Stokk-gammel

Min bestefar er en stokk er en novellefilm fra 1968 med manus skrevet av Astrid Henning-Jensen.

Historien i filmen bygde på Johan Borgens novelle Av en født forbryters dagbok, utgitt i samlingen Natt og dag i 1954.

En liten gutt er filmens hovedperson, den syke bestefaren bor på familiens loft. 

Hver gang bestefaren vil noe, banker han med stokken, noe som får gutten til å tro at bestefaren er stokken.

Filmen tar for seg misforståelser som kan oppstå mellom voksne og barn, fordi barn kan oppfatte ting annerledes enn voksne.

Dette er en fortelling jeg ikke har viet en tanke siden jeg var guttunge, men så kom minnene tilbake i bilen på vei hjem til Hønefoss på min første dag som pensjonist.

Jeg satt ved siden av barnebarnet på fem år da ordet pensjonist var et ord hun stusset på, jeg forklarte henne at nå var Mose blitt så gammel at jeg ikke skulle jobbe mer.

Hennes respons på forklaringen var spontant: Er du gammel så må du ha stokk!

Små barn oppfatter verden annerledes enn voksne på grunn av deres begrensede kognitive og emosjonelle utvikling. Deres hjerner er i stadig endring og modning, og de mangler erfaring og perspektiv som voksne har.

Dette påvirker deres oppfatning, tolkning og reaksjoner på omgivelsene.

Der i bilen skjønte jeg plutselig to viktige ting, det første var hvor viktig det er at voksne må lære av små barns oppfatning ved å utvikle en nyfiken og åpen tilnærming til verden.

Barn ser ofte skjønnhet og undring i små ting, og dette kan minne oss om å verdsette det enkle, og gjenoppdage gleden ved å utforske.

Deres spontanitet og ærlighet kan også inspirere oss til å være mer autentiske og åpne i våre relasjoner.

Det andre jeg innså der og da var at lille Lilli ga meg det utrolig enkle svaret på spørsmålet som har naget meg rundt det nye livet jeg nå er på vei inn i.

Jeg bør rett og slett hente opp barnet i meg igjen for å gjenopplive nyfikenheten og en åpen tilnærming til verden. Som voksen må jeg prøve å utforske nye interesser, være mer oppmerksomme på øyeblikket, og utfordre komfortsonen.

Dette kan skje gjennom læring, reiser eller å ta på seg nye oppgaver.

Å opprettholde en nysgjerrig holdning vil bidra til kontinuerlig vekst, økt kreativitet og forbedret mentalt velvære.

Det gir oss voksne også en dypere forståelse av verden rundt oss og styrker våre mellommenneskelige relasjoner; skulle jeg mene.

Femåringen Lilli Marlen hadde svaret jeg har søkt lenge; vil jeg virkelig underkaste meg alderen min og være være en gamling med stokk, eller skal jeg hente opp barnet i meg og oppleve en ny vår.

En ny tante Olga med de kryptiske rådene er født gjennom lille Lilli; og jeg har sett hvor viktig det var å følge Olga-råd.

Jeg tror med stor overbevisning at jeg vil følge rådet om å ikke kjøpe meg en stokk enda, for jeg ønsker ikke å bli en av de gamle pensjoistene på kafeene. Også i denne tiden vil jeg være anneredes.

Jeg liker ikke å være trendy. Jeg liker ikke å være politisk korrekt. Jeg har en barnslig opposisjon mot å gjøre de riktige tingene. Ingrid Schulerud.

I stedet har jeg nå bestemt meg for å følge min kones sitering av sin yndlingsforfatter Françoise Quoirez «Sagan» under middagen da vi giftet oss for nitten år siden:

I like men to behave like men, I like them strong and childish.

Uansett så har jeg ikke tenkt å sette meg til og avvente pensjonstiden, for tante Olgas ord gjelder like mye for slutten av livet som starten: Du kan ikke etterlate fotspor på stranden hvis du bare sitter på ræva.

Hvem ønsker vel å kun etterlate ræv-avtrykk i sanden etter et levd liv?

Ha en fortreffelig og sporsettende helg.

Den som går i andres fotspor kommer aldri først, men enda viktigere er det at folk hele tiden kommer inn i livene og forlater det igjen.

Det finnes også mennesker som blir værende en stund og etterlater seg fotspor i minnene våre; og etterpå er vi aldri mer den samme.