Kokt frosk

Kokende frosk syndrom er et psykologisk symptom som er mindre sjelden enn folk flest tror; og det er et lite kjent begrep.

Uttrykket kokende frosk syndrom er en metafor som brukes for å beskrive en situasjon der en person gradvis tilpasser seg dårlige forhold eller endringer uten å innse hvor alvorlig situasjonen egentlig er.

Det er ikke en medisinsk tilstand, men heller en beskrivelse av menneskelig atferd der noen kan bli værende i en ugunstig situasjon uten å ta skritt for å forbedre den, fordi endringene har vært gradvise og ikke umiddelbart merkbare, på samme måte som en frosk som langsomt blir kokt i en kjele uten å hoppe ut; som det påstås.

Det er viktig å være oppmerksom på ens omgivelser og situasjoner for å unngå kokende frosk syndrom i livet ditt.

Kvinner som forblir i voldelige forhold er et eksempel på dette. Folk som blir på en arbeidsplass det forholdene stadig blir verre er et eksempel i en annen retning.

Kokt frosk syndromet referere til mennesker som gradvis tilpasser seg stadig dårligere forhold, for eksempel i arbeidsplassen eller i livet generelt, fordi endringene skjer gradvis og de ikke egentlig legger merke til den negative utviklingen før det er for sent.

Dette kan brukes som en påminnelse om viktigheten av å være oppmerksom på endringer i ens livssituasjon og ta nødvendige skritt for å forhindre negative konsekvenser.

I tillegg til kokende forsk syndrom har vi noe psykologene kaller tabbeeffekten.
Perfekte mennesker, som meg, virker ofte truende på andre.

Men dersom en av oss begår en solid tabbe så blir vi bedre likt etterpå fordi dette røper at vi ikke er så fordømt perfekte like vel. Dette kaller altså psykologene for tabbeeffekten.

Jeg er ikke så opptatt av hva psykologer mener, men mer av de normale effektene ting har på oss.
Folk som er redde for å gjøre feil kan gjerne psykologene få som pasienter for min del, for de er for dumme til å forstå at det å tabbe seg ut fra tid til annen er et gode som vi kan gjøre oss nytte av.

Ripe i lakken-syndromet burde det være unødvendig å slite med, for det viser at vi alle bare er mennesker; og mennesker gjør feil og tabber i større eller mindre grad hele tiden. Om de innrømmer det er noe annet.

Tabbeeffekten bør referere til en situasjon der når noen gjør en feil eller en tabbe så blir de ofte mer forsiktige og oppmerksomme enn vanlig for å unngå å gjøre en lignende feil igjen. Dette kan føre til at de presterer bedre enn de ellers ville ha gjort.

Tabbeeffekten kan også referere til den læringsprosessen som skjer når noen gjør en feil og deretter bruker den som en mulighet til å lære og forbedre seg selv. Det er en positiv effekt av feil som kan føre til personlig vekst og utvikling.

Så drit i om du får en ripe i lakken eller om du blir bedre likt av å tabbe deg ut; sett heller pris på hvor mye du vokser på kløneriet ditt.

Psykologene referere også til noe som de kaller for borrelåseffekten som en forklaring på hvordan enkelte personer tiltrekkes av voldspersoner, som kvinner som går fra et voldelig forhold til et annet.

Igjen har psykologene gjort forsøk på å radbrekke en positiv effekt til å bli noe som bare er negativt.

Borrelåseffekten refererer til en måte å beskrive hvordan små, gjentatte handlinger eller endringer kan bygge opp over tid for å oppnå en større effekt eller endring. Denne termen kan sammenlignes med hvordan borrelås fungerer: små haker på hver side fester seg sammen for å skape en sterk tilkobling.

I en bredere sammenheng refererer borrelåseffekten til ideen om at små handlinger, forbedringer eller innsats i hverdagen kan føre til betydelige resultater over tid; like mye som at den samme effekten opptrer når en mann uten selvrespekt gjør feige angrep mot sin partner.

Den positive effekten av borrelåseffekten kan være i forhold til personlig vekst, produktivitet, måloppnåelse eller endring i samfunnet. Det understreker viktigheten av konsistens og tålmodighet når man arbeider mot større mål eller ønsker å oppnå betydelige endringer.

De færreste jobber konsistent og tålmodig med vold for å ødelegge andre mennesker; samtidig som det uansett er alt for mange av disse taperne. 

Jeg er vokst opp med militært tenkesett og burde selvsagt ikke benytte dette for å se ned på psykologenes konklusjoner; men jeg gjør det like vel. Mitt forhold til leger og psykologer er anstrengt.

Hovedforskjellen mellom militært og psykologisk tenkesett ligger i deres formål og tilnærming:
Militært tenkesett fokuserer på strategisk planlegging, taktikk og gjennomføring av militære operasjoner. Det handler om å forberede seg på konflikter, beskytte nasjonale interesser og opprettholde sikkerhet ved hjelp av våpen og organisert styrke.

Psykologisk tenkesett dreier seg om forståelse av menneskelig atferd, tanker og følelser.

Psykologer bruker denne tilnærmingen med det som mål å hjelpe individer med mentale helseproblemer, forbedre kommunikasjon og mellommenneskelige forhold, og utforske hvordan mennesker tenker, lærer og påvirker hverandre.

Det er bare det at de tar sine ideer som bastante fakta og ser verden i svart og hvitt ut fra dette; mener nå jeg. Virker en kur på en så virker den på alle. Individet føler jeg at blir borte når psykologene legger frem sine bestante teorier.

Selv om disse tenkesettene har forskjellige formål, kan de noen ganger overlapp i situasjoner som militær psykologi, hvor psykologisk kunnskap brukes i militære sammenhenger for å forstå og håndtere soldaters mentale helse eller beslutningsprosesser.

Og her skal en være forsiktig, for den akutte krisehåndteringen over for en psykologisk reaksjon hos en soldat i felten er ikke nødvendig vis til for soldatens beste, men for så raskt som mulig få vedkommende på bena igjen for å gå tilbake til striden som nødvendig kanonføde.

Dette ble vel noe vel belærende og kritisk ladet tekst, men det jeg vil frem til er at ingen kjenner deg bedre enn deg selv, så i mitt hode er du ergo din beste terapeut.

Noe av det viktigste i livet er å lære deg selv å kjenne.

Å kjenne deg selv er begynnelsen på all visdom påsto Aristoteles.

Filosofen Laozǐ, kanskje bedre kjent som Lao Tzu, skrev på 600-tallet: Kjenner du deg selv, er du opplyst. Elsker du deg selv, er du vis. Mestrer du deg selv, er du uovervinnelig.

Men det er dog klart at det å leve slett ikke er det enkleste en gjør. Ytre påvirkninger, og ikke minst personer som betyr noe for deg og som du ønsker å høre på, er utfordringer som vi alle påvirkes av selv om en av og til føler at dette kan gå på bekostning av ditt egentlige jeg. Vi føyer oss kanske for mye for ønske om å forandre oss, men de skal vite at vi før eller siden uansett spretter tilbake til den vi var.

Å være deg selv i en verden som konstant prøver å gjøre deg til noe annet, er den største bragden.
Ralph Waldo Emerson

Ha en perfekt og selvoppbyggende helg.

Din tid er begrenset, ikke kast bort den ved å leve andres liv.
Steve Jobs