Man tenker med det livet man har levd.
Beate Grimrud
Jeg har ingen anelse om hvordan for eksempel leger tenker, for jeg er ensporet og tenker bare ut fra mitt fagområde gjennom livet; beredskap.
I min verden er det viktigste ikke å prøve å skjule eller dekke over symptomer på at noe er galt, men å finne årsaken til at symptomene dukker opp.
Å forstå hvorfor noe skjer er fundamentet for effektiv beredskap.
Ved å identifisere årsakene til hendelser kan vi iverksette tiltak for å forhindre at de skjer igjen.
Dette er langt mer effektivt enn å bare reagere på konsekvensene.
Ved å forstå hvorfor et system svikter, kan vi identifisere svakheter og forbedre systemet for å gjøre det mer robust.
Når vi vet hvorfor noe skjer, kan vi målrette våre ressurser mot de faktorene som bidrar til problemet. Dette gjør at vi kan bruke ressursene våre mer effektivt.
Min lange erfaring i faget er at vi ved å bare fokusere på symptomene, risikerer vi å bruke ressurser på tiltak som ikke løser det underliggende problemet.
Å undersøke årsaker bidrar til en stadig økende kunnskapsbase om risikoer og sårbarheter, og en dypere forståelse av årsaker gjør det mulig å ta bedre informerte beslutninger om fremtidige beredskapstiltak.
Innen sikringsarbeid er det slik at vi ved å avdekke årsaker kan man identifisere aktører som har ansvar for å iverksette forbedringstiltak for å hindre at slike ting skal skje igjen.
Å bare redusere symptomene på et problem er som å ta en smertestiller for hodepine uten å finne ut hva som forårsaker hodepinen.
Det kan gi midlertidig lindring, men det løser ikke det underliggende problemet.
Ved å grave dypere og identifisere årsakene kan vi ikke bare løse det aktuelle problemet, men også forhindre at det skjer igjen i fremtiden.
I stedet for bare å slukke brannen, må man undersøke hva som startet den.
Var det en kortslutning, feil bruk av elektriske apparater, eller menneskelig svikt?
Etter en oversvømmelse må vi analysere hvorfor det skjedde, og ikke bare avfeie dette med at det er sånn som skjer ved ekstrem nedbør.
Årsaksbasert arbeid er en integrert del av en effektiv beredskap.
Ved å forstå hvorfor ting skjer kan vi bygge mer robuste samfunn og være bedre rustet til å håndtere fremtidige utfordringer.
Et symptom er bare en subjektiv opplevelse av at noe er unormalt.
Hvert symptom er en brikke som gir deg et hint om hva som kan være galt
Jeg er ikke en stor fan av å stikke hodet i sanden, selv om det er en utmerket måte å unngå problemer på; inntil sanden når øynene dine.
Jeg påstår at det er alt for mange som prøver å leve etter filosofien: Jeg har funnet en ny måte å løse problemer på! Jeg later som om de ikke eksisterer.
Dersom jeg hadde jobbet som de mange legene jeg etter hvert har fått erfaring med, å medisinere bort symptomene, så hadde jeg mistet jobben for mange år siden.
De gamle hadde et uttrykk for dette: ut av syne, ut av sinn.
Andre kalte det for far steller hjemme-syndromet; å feie ting under teppet.
Jeg husker et tilfelle fra min barndom der mor ga streng ordre om å rydde på rommet mitt før jeg fikk dra til skogs å fiske med en kompis. Selv jeg ble imponert over hvor mye det gikk an å få stappet inn i gamle skapet på rommet mitt; selv om jeg måtte holde døren igjen med en kjetting og en hengelås.
Rommet så bra ut det, og mor nikket sånn delvis fornøyd før hun ga meg fisketur-fri for kvelden.
Det var bare det at mor hadde en sleiphet som overgikk all min kreativitet, så hun byttet like gjerne lås på kjettingen og gjemte nøkkelen.
Mor hadde en egen evne til ikke å gi etter når hun først hadde utstedt en dom over slett arbeid, så der i gården måtte en vise god oppførsel over lang tid for å få lettere soning.
Det gikk mange måneder før jeg igjen fikk gjensyn med tingene jeg hadde stappet inn i skapet; derav kassett-spilleren min, joggeskoene og treningstøyet mitt.
Den sommeren måtte jeg løpe jeg seksti-meteren på skolens idrettsdag med slagstøvler; for penskoene mine var et dårlige valg, og beksømstøvlene mine lå også i skapet med hengelås.
Etter et langt liv med å gjøre meg nytte av symptomer som veiledning til det å finne årsak så er jeg blitt glad i det å sette sammen puslespill fordi det er en så stor glede som brer seg i meg når jeg endelig får se hele bildet på bordet foran meg.
Det er bare et spørsmål om å fokusere på det å ta en brikke av gangen.
Svaret har aldri ligget i det å kaste de brikkene som ikke passer inn der og da.
Det er mange måter å tinærme seg et problem på:
Jeg har nå offisielt bevist at puslespill er en konspirasjon for å drive oss til vanvidd.
Jeg har en sterk mistanke om at denne puslespillprodusenten har en personlig vendetta mot meg. Hver brikke er jo en ny utfordring.
Pessimisten.
En av de mest motiverende tingene jeg opplever i livet er jo mer kompleks et mysterium er, desto større følelse av mestring får jeg når løser det.
Hver gang jeg finner løsningen så får jeg et dopamin-kick.
Så mitt råd er: Ikke fortvil over puslespill.
De moderne puslespillene har eksistert til glede, og litt frustrasjon, siden 1700-tallet.
Dette en aktivitet som har gledet mennesker i alle aldre og kulturer i svært lang tid; inklusiv det å løse hverdagens små og store mysterier.
Enkelte får til og med betalt for å gjøre jobber som dette, å tyde symptomer for å finne en årsak, og da forventes det at de i det minste prøver å sette sammen brikkene. Jobben deres er definert ikke å gjemmer de brikkene som ikke passer der og da.
La oss spørre oss frem i stedet for å svare oss bort.
Arnljot Eggen
God helg.
Været er bare et lite symptom på om helgen din blir bra eller ikke, hva du gjør med den er opp til deg.
Jeg ville ikke engang vite sannheten, fordi jeg allerede hadde gjettet den.
Litt vel fritt etter Leo Tolstoj
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar