Nå er det vanlige folks tur!
Arbeiderpartiets slagord for valget 2021 har jo for så vidt vist seg å stemme; det er vanlige folks tur til å betale for å holde Norge flytende; igjen
Renteøkninger, høy inflasjon, gedigne strømpriser og stadig dyrere matvarer, lav kronekurs er det folket som må ta kostnadene av mens våre tillitsvalgte bevilger seg et godt lønnspålegg før ferien.
Politikken gir jeg en lang dritt i; det er, og har alltid vært, valgflesk og brutte valgløfter på løpende bånd. I hovedtrekk er de like hele hurven som sitter på Stortinget, i Regjeringen og ute på de lokale rådhusene.
Det som bryr meg er konsekvensen av politikken de fører; og å erfare at det fører til tapet av min patriotisme.
En ekte patriot er en som får parkeringsbot og gleder seg over at systemet fungerer.
William E. Vaughan
Personlig så er jeg blitt en godt voksen mann som sitter i gjeldfri bolig og studerer pensjons-menyen for å se om jeg velger å gå for den eller ikke.
Jeg har levd et veldig nøkternt og behersket liv uten unødvendig luksus og lite sløseri; samtidig som jeg har levd et moderat godt liv med minimalt med alkohol og veldig få utskeielser.
Det har vært en del personlige og familiære forsakelser som kostnad for prioritering av arbeid, men også positive gevinster i form av kontroll på økonomi.
En gang i mellom har familien og jeg unnet oss noen luksusdager på mine følelsers øy med gode venner, men i det daglige så er min eneste utskeielse å unne meg noen klyper løs General snus, noe som i og for seg er en kostbar uvane i Norge.
I den sammenheng så må jeg innrømme at jeg ble mektig forbannet da jeg nå i sommer skulle koste på meg en kvote snus i Charlottenberg; og oppdager at kvoten på snus var halvert av Regjeringen i 2023; til 125 gram, tre fattigslige bokser.
Nå er det vanlige folks tur til å blø. Steng grensene, hold prisnivået i Norge oppe. Tvangsøkonomi?
Tre fattigslige bokser løs snus til 110 Nkr kontra 279 kr i en norsk butikk gir meg en fortjeneste på 169 kr, noe som tilsvarer ca syv liter bensin og 11 mil for vår lille Audi A3.
Fordi min kone ikke har noen uvaner som belaster tobakk-kvoten så blir det seks Harry-bokser i måneden for vår del og 22 mil gratis kjøring.
Kona og jeg har god tid fordi vi er gamle og ikke lenger er avhengige av klokken, så da dekker snusen bensinkostnadene til en hyggetur til Sverige med barnebarnet; og derved økt handling av utvalgte matvarer i nabolandet. Handler en riktig og planlagt så forsvarer fortjenesten at vi kan hygge oss godt med barnebarnet på turen og like vel gå ut i null for vår økonomi; men med tap for staten og den norske handelsnæringen.
Jeg har råd til å handle både mat og snus i Norge, men av prinsipp så har vi lagt om vanene våre i år og handler de ferske grønnsakene, bærene og frukten vi ikke selv dyrker i hagen våre i innvandrer-butikker eller på torg der de er billigst.
Gud signe vaart DYRE Fedraland
Og lat det som Hagen bløma!
Nå er det vanlige folks tur til å tenke nytt og bli mindre nasjonale.
Jeg er ikke lenger en av de 80% som velger norske matvarer eller som godtar å betale straffetoll på utenlandske varer. Konsekvensene for mine handle-reiser har selvsagt konsekvenser for både miljøet, for omsetning av kortreiste matvarer og for moms og skattepotten i Norge, men det er et strategisk, politisk valg som har gjort at jeg nå søker til alternative løsninger; valg jeg har gjort av prinsipp og ikke av økonomisk nødvendighet. Min patriotisme er borte og jeg klapper fornøyd de gangene min kone er på jente-tur til Kiel og har med seg utenlandske kjøttvarer varer hjem.
Dårlig, sterkt overpriset fisk fra ferskvarediskene i midt-Norge er ikke lenger på menyen hjemme hos oss. Å betale 350 kroner kiloen for røkt kveite på Meny sine fisk- tilbuds-dager, tirsdager hvor de dumper gammel fisk, for så å komme hjem og smake den dårlige kvaliteten på luksusmiddagen er en saga blott for oss; og byttes ut med det Regjeringen kaller smuglerkjøtt. Seige, norske kjøttstykker som fryses fremfor å henges for mørning og inn-sprøytes saltvann står ikke i forhold til de enorme kjøttprisene i rikets matbutikker.
Egoisme er ikke en egenskap jeg er opplært til, så når faktum er at at min kone og jeg er små-spiste så blir det overskudd i varekvotene min kone og jeg henter ut fra andre siden av grensen. Dette gir vi til våre nærmeste for at de også skal nyte godt av det å slippe å betale overpriser i de lokale nærbutikkene. Dette har også gjort at vi er blitt langt mer besøks-sosiale av oss.
Så er det noe jeg vil takke vår politiske maktelite for så er det de endringene i livet mitt som har gjort meg mindre hjemme-isolert, mer familie-sosial og mindre opptatt av patriotisme og bekymret for å være unødvendig forurensende.
Politikken har tvunget meg til å koste på meg en god del flere hyggereiser, gjøre mitt barnebarn litt med bortskjemt på samvær-minner og meg mindre fokusert på lojalitet.
Nå er det vanlige folk som min Bok og meg sin tur til å ta konsekvensene av den praktiserte politikken og komme oss mer ut av landet; samt å erfare at kvaliteten på varer ikke er best og tryggest i Norge.
Takk for at dere har vist meg at Nyt Norge og Godt Norsk, norskhetsmerke, ikke noen garanti for noe annet enn at det er norsk.
Jeg har faktisk begynt å lure på hvorfor jeg og kona blir boende i Norge. Andre land er heller ikke perfekt, men det er mange land hvor den norske grådigheten er tonet veldig ned og hvor folkets grunnleggende behov som mat og bolig er beskyttet fra utnyttelse fra profittjegere. Det er kanskje på tide å finne seg nytt land.
.jpg)
Hvorfor ta månedlige handleturer over grensene når en kan flytte på seg og rusle til butikkene etter det en trenger for livets opphold. Disse landene har ikke snus, men da får jeg vel heller kutte ned på min siste utskeielse i livet; velge å bli prinsipp-flyktning på sine siste dager. Dessuten er jeg lei av dyre og stive vinterklær.
Uansett: Norge skulle vært stengt mellom 1. oktober og 1. april. Jeg tror at menneskene bare bor i dette landet fordi de kjenner noen her.
Anne Helene Hohle
Ha en god og kostbar helg. Nå er det vanlige folks tur til å hygge seg og slappe av.
Nordmenn kan trygt være glade. Det er ikke kjent at noen nordmann av noe kjønn har dødd av glede de siste tusen år.
Fantastisk samling ord og perspektiver som pryder starten av denne fredag, koste meg glugg nesten i hjel ved å kjenne på en ambivalent glede over å oppfatte at dagene dine nå har funnet en takt og utsikt som gir ny mening.
SvarSlettLikte også at din underliggende skarpe kritikk av dårlig ledelse, nå fikk en mer folkelig arena, hvor det løftes frem en absurd forventning som viser våre alles drømmende utilstrekkelige realisme.
Fruktkurven som det politiske styresett kan sammenlignes med, har også direkte assosierte former som enhver lokal ledelse kan gjenkjennes med.
For hvem er kurvens badende banan, hvor frakken sørger for at de neste steg bare glir i feil retning, eller den sure sitronen som kamuflerer seg bak et oransje skall. Så til den varierende og innskrumpede rosinen, som før tørken hadde fremtoning med både grønn og rød innsikt. Gjøken i reiret oppdages til slutt som brokkolien med nyfrisert busk, uten forståelse for når besøkelsestid fungerer som et fruktig innslag. Prydbusken rager stolt mot sky, hvor den søteste ananas alltid har stikkende blader som stritter uregjerlig til værs.
Før alle og enhver får sin tildelte “frukt”, så vurderes igjen arenaen for når tildelingen av fruktkurver skjer, på skakke julebord, yrende juletrefester eller basar liknende situasjoner som fort kan minne om fire års sykluser som rytmisk dukker opp som klovneri av innhold med intensjon om å få gjennomført egne standpunkter som i et diktatur.
Åkei da, får innrømme at vårt regime faktisk har det som minner mest om noe som fungerer bedre enn mange av de åpenbare dårligere alternativene, så får vi bite i oss forståelsen av å være romantisk naive når det formidlede trykkes til eget bryst som realistisk gjenklang i eget verdi landskap.
All ledelse består av så gode individer som finnes tilgjengelig der og da, hvor da systematikken er det som flytter fokuset i den eller de retninger, da enkeltindivider i etablerte prosesser ikke har annet enn lokal kraft til å inspirere det utøvende leddet i systemets prosessering og her har nok evnen til begeistring ofte begrensede ledende kraft.
Dermed får alle og enhver øve på sin egen forventning til hva som faktisk er egen innsats til å lede seg selv i en kontinuerlig riktigere retning.