Det finnes ingen soloppgang det ikke er verdt å hylle
I dag fikk jeg akutt behov for legevakt, og som den naive dusten jeg er så fulgte jeg skiltene som betyr huset der det er leger på vakt; noe det selvsagt ikke betyr.
Det er ikke leger på vakt på legevakten på dagtid fikk jeg beskjed om av en hjelpsom sykepleier.
Som hun forklarte: en legevakt er et tilbud om medisinsk hjelp utenfor vanlig åpningstid for fastlegen. Det vil si at du kan oppsøke legevakten når du blir syk eller skader deg på kvelder, netter, helger og høytider.
Det er jo logisk at leger ikke har vakt på legevakten på dagtid, for da kan jo akutt syke bare vente på at fastlegen er ferdig med ferien og har tid til å ta i mot deg; om en ukes tid eller noe sånt.
Legevakta er bare et sted hvor vi som står på venteliste for fastlege på dagtid får et telefonnumer til Helsekontoret for Migrasjon; et kontor med åpningstid på seks timer, inkludert to og en halv timers lunsj.
Etter som jeg var midt i deres lunsj mellom kl 10:30-13:00 så var det bare å vente.
Etter 48 minutter i telefonkø svarte en hyggelig kvinne at jeg ringte for sent på dagen i og med at de stengte kontorene kl 14:00 på sommeren.
Dagen etter var det fredag, og da hadde legene helgefri frem til mandag kl 13:00-14:00. Med andre ord betyr det gamle ordet helg at det ikke lenger omfatter lørdag og søndag, men også fredag og mandag formiddag.
Første ledige time for akutte hendelser var torsdag klokken 11:00, så da var jeg naiv nok til å holde ut til etter klokken 19:00 og oppsøke kveldslegevakten, men den er ikke for annet enn hastepasienter; og jeg blødde jo ikke utvendig og jeg hadde ett bankende hjerte, så da var ikke dette stedet for meg.
Min gamle tolkning av av ordene akutt syk gjelder nok ikke lenger: en akutt sykdom er en sykdom som kommer brått på og utvikler seg raskt. Symptomene på en akutt sykdom blir ofte merkbare ganske umiddelbart, og tilstanden krever ofte rask behandling.
Det jeg fikk som råd av legen som endelig dukket opp på legevakten var rett å slett å avvente hjemme og ringe ambulanse om jeg ble mye verre; akuttere syk heter det kanskje i dag.
Hva ambulanse betyr i dag orker jeg ikke å utforske enda. Det får vente til jeg blir bedre og får energi igjen.
Det som ble tragikomisk i det hele var folderen jeg fikk på vei ut av legevakten hvor det sto: ved akutte sykdommer er det viktig å søke medisinsk hjelp raskt for å få riktig behandling og unngå komplikasjoner.
Det jeg fikk ut av dette var forståelsen av at jeg ikke lenger forstår norsk.
Når folk som er yngre enn meg snakker til meg så føler jeg meg som en gammel radio som prøver å motta en FM-stasjon. Støyen er konstant, og jeg aner ikke hva de snakker om.
Denne sommeren har jeg vært gjennom en sammenhengende hyllest av min kone og hennes tvillingsøster sin 70-års-feiring, og det har betydd en rekke flybilletter, hotellbestillinger og billetter til severdigheter.
Hvor mange timer jeg har brukt på å laste ned applikasjoner for å holde orden på den digitale koordineringen av alt aner jeg ikke, men nå er mobilen min som et gammelt leksikon hvor en må bla og bla for å finne den appen som gjelder.
Med alle disse symbolene som gjemmer billetter og reservasjoner så veier telefonen min minst en kilo mer enn før denne feiringsrusen.
Till og med for å bestille drosje må en nå ha en egen applikasjon, og selv om det er enkelt å bare trykke på bestill til den GPS-adressen du oppholder deg så må en stadig jakte på steder å lade mobilen på, for all denne driten trekker strøm som et smelteverk.
Og midt i al denne app-verden så valgte teleselskapet jeg brnytter å sperre SIM-kortet mitt fordi den uvanlige aktiviteten min kunne tyde på at jeg var blitt hacket.
Sikkerhet er viktig.
Jævelig fint når hele livet er låst inne i den forbannede mobiltelefonen.
Talk More har kanskje kunder over hele landet, men det er pokker ikke mulig å stikke ned til nærmeste Narvesen eller SevenEleven for å hente et nytt SIM-kort, for den slags finnes ikke i Hønefoss. Andre alternativer enn å sende med post hadde ikke Talk More, og post er ikke noe som fordeles hver dag i den avisidesliggende bygda her oppe.
