Å kjenne sine begrensninger

Lærer vi å kjenne våre begrensninger for tidlig, lærer vi aldri å kjenne våre krefter, skrev Mignon McLaughlin. Det er flere sider av den saken som gjør at påstanden blir feil i mitt hode. Det er forskjell på å kjenne sine begrensninger og det å akseptere den i den grad at en ikke gjør noe med det.
Mitt fag begrenser seg til beredskaps-faget, derfor forteller jeg aldri en elektriker hvordan denne burde gjennomføre installasjoner. 

Begrensninger skal ikke utgjøre en stoppende, lammende eller hindrende; men de er en del av sunt folkevett.
Den som ikke kjenner sine begrensninger og ikke tar hensyn til dem er en farlig person for seg selv og for andre
Du skal strekke deg lengre enn du tror du kan om du skal utvikle deg, men aldri på bekostning av andre; eller uten å ta hensyn til kostnadene av handlingene.

Når det gjelder det å lede en øvelse, eller å lede et skarpt angrep, et er ingen forskjell på kravene til kontroll over og ledelse av mannskapene. Det er heller ingen forskjell på kravet til at mannskapene må stole på deg som leder. Stoler de ikke på ledelsen vil de bli usikre, forsiktige og gjøre en dårlig jobb; eller utsette seg for unødig risiko.
Ber du mannskapene gå inn i et røykfylt rom så MÅ de stole på at gassene er ufarlige eller at du stanser dem dersom de ikke benytter nødvendig verneutstyr.

Som befal skal du aldri gi faglige råd eller ordre til soldater som kan faget bedre enn det du selv kan.

Det er ikke flaut eller nedverdigende som leder å akseptere at noen er bedre på noe enn det du er selv. Det kalles å lede ved å benytte seg av andres styrke; også kalt teamarbeid og det er bygging av dine soldaters tillit til deg.

Det som kan virke logisk for en som ikke vet sikkert kan fort vise seg å være farlig i den settingen det skjer. Logikk er bra, men kunnskap er mer en bare logikk.
Enkelte går utenfor sin kunnskap og gir ordre som kun er til for å fremstå kunnskapsrik i andres øyne. Ikke bare er slike se myndig og dyktig ut-ordre en forstyrrelse av fagpersonellets innarbeidede rutiner, men det er også farlig for tilliten til deg som befal.
Det kalles å snuble!

Det er mye en kan lese seg til i livet, men ikke alt. En teoretisk fjellklatrer eller froskemann vil med stor sannsynlighet forulykke om de oppstår utfordringer under veis i utførelsen. Ting må tilegnes gjennom praktisk trening og gradvis utvikling.
Egoet må ALDRI komme foran fagkunnskap.
Å innse og respektere egne begrensninger hindrer unødige ulykker. z
Minst like viktig er det at  ordene: dette kan du bedre enn meg gir deg tillit hos dine soldater. De vet at du kun gir råd og ordre som det er hold i, og slik sett ikke gir ordre som kan utsette dem for det vi i forsvaret kalte stolthets-risiko. 
Å tro at du kan klatre på karrière-stigen og vinne anseelse ved å dilte bak høyeste befal og slenge ut faglig dårlige tilleggs-ordre viser i så fall at du på ingen måte har lederegenskaper i deg.

Vi hadde noe som vi kalte knipse-befal i min tid i MJK.
Enkelt fortalt var dette befal som fikk en idé og gikk rett derfra til å gi en ordre ut fra innfall og ikke ut fra vurdering og kunnskap.
Det kan se veldig effektivt å imponerende ut for de som ikke kjenner ledelse som fag å oppleve en som kaster seg rundt med en slike kjappe ordre, men det er en risikosport som ikke kan aksepteres.
Det sies at det var et slikt befals knipse-ordre på Ramsund orlogsstasjon som er bakgrunnen for begrepet ikke alle skritt fremover er et fremskritt.

Det er en bra ting å være ivrig i tjeneste, men ikke når iveren går fortere enn vettet.
Oppgaven som var gitt var å ta seg raskt ned til brygga og entre en motortorpedobåt. Ordren som ble gitt var: helt om, marsj. Springmarsj til brygga! Entre MTB umiddelbart!
Soldatene fulgte gitt ordre om å snu seg 180 grader; med det som resultat at soldatene forrest i laget etter utført ordre sto med ansiktet en halv meter fra veggen på Kåken.
En liten detaljfeil på 90 grader fra befalingsmannen, men et solid bevis på manglende risiko og fremdrifts-tenkning fra den som ga ordre.
- Rettelse. Venstre om!
En liten kontraordre fra en leder, men en spiker i tillits-kisten til ordregiveren.
Der og da kan en le eller spøke det bort, men tvilens frø er sådd hos soldatene.  Tenker befalet før de handler?
Ved neste feil vannes frøet, og ved tredje gjødsles det.

