å nevne en.

Kreativitet er intelligens som leker. Albert Einstein

Jeg er ingen Einstein eller Nobel, men du verden hvor mye bjerkeris jeg har måttet tåle for å ha fulgt Albert sitt råd: kreativitet er å se det som alle andre har sett, og tenke det som ingen andre har tenkt.

Med Albert Einsteins råd og Alfred Nobels oppfinnelse hadde jeg ikke en sjanse. De to kunne like godt solgt meg narkotika i skolegården, så farlige var de i min oppvekst. De to ga meg en lære som kostet meg mye smerte i åren opp til og gjennom puberteten; og litt nå også..

Det var de to som trengte juling med bjerkeris for å ha gitt meg slike ville muligheter.

Vi lærte, og lærer bort, respekt for de gamle og deres erfaring, men sannheten er at de bare er ute etter hevn for sin tapte barndom. Hvorfor skal de unge ha det bedre enn de selv hadde det i oppveksten.

Gamle folk er ondskapsfulle; inklusive meg.

Ha en god og kreativ helg.

Kreativitet handler om å tro på deg selv og din visjon, uansett hvor uvanlig den kan virke for andre. Stella M. Adler

Omfangsblikk

Når du ber om hjelp, viser du sårbarhet.

Dette blir forhåpentlig vis siste gangen jeg gidder å omtale mine arbeidsforhold opp mot den store, personlige gleden som ligger i det å få jobbe. Jeg kjenner at jeg skriver meg sintere i dette innlegget, så da er det best å avslutte disse tankene og bite sammen tenna og holde tett det kommende, siste hele året jeg har igjen å jobbe: året 2024. Tidlig i 2025 fyller jeg 67 om jeg lever, og da er min arbeidskarriere over for godt.

Jeg har aldri vært en som ber andre om hjelp. Allerede fra ung alder var jeg en av disse drittungene som trakk meg unna når noen tilbød meg hjelp og freste: kan sjøl.

Jeg har vokst opp i en tid da det var forventet at mannfolk skulle være sterke og uavhengige; og at det å be om hjelp viser svakhet.

Stolthet kan klart spille en stor rolle i dette med å klare seg selv for min del, samt indoktrinert frykt for å virke hjelpeløse eller å være byrdefull for andre.

Etter hvert som jeg har blitt eldre så har dette forsterket seg ved at jeg verdsetter min uavhengighet enda høyere; og selvsagt det at det har blitt enda vanskeligere for meg å akseptere at jeg har behov for hjelp.

Uansett; for første gang i mine førti ni år i arbeidslivet måtte jeg bite det i meg å gå til min nåværende arbeidsgiver og be om hjelp i en situasjon der jeg kun så tre løsninger på et personlig problem, hvorav to av dem var dårlige for både meg og for de på jobben som har forventninger til meg og mine leveranser.

Første gang jeg ber om hjelp blir jeg blankt avvist; så akkurat det frister ikke til gjentakelse i fremtiden. Denne erfaringen bare bekrefter viktigheten av personlig uavhengighet og selvtillit.

Min far hadde rett de gangene han uttalte: ikke be om hjelp om du ikke ønsker å få hånden slått av deg.

Det mest verdifulle vi kan lære er å være uavhengig; å kunne klare oss selv, stole på vår egen dømmekraft og håndtere livets utfordringer uten å måtte søke konstant hjelp utenfra.
Ralph Waldo Emerson

I og med at jeg har vært fire måneder sykemeldt i år uten noen stedfortreder, så forventet jeg at tidligere opptjent tid kunne diskuteres utbetalt som et engangs-unntak, i og med at alternativet var og bli liggende enda lenger etter i levering av kritiske oppgaver; noe som stresser meg ekstremt med bakgrunn  i min livslange arbeidsmoral-kode.

Men nei, dette kunne ikke en gang diskuteres; og årsplanene, prosjekter og oppdateringer har tilsynelatende ingen verdi.

Det er èn virkelighet som er altomfattende i mitt apsarbeid, og det er at det er viktig å vurdere både scenarioet og omfanget av det fordi det gir en mer helhetlig forståelse av en situasjon eller et problem.

