EXPIRED

 

Min antagelig kommende, lite norsktalende svigersønn Scot fra England beskylte meg en dag for å være expired.

I USA bruker kriminal-etterforskerne ordet expired når et offer er avgått med døden.
Problemet med expired i den sammenhengen er at det er arkaisk, et foreldet ord, i bruk i de fleste deler av verden og kan muligens misforstås; som i setningen: the lady had expired bearing her lord a son, noe som rett og slett betyr at damen hadde gått ut og fødte sin herre en sønn.

Jeg er arkaisk, foreldet; og jeg er vel faktisk utgått på dato.
Lite var jeg verd, og mindre verd er jeg blitt.
Jeg er rett og slett expired som han sa, men så langt fra død.
Med andre ord er jeg: not jet run out.

Hør her Scot, svarte jeg. Jeg er litt sånn som tørr spagetti; you can use it well past the expiration date, so long as it doesn't smell funny.

Selvfølgelig er jeg klar over at jeg er blitt godt voksen og at ting ikke lenger går så fort og lett som før. Selv mitt barnebarn på fem år har skjønt i en årrekke at jeg er gammel og kaller meg derfor bare for Mose.

 Jeg henger en del etter i svingene når det gjelder den digitale hverdagen, men jeg er fortsatt robust nok til å klare meg i den nye hverdagen uten å ha kunnskap om all verdens ned-lasting av såkalt nødvendige applikasjoner for å hente postpakker, betale for parkering og og få prosenter på Elkjøp.
Jeg gjør ting på gammelmåten og nekter å bøye meg for den påstått enkle, digitale hverdagen.

Må jeg laste ned en applikasjon for å parkere i P-huset på Kuben senter så parkerer jeg heller et annet sted og tar gangturen med glede over ikke å bli beseiret. Når jeg ikke har den rette appen for å ta ut post i postautomaten så lar jeg varen gå i retur med stolthet over at jeg av prinsipp aldri betaler for en vare på forskudd. Da slipper jeg de økonomiske konsekvensene ved å være trassig; en sur gubbe som lar bestilte varer gå i retur.

Sånn sett så er det enklere med Post Nor som leverer på døren; men alltid på andre dører enn det jeg har bestilt varen til. Deres slagord burde være. Stol på oss. Vi leverer alltid for sent og på feil adresse.

Det er så mye jeg fint kan klare meg uten her i livet; og mere blir det. Så gammelmannstrassig har jeg blitt.

Tilpassing til selvbetjening i butikk har jeg gjort, og svikter selvbetjeningskassa på Meny så forlater jeg bare varene og butikken for å starter på nytt på Kiwi eller Extra. Det tar tid, men tid har jeg nok av selv om den renner ut.

Buksene jeg liker får jeg ikke lenger kjøpt over disk i butikk, men må kjøpe dem på nettet og godta at de sendes med Post Nor; og det vil jeg ikke. Derfor sliter jeg på de gamle buksene jeg har, og som har lært meg å lappe.

Sist jeg prøvde å kjøpe meg noe på nettet ble det kjøp av en jakke i størrelse XL. Det som kom var den type jakke jeg ville ha, men i størrelse S. Jeg tok en telefon til det svenske firmaet bak leveransen; som forklarte at de bare hadde størrelse S igjen; noe de hadde varslet om på nettet i sin medlemskaps-app, noe jeg selvsagt ikke har installert. Jeg er bare en engangs kunde uten medlemskapsbehov. 

I mitt hode er det å sende S når det er bestilt XL ikke logisk i det hele tatt. Men for dem var det det når jeg ikke responderte på meldingen på medlemssiden ved å annullere kjøpet.

OK. Det var vel bare å returnere jakken via Posten. Om du har prøvd å finne et betjent postkontor i Hønefoss og funnet det så si i fra til meg.

For å returnere jakken i barnebarn-størrelse ble jeg prøvd tvunget til å skaffe meg appen fra Posten og benytte en pakkeautomat.
Helvete heller. I stedet spurte jeg den første guttungen i S-størrelse jeg møtte om han ville ha en coyotefarget, Special Ops Tactical Softshell Jacket. Det ville han.

Ingen skal  klare å tvinge meg til noe jeg ikke vil; koste hva pokker det koste vil. Om det betyr at jeg havner utenfor det gode selskap og må møte vinteren med en gammel, utslitt jakke så får det være sånn. Den gamle jakka mi har holdt meg varm nok i et tiår og vil gjøre det et tiår til om jeg går over den med bjørnetråd og innfinner meg med at jeg ikke lenger kan kneppe den over magen uten å svime av i mangel på oksygen.
Det er ikke min jobb å støtte næringslivet.
Vil de bare ha unge, digitalfriske kunder så er det greit for meg. 

Blir det for kaldt så får jeg heller slå i hjel et par dusin katter og flå dem så jeg får meg en vinterfrakk. Jeg ser jo på Ødemarkens menn i ny og ne og har fått frisket opp barndommens garve-teknikk av Tom Orr.  Jeg har kanskje ikke mye hjerne, men i følge Tom har alle dyr hjerne nok til garving av eget skinn. Om det stemmer for meg også får tiden vise. Jeg har i det minste tykk hud som burde kunne benyttes til noe; om ikke annet som grillforkle.

Om det nye samfunnet ikke har plass til utgåtte gubber som meg så skal jeg jaggu uansett skape meg plass på trass.

Jeg elsker å lese bøker. Dette var spesielt viktig for meg denne sommeren da jeg slet med å bevege meg.
I juni så prøvde jeg å reservere en bok på Nordli  via nettet om utgraving av vikinggraver. Klikk og hent. To på lager, hent om en time. Bekreftelse kommer på SMS; hilsen Nordli bokhandel.

SMS kom, og jeg kom; på bomtur.
I kassa på Nordli varslet de om at de ikke hadde boken på lager like vel, men kunne bestille den for meg. Det ville bare ta en uke. Alternativt så hadde de mange andre, interessante bøker om vikingene.
Hva faen? Kunne de ikke sendt det som SMS da?
Trodde de virkelig at jeg er en noksagt og ville kjøpe noe annet om jeg dukket opp i butikken?
Med ett: ellers takk, forlot jeg Nordli i Universitetsgata og slet meg tungpustet videre til Elkjøp på Glassmagasinet for å kjøpe meg en Christiania 1739 Grill-panne i støpejern.
I følge nettet hadde de den på lager til en grei pris. Det stemte selvfølgelig ikke, men de hadde en upriset Gorenje Deep grillplate i støpejern. Jeg fikk beskjed av en av betjeningen i butikken om at jeg ville få prisen på den i kassa, noe jeg gjorde.
Prisen på den var høyere enn hva campingvogna jeg skulle bruke den i er verdt; så jeg takket nei.
- Men jeg har jo slått den inn, survet han i kassa. Du kunne jo lastet ned QR Code & Barcode Scanner app’en og sjekket prisen før du kom til kassa.
Hva faen? Må jeg ha med meg en digital verktøykasse for å handle? Mobilen min er til for å kommunisere med, ikke for oppbevaring av et gedigent applikasjonsarkiv!

Jeg la kursen hjem etter forsøket på lørdagshandel og hadde bare en sur gubbes tanker i hodet da jeg kjente den forlokkende lukten av nybrent espressokaffe fra Black Cat Kaffe og tehus i Grensen. Jeg tok sjansen og stakk hodet innenfor døren. Der svarte de nei på om jeg måtte ha en applikasjon på telefonen for å handle der, og de solgte meg tjenestevillig en pose italiensk espressokaffe over disk.
Så bar det hjem for å koke kaffe på primus med en eldgammel espressokoker fra Italia, men noen ny bok i solveggen ble det ikke. Ikke noe grillpannestekt biff heller.
Det ble i stedet å re-lese Død og pine - de henrettede i Norge 1749-1752 av Torgrim Sørnes.
Den sto godt til humøret mitt etter handleturen i den nye verden.

Klart jeg er expired, men helvete heller om dere skal slippe meg på mange år.
Det er mye analogt liv i meg enda.

Husk fortiden, legg planer for fremtiden, men lev for i dag. For i går har vært og i morgen vil kanskje aldri komme.

God feriehelg

Barn tenker ikke på fortiden, heller ikke på det som vil komme. De lever i nået, noe vi finner vanskelig.
Jean de La Bruyére