Ikke la andre finne dine begrensninger; søk dem opp selv!
Ikke la andre gjette på hva som er dine styrker; vis dem frem!

Dett var ikke en farlig ordre der og da, men det røpet et livsfarlig knipse-befal som var troende til å gi viktige ordre etter innfallsmetoden.
Å gjøre feil er menneskelig, men å feile fordi en ikke har med seg hodet er dømt til å gjentas.

I det øyeblikket vi aksepterer våre begrensninger, beveger vi oss forbi dem.
Albert Einstein

Et befal må kunne sitt fag og ha forståelse for at djevelen sitter i detaljene.
Ved en situasjon der du er befal for en tropp med uerfarne soldater som slår leir for natten etter en marsj i regn er det behov for å gi dem mulighet til hvile, mat og varme.
Leirbål tennes og vaktmannskaper settes ut.
Et middels befal peker ut mannskaper til vakthold og peker ut observasjons og skytefeltet de skal sikre.
Et dyktig befal skolerer mannskapene sine før de går ut på vakt.
- Dere må bevege seg så langt fra leirbålet at gjenskinnet fra bålet ikke lenger reflekteres i vanndråpene på løvverket for å sikre at de ikke mister nattsyn.
- Ved observasjon av mistenkelig bevegelse må dere aldri stirre mot et stillestående mål, da forsvinner det. Det menneskelige øyet er skapt for å oppfatte og oppdage bevegelse. Skal du utforske et objekt som ikke beveger seg må blikket skanne objektet ved å bevege det fra side til side og analysere endringer i hvert bilde.
Er det mye moskito i området hvor du slår leir så deler du ut små flis av rødt sedertre som soldatene skal antenne for å holde myggen borte.
Et dyktig befal deler av sin kunnskap med sine menn for å gjøre det så komfortabelt og trygt som mulig for dem ut fra situasjonen de er i. De bygger omsorg, deler kompetanse og bygger tillit, men de antar eller gjetter aldri der hvor de ikke har kompetanse.

Som befal vil  du aldri klare å slippe unna ved å skylde på at feilen skyldtes en udyktig soldat, for det er DU som befal som har ansvar for at dine soldater er godt nok skolert til å settes til de oppgavene du setter dem til å utføre.
Om du er strategisk, operasjonell eller taktisk befal så er det ene og alene din oppgave å finne og kjenne dine egne begrensninger, og dine enkelt-mannskapers begrensninger; og ut fra det hente støtte fra de som dekker dine og hverandres mangler og hull.

Jeg vet, og jeg har erfart, at enkelte synes det er flaut å måtte hente inn ekspertråd. De føler at de mister ansikt ved å røpe at de har begrensninger. Føler du at du mister ansikt og anseelse ved dette så må du bytte yrke, for da er du ingen leder.

Ingen kan alt, og de som tror de kan det har en psykisk lidelse som heter narsissisme!

Tror du at du kan dekke over dine egne mangler og at ingen gjennomskuer deg så har du mistet det nødvendige gangsynet du må ha for å ha rett til å kalle deg befal og leder.
Er du av de som ikke stoler på dine overordnede og mener du overgår dem i kvalitet så kan du selvsagt ha rett, men da må du føre ugjenkallelige bevis for andre hvorfor du har rett og de har feil. Hvis ikke så mister du all tillit både hos soldatene, dine med-befal og dine overordnede.

Vet du bedre enn det planverket du er satt til å lede så må du sørge for at det endres og ikke velge det bort. Den som opptrer utenfor godkjent planverk setter både liv, helse og verdier i fare fordi disse befal ikke en gang har skjønt begrepene samvirke og samhandling gjennom at alle løse oppgaver etter forhåndsplanlagte og innøvde rutiner som bygger forventninger om hvordan sidemannen skal handle; og når.
Du må påvise feil i planverket, få det endret og endringene øvet inn. Gjør du ikke det så er det din fordømte plikt å følge de ordrene som gis gjennom planverket.
Uansett hvilket nivå du gir veiledning, råd og ordre på så må du kjenne dine begrensninger; og ikke minst argumentere mot en ordre når den gis, og ikke å velge å ikke følge den under utførelsen.

Forskjellen mellom det geniale og dumheten er at det geniale har sin begrensning.
Torvald Gahlin

Ærlighet over for deg selv og dine med-soldater gir deg den tilliten du må ha for å lede, for som Giacomo Leopardi sa det: den sikreste måten å skjule sine begrensninger på, er å ikke overskride dem.

Det er begrensningen som gjør storheten mulig.
Erik Lerdahl

Ha en god og ærlig helg

I begrensningen viser mesteren seg.
Johann Wolfgang von Goethe