Scenarioet beskriver hva som skjer, mens omfanget gir kontekst om hvor bredt eller dypt situasjonen påvirker. Ved å vurdere både scenarioet og omfanget, kan man bedre identifisere potensielle risikoer og konsekvenser. Dette er viktig for å kunne utvikle effektive strategier for å håndtere situasjonen.

Når man vurderer omfanget, kan man bedre vurdere hvilke beslutninger som bør tas og hvilke handlinger som bør gjennomføres for å takle situasjonen på en hensiktsmessig måte.

Gjennom årene har jeg ofte blitt anklaget for å bryte overtidsregler, og det er scenarioet; brudd på overtidsgrenser. Selvfølgelig er dette min skyld, men det skyldes ikke at jeg er så forferdelig glad i overtid og baksmell på skatten.

Det neste spørsmålet en bør stille seg er hvorfor jeg jobber så mye overtid. Kan det kanskje hende at jeg har for mye ansvar og oppgaver for en singel person?

Kan det ha noe med det å gjøre at jeg i mange år har mast om å få en hjelper i og med at jeg opererer i den operative sfæren av en 24/7/365-bedrift med forventninger av leveranser utenom kontortid?

Uten stedfortreder så har ferie og fravær bare vært en teoretisk vits i de årene jeg har jobbet, mens gratisarbeid har vært en forventning i alle disse årene.

Jeg ser ikke mye av omfangs-vurderinger som system hos beslutningstakerne jeg ba om hjelp.

Avslaget på en minnelig løsning forteller meg veldig mye om hvordan mitt arbeid og innsats de siste tjue årene verdsettes; min oppfattelse blir da at dette er noe en slett ikke behøver å levere på i det hele tatt.

Kontraktene med, og forventningene hos mine kunder er ikke noe en trenger å levere i henhold til. Det er tilsynelatende bare ett sysselsettingstiltak for å forsvare at jeg er i lønnet jobb. 

Jeg takker for viljen til å gi meg sysselsetting de siste 20 årene; jeg trengte det.

Rådet jeg fikk for å ivareta min egen fysiske helse: Gi faen i alt og ta det rolig, din helse er det viktigste.

Det er bare det at mitt helse-velvære er et samvirke mellom psykisk velvære, fysisk velvære; og fremtidsmotivasjon. Jeg er avhengig av å føle at det jeg driver med har en verdi.

Påtvungen latskap er ikke helsebringende for min del, og jeg har aldri lært meg å gi totalt faen.
Drit i alt, bry deg ikke og sløv deg videre. Du trenger ikke hjelp, bare kutt ned på arbeidsmengden din. Gjør bare det du rekker.

Greit nok dette; for den uken som jeg ba om hjelp var en særdeles lærerik øvelse for min del; og som jeg i tradisjon tro har evaluert grundig. Jeg prøvde noe, jeg feilet; og jeg lærte mye av det. 

Konklusjonen fra min AAR er at mitt arbeidsbidrag som nevnt ikke er viktig.

Nå tar jeg ut fem uker tidligere opptjent tid, for å slippe å sitte igjen med Svarte-Per i år igjen, når timer over nivået bare automatisk slettes, noe som da kunne fremstå som gratisarbeid når november starter.

Med fem uker fravær er alle muligheter til å ta igjen også de prioriterte oppgavene i etterslepet fra fire månedene med sykefravær tapt uansett, så jeg følger rådet; jeg gir totalt faen og tar like godt ut ferie hele desember i tillegg. En får jo uansett ikke overført mer enn to uker til neste år.

Gidder jeg ikke å jobbe hele november så skal en ikke se bort fra at jeg tar de to siste ukene av den måneden som ferie også. Jeg har ferie nok å ta av, og det kan fort bli en vane å ikke være på jobb.

Jeg omtales ofte som en som har stålkontroll på det jeg driver med innen mitt fag; og nå tar jeg kontroll over fritiden min også; så får vi se om arbeidsmoralen min kommer uskadd ut av dette.

Det hjelper ikke å ha stålkontroll på sikring av husets bæringer, når en ikke har nok stål til det siste hjørnet. Da står uansett huset i fare for å klapse sammen.

Den som synes beredskap er dyrt burde prøve en ulykke står det i lærematerialet til dagens elever ved Innlandet universitet og høyskole sitt bachelorstudie i faget beredskap og krisehåndtering.

Dette uttrykket refererer til viktigheten av beredskap og forberedelse.
Det antyder at de som mener beredskap er kostbart vil forstå nødvendigheten av det når en ulykke eller krise oppstår.

Det er en påminnelse om at investering kan bidra til å redusere skader og kostnader når uforutsette hendelser inntreffer, men da må eksisterende system vedlikeholdes og videreutvikles i forhold til nye situasjoner; samt øves og trenes. Dette bør ikke være avhengig av bare en person.

Vi har jo en beredskap hos oss fra tidligere, så da er vi tilsynelatende ferdig med den saken for vår del.

Vedlikehold, oppdateringer og videreutvikling av systemet skal vi tilsynelatende ikke ha noen prioritet på; ikke trening og øving heller. Trenger vi egentlig et styringssystem da?

Jeg kan bare sukke tungt, se tilbake på tjue bortkastede år og forholde med til ledelsens prioriteringer og mål for faget; om de ønsker å sette noen prioriteringer i det hele tatt.
Det er jo ikke slik at jeg blir erstattet heller.

Om det er meg selv, eller andre: Noen må ha drukket for mye grønn Absint!

Oppgave: Jeg må lære å sette en grense for hva jeg er villige til å akseptere; og bygge opp mot til å gi opp. I noen situasjoner er det bare det å legge ned våpnene og akseptere tapet som er svaret.

Så langt har jeg manglet mot, vett og vilje til ikke å stå i striden.

Det har vært en ensom og interessant krig, men nå er jeg sliten av å være eneste soldat i troppen.

Jeg har alltid hatt mot til å stå i slag, men har jeg mot nok til å stoppe opp for jeg trer ikke tilbake, men jeg lukket døren bak meg til et tomt rom.

Ha en god og ulykkes-fri helg.

Å vite når du skal sette en stopper for noe er visdom. Å være i stand til å gjøre det er mot.

Ordforvirring

Jeg har alltid vært interessert i ord i dagligtale og deres opprinnelse; sånn som den forholdsvis nye betydningen av det gamle ordet skjev.

I Odalen er vi nok nærmere det norrøne språket og ordet skeifr enn folk i Oslo og Bærum sitt skjev, for der snakket vi om å skeiv og skakk.

Alle hadde hørt om det skakke tårnet i Pisa, men få Odølinger hadde vært der.

Odølingene la hodet på skakke og så på folk med skakke øyer når vi så på noen med uvilje, mistro og misunnelse.

Jeg har selv erfart uttrykket om at en svigermor aldri slutter å se skjevt til sin svigersønn.

Inntil for noen år siden var jeg trygg på de ulike betydningene av skeiv, skakk og skjevt.

Alt i livet gikk sin skjeve gang med skjev fordeling av materielle goder, men så kom forvirringen i forståelsen av ordet da en gruppe mennesker tok det til seg og begynte å benevne seg som det skeive miljøet.

Hvorfor akkurat det ordet?

Det å være skeiv er slik jeg forstår det nå en samlebetegnelse for seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter som bryter med samfunnets forventninger om at man skal være heterofil og ciskjønnet. Homofil, lesbisk, bifil, aseksuell, panfil og trans er eksempler på identiteter som går inn under ordet skeiv.

Det er greit nok det, men fortsatt forstår jeg ikke valget av benevnelse. 

Betyr det at de føler at de har kommet skeivt ut av hoppet, eller har det sin begrunnelse at folk ser på dem med et skeivt blikk som har sin begrunnelse i uvilje og mistro?

Det siste kan jeg tro på.

Vi har et uttrykk fra det gamle som gikk på å møtes på keiva, noe som spilte tilbake på det å være litt rar eller litt vridd i tankene; akkurat som det er et påvist avvik i befolkningen i det å være keivhendt.

Et avvik er ikke det samme som at det er noe galt; det bare skiller seg fra den store hopen; som er den som setter benevnelsen for hva som er normalt og ikke.

I dag vokser det jo opp en generasjon der det å uttale - skj - gir en utfordring, så da er det vel naturlig at ord som sjørt og sjeivhendt dukker opp; og kanskje derav ordet sjeiv?

Jeg flåser ikke med benevnelsen skeiv som de har valgt seg, langt derifra, men jeg klarer ikke å se logikken i valget av benevnelse.