Nærmeste Narvesen og Seven Eleven er Nannestad og Sandvika.
Men, som operatøren hos TM sa, vi kan sende deg et digitalt SIM-kort til mobilen din; du må bare ha et SIM-kort i telefonen for å få åpnet den digitale som vi sender deg.
Hva faen?
Nok om det, jeg fikk reddet reisen min sent på kvelden før avreise til Stockholm; på håret som vi sa i gamle dager.
Jeg prøver å holde tritt med teknologien, men det føles som å prøve å lære en hund å spille sjakk; der hunden er meg.
Jeg pleide å føle meg kul, men nå er jeg bare en godt voksen som sier ting som ungdommen i dag og alt var bedre før; og som faktisk mener det.
Jeg savner den tiden hvor jeg dro ned til Tjaereborg og Winge reisebyrå i Karl Johans gate og kom ut igjen med en konvolutt der alle reisepapirene var samlet, og jeg savner den tiden da jeg ikke trengte å passe på klokka før jeg gjorte ting som jeg visste at meg stor grad av sannsynlighet ville sende meg til legevakten.
Alt har blitt veldig mye enklere i dag med den digitale verden, men når en summerer opp så tar ting samlet sett mye lenger tid i dag enn den gangen.
Da slo jeg opp nummeret til Taxi i telefonkatalogen, la en mynt i telefonboksen og ringte inn bestillingen. Kanskje tok det to minutter.
I dag må jeg hente frem og laste ned en drosje-app, etablere en bruker med e-post og passord, kvittere på at det er meg via e-post og så bestille drosje; noe som for en gammel kløne tar minst ti minutter; dersom det er dekning og det er strøm nok igjen på mobilen.
Jeg er blitt pensjonist, men jeg har pokker ikke tid til alt dette.
Det er til å bli stresset av.
Jeg savner tiden hvor alt var litt mer vanskelig og tok mye mindre tid.
Den digitale verden lover frihet, men binder oss fast. Jeg trenger rett og slett en ferie fra min egen innboks.
Jeg har så mange apper på telefonen at jeg trenger en app for å finne ut hvilken app jeg skal bruke når og til hva; og jeg trenger en egen translate-app som oversetter de gamle definisjonene av logiske, norske ordene jeg har levd med til dagens definisjon av det samme.
Hadde den appen vært til stede i dag så hadde jeg sluppet tiden, smertene og stresset med å oppsøke det jeg trodde var en legevakt hvor en fikk hjelp ved akutt sykdom, og i stedet kunnet sitte hjemme og surfet på nettet for å stille min egen diagnose og finne kur mot det jeg har.
Men hvem kan klage så lenge jeg har funnet igjen noen gamle morfintabletter fra min tid i forsvaret, og bruker det å tømme ut mine tanker gjennom å skrive dem ned i ord for fredag.
Hvem trenger språket og leger så lenge en kan kurere sine egne smerter selv med litt kreativitet og tankeflukt.
Jeg er ikke lenger så opptatt av hvilke diagnose jeg sliter med, for jeg legger min lit til at definisjonen på rettspatolog fortsatt er den samme nå som før: en rettspatolog er en lege som bruker sin medisinske kunnskap for å undersøke lik for å avklare dødsårsak.
Det eneste som interesserer meg nå er at de pårørende en gang får vite hva som en gang i fremtiden tar kverken på meg; alt annet er totalt uvensentlig, for været og helsen får en håndtere fra dag til dag som best en kan.
Jeg har en form for helse, og jeg har pensjonistens fullkomne frihet, og ut fra det så finner jeg den lykken jeg kan.
Jeg er en ekspert på å gjøre feil, men jeg har blitt en mester i å finne unnskyldninger for dem. Livet er som en labyrint, og jeg er den musen som stadig finner nye veier å gå seg vill på; men det er langs de ville veiene jeg finner de opplevelsene jeg trenger for å leve godt med det jeg har.
Det går alltid bra til slutt, og hvis det ikke går bra så er det like vel ikke slutt enda. For jeg er som en katt som alltid lander på føttene, men ofte med en stor kul på hodet.
Det er uansett ikke over før det er over; og så lenge en holder seg unna legenes gjetninger og dårlige helseråd så er håp for gud og hvermansen.
Som de gamle sa det; de som ble gamle lenge før meg; håp er frokosten til sjelen, men det er viktig å huske å spise middag også; et lite stikk til de som kun lever på håp uten å gjøre noe aktivt for å gjøre det beste ut av ting.
Ha en nydelig sensommer-helg i håp om pent vær
Håp er som en brystvorte på en mann: Kjekt å ha når man er liten, men ikke særlig nyttig når man blir stor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar