Å se seg selv

Speilbildet ditt lyver i utgangspunktet aldri.

Av fare for å høre ut som en som tror han er en psykolog-ekspert, noe jeg så langt der i fra er, så ønsker jeg å uttrykke meg rundt variasjoner over uttrykket: å se seg selv.

Jeg ser meg seg selv i speilet, sier enkelte , en metafor for å bli klar over sine egne feil og mangler.

Da har de skjønt en av variantene rundt ordtaket: ser du etter feil; bruk ikke kikkert, men speil.

De fleste speil er en direkte refleksjon av deg selv, og dermed lyver de aldri.
Vårt utseende reflekteres likefram, men speilet avslører også noen mer subtile sider ved vår person. 

Selvtillit og psykisk status skinner også igjennom, og hvis man ser godt etter, vil man raskt oppdage hvordan humøret og mental balanse synes i speilbilde; og således for de som du omgås med og som ser deg. 

Speilet lyver ikke, så det er hjernen din som gjør at du ikke ser det som speilet gjengir når du ser i det.

Et annet begrep som dekker den samme effekten rundt det å se seg selv tydelig er det å se seg selv utenfra; å få et objektivt perspektiv på deg selv og dine handlinger.

Jeg har ofte lurt på hvorfor jeg ikke ser den samme personen hver gang jeg ser i speilet hjemme, og skjønner vel da at bildet forvrenges noe av den følelsen jeg har akkurat i det jeg ser mitt eget speilbilde.

Noen ganger ser jeg det jeg ser, en gammel og forfallen mann.

Andre ganger ser jeg min egen refleksjon formet av hvor ung jeg føler meg inne i hodet. Uansett er det de gangene jeg ser sannheten at jeg bruker minst tid foran speilet på badet.

Noen ganger så sier vi at vi ser oss selv i andre, og da mener vi gjerne å gjenkjenne egne egenskaper og reaksjoner hos andre mennesker rundt oss.

Det er vel en form for nyttig selvrefleksjon; å ta seg tid til å tenke over hvem jeg er, hva jeg føler og hva jeg ønsker å oppnå.

Det handler egentlig om det å bli bedre kjent med seg selv, sine styrker og svakheter; og det ender vel sannsynlig opp med at jeg gransker mitt eget selvbilde; det bildet jeg har av meg selv.

Det er ingen tvil om at jeg da ser noe som kan være både positivt og negativt, påvirket av både indre og ytre faktorer.

I dette speilbildet ligger en refleksjon av den selvtilliten jeg har akkurat der og da; troen eller tvilen på meg selv og mine evner.

Det handler egentlig om dagens styrke i forhold til å ha en positiv oppfatning av meg selv og tørre å ta en ventende utfordringer; en slags selvsuggesjon.

Det handler vel egentlig om å ha en eller annen form for selvaksept; det å ville akseptere seg selv slik man er, med både gode og dårlige sider.

Å"kine eldre dager så handler dette om å slutte å sammenligne meg med andre og å være fornøyd med det jeg har; og det å akseptere det jeg mangler.

Å se seg selv gjennom speilet kan både vekke fortvilelse og skuffelse; brutte illusjoner.

De gangene jeg står foran det store speilet i entreen, iført trangtsittende jeans og stram T-sjorte så forventer jeg å se den unge, spreke mannen jeg en gang var. Da er det brutalt å se, og akseptere, den gamle, dvaske mannen med bryster og vom som jeg egentlig ser gjengitt i speilbildet.

Da innser jeg at jeg hverken kan lure andre eller meg selv, men bare må gå videre som mit sanne jeg.

Andre ganger ser jeg en aldre mann som stråler av pågangsmot og vilje; og de gangene skinner solen ute selv om det er styrtregn og svarte skyer. 

Dette er de dagene jeg vet at jeg kan drive med selvrealisering.

Hva er de psykologiske effektene som gjør at de rundt deg ikke ser den samme utgaven av deg som det du ser i speilet ditt?

Det at vi føler på oss at at andre oppfatter oss annerledes enn det vi selv gjør, er noe de fleste av oss har opplevd; noe som skyldes at hjernen vår fordreier den sannheten som speilet vårt gjengir.

Vi har en tendens til å fokusere på våre egne styrker og svakheter, og vi kan ha en mer positiv eller negativ bias avhengig av vår selvfølelse.

Dette kan føre til at vi overvurderer eller undervurderer ulike sider av oss selv.

Vi sammenligner oss kanskje for ofte med andre, og dette påvirker hvordan vi til slutt ser oss selv.

Hvis vi hele tiden sammenligner oss med personer vi oppfatter som bedre enn oss, vil vi føle oss mindreverdige, og omvendt.

Vi har alle ulike sosiale roller, og vi tilpasser vår atferd og presentasjon ut fra hvilken rolle vi er i; og det som er viktig i dette er at vi viser andre forskjellige sider av oss selv i ulike situasjoner.

Mennesker rundt oss danner seg ofte et førstehåndsinntrykk av oss basert på begrenset informasjon, og dette inntrykket kan være vanskelig å endre i hodene deres. Samtidig så er det sånn at en stor del av kommunikasjonen vår er non-verbal, og disse signalene vil tolkes forskjellig av ulike mennesker.

Så virkeligheten er at det er helt normalt at andre oppfatter oss annerledes enn det vi selv gjør, og da er det viktigste vi kan gjøre for oss selv å fokusere mindre på hva andre mener om oss, og hvordan de oppfatter oss, men heller å fokusere på å være trygg på hvem du er; og det å bygge gode relasjoner til de rundt deg ut fra det.

Det ligger veldig mye fornuft i Oscar Wilde sitt råd: be yourself; everyone else is already taken.

Vær ærlig mot deg selv, og vær den du er uten å prøve å være en annen.

Den mest modige handlingen er å tenke selv; høyt.
Coco Chanel

Å være seg selv i en verden som hele tiden prøver å gjøre deg til noe annet er den styrken du trenger mest i livet; mener nå jeg.

(Eller det rett og slett bare er en flåsete filosofi jeg dekker meg bak forde jeg ikke ønsker og gidder å endre meg bort fra den jeg er).

Ha en nydelig helg med fokus på selvrealisering.

Selvrealisering beskriver prosessen hvor du som person jobber mot det å bli den beste versjonen av seg selv.

Du er nok, akkurat som du er.
Meghan Markle