Men så er vel ikke målet for språket at jeg skal forstå all verden heller.

At ord skifter innhold er jo ikke noe nytt, og langt fra uvanlig. Noen ord blir til å med forbudt å bruke i enkelte settinger med begrunnelse at de er krenkende.

De siste årene har jeg vært tykk og feit, men ifølge forlaget Puffin, som gjør endringer i Roald Dahl sin barnebok Charlie og sjokoladefabrikken, så skal jeg nå benevnes som enorm; og det er da en langt verre, og i mine øyne og en feilaktig beskrivelse av mitt utseende; og det er slett ikke mindre krenkende.

Jeg har speil så jeg vet at jeg er stygg av utseende, men jeg anser ikke at stygg er synonymt med den nye benevnelsen på oss som ikke er skjønnhetsidealer; det å bli benevnt som ekkel.

Å være utseendemessig stygg refererer vanligvis til hvordan noen oppfatter en person som ikke er tiltrekkende i deres øyne.

Det er selvfølgelig viktig å huske at skjønnhet er subjektiv, og det som anses som attraktivt varierer fra person til person.

Utseende er bare en del av en persons verdi, og det er viktig å verdsette mennesker for mer enn bare deres utseende; sier vi som ikke er vakre.

Å være ekkel der imot betyr vanligvis å være avskyelig, motbydelig eller ubehagelig i oppførsel, utseende eller handlinger.; og det kan bare brukes om å være stygg i handling

Ekkel er synonymt med det å være avskyelig og ikke det å ha vært litt uheldig med monteringen av ansiktsdeler.

Ord som endrer betydning fra sin opprinnelse og til i dag er verdt en liten studie da det er som å foreta en reise inn i fortiden; synes nå jeg.

Frekk var opprinnelig et ord for det å være modig eller frimodig, men over tid har det fått en negativ vridning og betyr nå ofte uhøflig eller respektløs.

Sjofel pleide å bety praktisk eller nyttig, men nå betyr det vanligvis usømmelig og vulgær.

Et godt kjent, og hyppig brukt ord, er benevnelsen hore som opprinnelig var ordet for kvinne, men i dag blir det brukt som et skjellsord for en prostituert eller som en fornærmelse.

I min ungdom benevnte folk seg som det å være gal og mente da at de var livlige, men det har utviklet seg til å bety sinnssyk; noe som en ikke får lov å si høyt i dag da det er erstattet med psykisk ustabil.

Vi skjemmet oss ut i min oppvekst, noe som da betød å ære seg selv eller å vise seg fra sin beste side, men nå betyr det uten unntak å gjøre noe flaut eller pinlig; eller å drite på draget som vi sa om akkurat det i Odalen.

Den gangen jeg var ung spurte vi: hvordan har du det? Det var den gangen en høflig måte å spørre om en persons generelle tilstand på, men nå blir det oftest brukt som en floskel uten nødvendigvis å forvente et dyptgående svar.

Noe som var artig den gangen betød hensiktsmessig eller passende, men nå betyr det underholdende eller morsomt.

Ikke det at denne om-betydningen er så galt i og for seg, for et artig møte nå er morsommere enn det var den gangen når ting skulle være så fordømt hensiktsmessig.

Nå bærer jeg meg mye, men da i den gamle betydningen av uttrykket å bære seg; å oppføre seg eller å handle på en bestemt måte.

I dag blir det oftest brukt for å beskrive overdreven oppmerksomhetssøkende oppførsel.

Jeg er vel egentlig en beskjeden fyr som liker oppmerksomhet da.

Er det noe rart om det oppstår misforståelser for de unge å snakke med game staurer som meg?

Den gang jeg var ung, likte de unge pikene meg fordi jeg var ung. Nå når jeg er gammel, liker de unge pikene meg fordi jeg er gammel og ufarlig. Det er ikke fult så morsomt.

Kunsten å oversette ligger ikke så mye i å kjenne det fremmede språket som i å kjenne sitt eget. Ned Rorem.

Ha en god og språkforvirrende helg

Språket trenger ikke alltid gå med slips og ha knyttet skoene pent. Folkelig tale er befriende og godt. Stephen King.

Å minnes er å leve

Denne gangen føler jeg for å dele en viktig lære fra min barndom som jeg gjorde meg nytte av gjennom hele livet..

Hvis du bare stirrer mot fortiden så går du baklengs inn i fremtiden, sa min tante Olga.
Av henne lærte jeg å se fremover og legge ting bak meg.

 Det er forskjell på det å fortrenge og det å legge ting bak deg.
Å fortrenge og det å legge ting bak seg er to vidt forskjellige måter å håndtere ubehagelige følelser eller opplevelser på.

Fortrenging refererer til en psykologisk forsvarsmekanisme der en person bevisst eller ubevisst undertrykker eller skyver bort ubehagelige tanker, følelser eller minner.
Dette skjer for å unngå å konfrontere smertefulle opplevelser eller for å opprettholde en følelse av psykisk stabilitet.
Imidlertid kan det ofte føre til at disse følelsene kommer tilbake på en uventet måte senere gjennom flashbacks; spontant innsettende, forbigående gjenopplevelser av følelser, sanseinntrykk og tanker som tidligere har opplevd.
Det kan rett og slett ødelegge livet ditt.

 Å legge ting bak seg refererer til det å aktivt jobbe med å akseptere, bearbeide og til slutt komme over en vanskelig opplevelse eller følelse.
Dette innebærer selvrefleksjon, emosjonell bearbeiding og å ta skritt for å bevege seg videre.
Å legge ting bak seg handler om å frigjøre seg fra byrden av fortiden og sette søkelys på fremtiden.

I korte trekk, mens fortrenging innebærer å undertrykke eller ignorere ubehagelige følelser, handler det å legge ting bak seg om å aktivt håndtere og bearbeide disse følelsene for å oppnå en følelse av helbredelse og fremgang.

Takket være den brutalt ærlige Olga har jeg sannsynlig vis unngått posttraumatisk stresslidelse, PTSD, trass de brutale ting jeg opplevde av syn, lyd, lukt og følelser ved frontavsnittene jeg har vært en del av.
Det som er så synd er at en ikke ser verdien av det andre har lært deg før du selv er et godt voksent individ; og da er det for sent å takke de som ga deg de viktige lærdommene.
Jeg skylder mange min takk; mine foreldre, tante Olga og mange, mange flere.
Det var mye jeg skulle ha fortalt dem mens de var i live, men da de levde så hadde jeg ikke fått den kunnskapen og forståelsen jeg har i dag.

Det sies at ingen blir noen stor profet i egen tid, og det er forståelig med bakgrunn i at man trenger mye egen-erfaringen før en forstår verdien av hva de forkynte.
Det er det fine med barnebarn som kanskje lever i den tiden der det går opp for deres foreldre hva vi besteforeldre ga våre barn av styrke og fornuft; eller hvor mye vi ødela dem gjennom våre holdninger og ord.
Gode og dårlige minner er viktige av flere grunner. Det gjelder bare å ikke grave seg ned i de dårlige.
Minner gir oss muligheten til å lære av våre tidligere erfaringer.

Gjennom positive minner gjentar vi suksess og glede, mens negative minner gir oss muligheten til å unngå feil og farer i fremtiden.
Minner spiller en viktig rolle i utviklingen av vår personlige identitet. De former vår oppfatning av hvem vi er, våre verdier, og hva som er viktig for oss. Våre minner bidrar til å definere oss som individer.
Gode minner kan gi oss glede og lykke, og de styrker våre emosjonelle bånd til andre mennesker.
Vi deler ofte gledelige minner med venner og familie, og dette kan sannsynlig vis styrke våre sosiale forhold.

Negative minner, som traumatiske hendelser eller farlige situasjoner, kan være viktige for vår overlevelse. De hjelper oss med å utløse forsvarsmekanismer.
Minner er også en viktig del av kulturarven. De bærer med seg historien og kulturen til samfunn og nasjoner. Gjennom minner lærer vi om fortiden og kan forstå hvordan den har formet vår nåtid.
Samtidig kan negative minner være vanskelige å håndtere alene, spesielt hvis de er knyttet til traumatiske opplevelser eller tap. De kan forårsake emosjonell smerte og påvirke vår psykiske helse negativt. Derfor er det viktig å kunne bearbeide og håndtere slike minner på en sunn måte.
Så, minner er viktige fordi de hjelper oss å lære, forme vår identitet, opprettholde emosjonelle bånd, overleve og bevare kulturarv.
Samtidig kan de også være kilder til både glede og smerte, avhengig av innholdet og hvordan vi håndterer dem.

Jeg skal ikke prøve å lære noen hvordan en legger ting bak seg og bearbeider vonde minner og traumer. Jeg er jo verken psykolog, psykiatriker eller pasient av disse; noe jeg kanskje burde revurdere i følge disse fagspesialistene.
Jeg er ingen rådgiver på dette, men jeg vet jo bare hva som fungerer på meg; og kanskje ligger det en feilmargin i det at jeg vel egentlig aldri har opplevd noe som kan defineres som traumatisk; tap av egenkontroll over en situasjon eller hendelse.
Jeg har stort sett vært heldig og følt at jeg har kontroll, selv under kritiske situasjoner.
Dessuten har mine valg om å gå inn i risikosituasjoner vært frivillig fra min side.

Det eneste jeg vet sikkert er at det er viktig å starte med å akseptere at du har vonde minner og at det er normalt å føle smerte, sinne, sorg eller andre intense følelser knyttet til dem; og at det å nekte eller undertrykke følelsene dine kan gjøre det vanskeligere å bearbeide minnene.
Du må først prøve å forstå nøyaktig hva som gjør minnene vonde. Dette kan hjelpe deg med å sette ord på opplevelsene dine og begynne å bearbeide dem.

 I forsøket på å søke opp gode sitater og læresetninger rundt det å håndtere vonde minner så ser jeg at det er få av dem som har noen opphavsperson. Kanskje det har noe med det å gjøre at det å snakke om slike ting fortsatt er omgitt av tabuer.

Noen ganger er de vondeste minnene også de mest verdifulle, for de lærer oss verdifulle leksjoner
Ukjent

Vi bærer vel alle våre byrder, våre vonde minner. Men det er hvordan vi bærer dem som former hvem vi er.
Dårlige minner vil alltid prøve å påminne deg om smerten. Det er opp til deg å minne dem om at du har overlevd, og du er sterkere enn du noensinne trodde

 Ha en god helg full av gode opplevelser.

 Dårlige minner er som spor i sanden. De kan vaske bort med tidens tann, men de har alltid en innvirkning på landskapet vårt.
Ukjent

Veien til mannens hjerte

Det er et kjent uttrykk som sier at veien til en manns hjerte er gjennom magen, og det er en viss sannhet i dette. Mat har en spesiell måte å bringe mennesker sammen og skape hyggelige opplevelser.

I speilbildet mitt ser jeg at noen har gjort iherdig innsats på det å nå inn til meg via magen; den svulmer.

Det er ikke udelt morsomt å spise deilig grillmat fra vognen til en gateselger i Sør- Korea, heve kjøttstykket mot den kvinnelige kokken og smile bredt mens en sier delicious chicken; og hun rister på hodet og sier: mjau, mjau.

Mulig bod-kona hadde humor, men det smakte ikke lenger kylling av kjøttet.

Det samme gjelder når en ved neste gateselger staver seg gjennom skrifttegnene  구운 누에 og finner ut at det er ristede silkeormer; men det du får i munnen er myke, kroppsvarme larver.

Det hjelper liksom ikke helt at det smaker godt når en ser for seg kravlende silkelarver og kattepiss-stinkende pelsdotter inne i hodet under måltidet mens en spiser.

Jeg har gledelig spist en anbefalt suppe av spesiell, koreansk oksekjøtt; og etterpå skjønt at kjøttet bjeffet og logret med halen når det levde.

Matvarer kan være veldig forvirrende.

Om det for eksempel står på esken med kakemiks at du skal blande innholdet i esken med melk så betyr ikke det at det skal blandes i esken; selv om det er det det står.

Min erfaring med dette er at det bare blir klin og ingen kake.

For mange år siden fikk jeg en handlelapp av min andre kone, den Canadiske Lilian. På lappen sto det blant annet: buy flower for me. Today is our wedding-day. Jeg leste flour og tenkte at hun ville bake kake, så jeg kom hjem med to kilo hvetemel til henne; og det ble sårt mottatt.

