Røti stæga

I forsvaret lærte vi viktigheten av ordren: les tilbake de gangene vi sendte viktige meldinger over radiosamband; noe som går under paraplybegrepet kvalitetskontroll.

En burde selvsagt kunne forvente at avsenderen sier ting klart og tydelig, og at mottakeren bruker hodet og ber om utdypning dersom det er noe i avsenderens melding som virker uklart eller rart; men slik fungerer ikke virkelighetens verden.

 
Vi tror vi sier ting klart og mottar det riktig, men det er noe i det at det er en ting hva som sies og en annen ting hva som oppfattes.

Kystverket fikk en påminner om akkurat dette da de bestilte to kaker med marsipanlokk for å ønske sine ansatte God Jul. Konditoren spurte hva det skulle stå på kakene, og kunden svarte at det skulle stå God Jul på begge kakene.

 
Underlig nok så ikke konditoren noe underlig i det han skrev ned:

Det som virker så rart på meg er at det sivile ikke har tatt til seg mer av forsvarets kvalitetssystemer.

Ett eksempler minnet tenkeren Jan-Erik meg på; skolevesenet med rundt tretti barn pr. lærer med ansvar for å sikre kvalitet i læringen den er betalt for å utføre.

 
Det er et stort ansvar å ha det å sikre barnas fremtid innen kompetanse.

I min naive verden så tror jeg fortsatt at det å satse på barn og unge er god samfunnsøkonomi.

Politikere bryr seg ikke om kvalitet, for for dem er det viktigste at det ser bra ut på papiret, at det kan presenteres som noe nyskapende ute i omverden; og at en får så mye som mulig av noe for hver investerte krone.

 
Kvantitet fremfor kvalitet etter kinesiske kjøp og spar etter Wish-modellen er dårlig skolepolitikk.

I motsetning til skolevesenets modell for undervisning, med en lærer for tretti, unge elever fra seks til femten år, er forsvarets undervisnings bygget opp for effektivitet og følelsen av mestring.

En tropp på 30-35 halvvoksne soldater i alderen 19-20 år har en troppssjef som er læreren.

 
I tillegg har denne troppssjefen en troppsersjant som støtter ham i sitt arbeid med å skolere mannskapene i troppen.

Hvert lag i troppen, fire til åtte soldater, får tildelt en lagfører med ansvar for å lede og utdanne lags-enheten; og det beste ved denne metoden med undervisning i små grupper er at hjemmelekser på ingen måte er nødvendig; for i Forsvaret forsvant nødvendigheten av hjemmestudier på grunn av roterende hjemmeskole en gang i uken, en gang tidlig på 1900-tallet.

Læringen skjer kontrollert i laget med lagføreren til stede; men all tid fra endt tjeneste til neste tjenestedag er til for hvile, restitusjon; og sosialt samvær og relasjonsbygging.

Med andre ord sikres effektiv og kvalitets-styrt skolering, trening og utdanning i en militær skoleklasse gjennom fire lagfører, en stabs-sersjant og en troppssjef det lagførerne utdyper og driller den kompetanse, ferdighet og robusthet i skoleringen som er gitt av troppssjefen og troppsersjanten.

I skolen er det tilsynelatende nok med en lærer for å gjøre samme jobb overfor barna; som får tildelt ansvaret for barnas intellektuelle og ferdighetsmesige fremtid.

I tillegg til å prioritere ressurser for å sikre effektiv og god skolering, har forsvaret også fem kjerneverdier for skoleringen de gir: vidsyn, åpenhet, respekt, ansvar og mot.

 
I tillegg til faglig kompetanse gir forsvaret deg også struktur, tydelige forventninger, klare mål og evne til kritisk tenkning, samhold, samarbeid og en felles forpliktelse mot mål utover ens umiddelbare egeninteresse.

Hele veien får du tilbakemelding på egen evne og innsats sett i et helhetsbilde gjennom å fortelle deg hvor du står i forhold til en norm; tilbakemeldinger gitt på tjenesteerfaring (TJERF), personlige egenskaper og hovedinntrykk.

Etter endt fagutdannelse får du karakterene: Delvis kompetanse, Grunnleggende kompetanse, Selvstendig kompetanse og Ekspertkompetanse.

I det politisk styrte skolevesenet hvor karakterer er noe negativt som gir elevene stress og angst gjennom å sammenligne seg med andre; noe som i følge dem gjør at en fokuserer på karakteren i stedet for læringen.

Karakterene fører til at elever kan miste motivasjon der de som får dårligst kan føle seg mislykket og gi opp, mens de som får gode karakterer kan bli selvtilfreds og slutte å utfordre seg selv, er deres argumentasjon.

Dette står veldig i kontrast til forsvarets logikk om at karakterer og tydelige tilbakemeldinger hjelper deg å identifisere dine egne styrker og svakheter; noe som kan gi deg motivasjon for å forbedre deg.

Hadde tante Olga levd i dag så ville hun nok kommentert dette med ord i retning av: stakkars den som står alene i mørket og ikke får noen føringer om hvor i terrenget du er; og hvordan du skal finne veien, eller når du vil være fremme.

Det å ikke vite hvor du står kan da umulig ha noen som helst form for selvforståelse eller mulighet til å identifisere dine egne styrker og svakheter!

Nå skal jeg ikke si noe mer rundt dette, men i stedet reise ned på Maxbo og kjøpe materialer.

 
Kanskje jeg skal gjøre et politiker-valg og kjøpe meg billigst mulig materialer for å bygge meg en seks meter høy stige så jeg kan sende mitt barnebarn opp i den for beise gavlveggen på huset mitt.

 
Kostnad er vel mer politisk korrekt enn å satse på kvalitet?

Men største skylda, det har nå snekker’n, som laga stæga tå røtne bord!
Alf Prøysen

Thorvald Stoltenberg summerte en gang opp noe jeg i mitt forvirrede hode tolket som at det var ment for det politiske Norge der den gjennomsnittlige narsissisten i de folkevalgte partiene vet bedre enn alle andre: å drite seg ut er en kunst. Det er ikke alle som behersker den like godt som de på Stortinget.

Ha en god kvalitets-helg med bare gode valg.

Kvalitet er ikke en tilfeldighet. Det er resultat av hardt arbeid, dedikasjon og omsorg.
William A Foster