Hun mente jeg ikke lenger var romantisk, men en god kake etter middagen er da vel romantisk?

Neste morgen sto jeg opp tidlig for å kna og elte brøddeig godt for å kompensere gårsdagens lille fadese, men glemte i soloppgangen å sette av tid til å heve deigen. Tenkte hun skulle våkne til nystekt brød på fridagen sin etter en lite vellykket bryllupsdag.

I stedet for takknemlig SMS fra henne fikk jeg meldingen: hvorfor i h… har du lagt to mursteiner i stekeovnen?

Noen er det vanskelig å glede; og det med at det er tanken som teller er ikke alltid er nok.

Veien til mannens hjerte går via magen sa kvinnene i mors generasjon.

Det kartet skjønte ikke helt min blonde, Canadiske kone. Hun overrasket meg stort en kveld med ferdig middag; fiskeboller i hvit saus.

Det var vanskelig å smile mens jeg spiste den middagen, og enda vanskeligere å ikke gråte da jeg prøvde å bli kvitt det tykke, svarte belegget i bunnen av kjelen under oppvasken.

Ikke det at jeg er verdens beste kokk selv, jeg som fikk ideen å marinere lever i rødvin, hvitløk og løk over natten.

Jeg har aldri spist råtne lik, men jeg tror jeg vet hvordan de smaker etter den middagen.

Jeg har sluttet med alt dette romantikktullet.

Siste dråpen i romantikk-begeret var min nåværende kones første bryllupsdag, som av min dårlige hukommelse for merkedager er samme dag som min bursdag.

Kona kom halv-trøtt opp trappen fra soverommet, og jeg timet åpning av sjampanjen perfekt i det hun tok siste trinn opp mot stuen hvor frokosten og rosebuketten sto klar på bordet.

Med et plopp forsvant sjampanjekorken; og kona. 

Korken gikk i taket og hun gikk i kjelleren; ned trappen.
Resten av bryllupsdagen feiret vi på legevakten med automatkaffe og gips: og med hylekor i bakgrunnen fra pingelene på venteværelset.

Når vi først er innom legevakten så minnes jeg da Anne Nikolaisen fikk brukket nesebeinet av en kunde og havnet på legevakten. Et eldre ektepar sto ved skranken og la ut om en foregående middagskrangel som endte med at kona kasten gaffel etter ektemannen; og han så helst at en lege fjernet denne gaffelen fra øyet hans.

De hadde vel ikke så mye bestikk igjen hjemme hos det ekteparet går jeg ut fra, for kona hadde vel kastet det meste.

Mor gjorde nok sitt for å oppdra meg og mine søstre til romantiske figurer for å sikre at hun fikk gleden av barnebarn en gang i fremtiden. Blant annet så påsto hun at det å nyte deilig mat sammen med en partner gir glede og velvære. God mat kan føre til frigjøring av lykkehormoner som serotonin, som kan forbedre humøret og skape en følelse av velvære.

Hun visste sånne ting hun som var jordmor og sykepleier; og hadde en ektemann som ikke hadde et romantisk bein i kroppen.
Planlegging og tilberedning av en romantisk middag viser omtanke, innsats og kreativitet. Det viser at du har investert tid og energi i forholdet, noe som vil styrke forholdet, fortsatte hun.

Samlet sett kan romantikk og god mat berike våre følelsesmessige liv og forsterke forholdet mellom partnere, men det er viktig å merke seg at hva som oppfattes som romantisk og hva som anses som god mat, varierer fra person til person.
Det viktigste er at det er autentisk og meningsfullt for de involverte. 

Så disse ordene går til meg selv, og til mine tidligere koner Lindis og Lilian; og ikke minst min nåværende ektefelle Lee Bok : selv om det ikke alltid er enkelt å planlegge og gjennomføre romantiske øyeblikk, eller lage gourmetmåltider, så betyr det å prøve at du verdsetter forholdet og er villig til å investere i det.

Godhet er den eneste investering som aldri slår feil.
Henry David Thoreau

Ha en gourmetisk og romantisk helg

Adam og Eva hadde det ideelle ekteskap. Han slapp å høre om alle mennene hun kunne ha giftet seg med, og hun slapp å høre hvordan moren hans laget mat.
Kimberly Broyles