fredag 28. januar 2022

Harmoni

Jeg er temmelig dyktig i flere av rommene i huset, men ikke inne i vaskerommet.

Når det gjelder vaskemaskin så er jeg en sakte-lærende. 

Har jeg endelig lært innstillingene på en vaskemaskin så er det på tide å bytte den ut med en ny.

Det blir til at jeg vasker klær på sist innstilte program, noe som går dårlig når kona har gjort en kok-vask når jeg trenger å vaske ulltøy.

Faktisk trives jeg best med klesvasken når jeg bor på campingvogna, for der går det på hånd-vasking


På kjøkkenet er jeg temmelig dyktig. 

Stort sett blir maten jeg lager verdt å spise.

Det jeg ikke behersker er det å legge opp mat på tallerkener; og jeg skjønner ikke poenget med pynt.

Hvorfor i all verden skal jeg legge en persillekvast på potetene når den grønne tusten hverken gir smak eller metter i noe særlig grad.

I stedet kiler persillekvasten i halsen.

For å slippe å legge opp maten på fat, i boller og på tallerkener så klasker jeg like godt kjeler og stekepanne på bordet.

Da kan jo folk forsyne seg selv med det de liker, og så mye eller lite de vil.

Det er jo moderne med det rustikke, og målet med å lage mat er jo å spise den; ikke sitte å glo på den eller avfotografere den.


Bilde: https://pixabay.com/

Hvem er vel ikke dyktige på baderommet? 

Det er jo ikke akkurat hjerneforskning vi bedriver der inne.

På soverommet er jeg verdensmester i egne øyne, så den sanne dommen får kona holde for seg selv.

Det er uansett ikke et tema for et ord for fredag.


Stuen hjemme er det rommet jeg føler meg minst kvalifisert til å benytte. Å se på Tv er ikke noe jeg trives med, for jeg får så vondt i fingeren; av å klikke på fjernkontrollen.

Reklame gjør meg forbannet. Den må jeg klikke meg bort fra, og da finner jeg noe nytt å se på; helt til reklamen dukker opp der også. Da farer jeg videre i kanallisten.

Etter en kveld foran TV har jeg sett litt av mye, men ikke fått med meg en dritt.

Når noen spør meg om jeg har sett den og den filmen eller det og det programmet så har jeg aldri det; bare kikket innom de fleste nevnte program.

Finner jeg et program uten reklame, og som virker interessant, så passer det akkurat med tiden når kona har noe hun vil prate om.

Når hun kommer i siget så tar hun ikke reklamepause, men kan gjerne kikke bort på fjernsynsapparatet og si: dette er et bra program, jeg så det når du var i Oslo.

Hvorfor dette ikke er et problem for meg er at kona er mer interessant en noe TV program som noensinne er produsert. 

Jeg får heller ikke vondt i fingeren av å snakke med henne, for hun har ingen av-knapp.


Bilde: https://pixabay.com/

Der vi bor er viktig for oss, og hvordan vi behersker det særegne for hvert av rommene har mye å si for samholdet og samvirket med de vi deler bostedet med.

Det er en rytme som vi helst bør gå i takt med om vi ikke skal tråkke hverandre på tærne.


Samspillet mellom mennesker er viktig og vanskelig, det er et evig studium.

Polfarer Liv Arnesen


I følge våre døtre så krangler jeg og kona om oppvasken som alle andre, men i en kanskje litt forvridd vending, for det går stort sett på at: nå er det min tur til å ta oppvasken. Du har laget maten, så da skal jeg vaske opp i dag. Hva skal vi med regler om vi ikke følger dem!

Døtrene og andre mener at dette er søte krangler, men sannheten er at de er hundre prosent egoistiske; spesielt når vi har besøk.

På kjøkkenet, ved oppvaskbenken, får vi være litt alene med egne tanker; en kjærlig avkobling som vi begge har behov for. 

Ingen tør å komme inn på kjøkkenet under arbeidet, av frykt for å måtte ta i et tak.


Samarbeid staves med to bokstaver: VI. skrev G. M. Verity, hvem nå det er eller var. 

Samarbeid er viktig, men det betyr ikke alltid at vi gjør den samme tingen sammen.

Når min kone og jeg er sammen så er vi ikke nødvendig vis på samme sted i huset, eller driver med noe sammen. Samarbeidet går like mye på å ta hensyn til hverandre og gi hverandre plass og frihet til å gjøre det vi begge har behov for der og da.

I starten løp jeg til når jeg hørte kona bruke hammer og sag, for det er mannens verktøy; mannens domene og virke.

Da ble hun sur, og etter hvert så skjønte jeg at også hun hadde behov for å kunne bygge noe etter sitt eget hode; og at hun også hadde behov for å mestre.

Samarbeid kan ergo like gjerne være å la andre få slippe til og prøve seg i stedet for at de skal levere fra seg et ønske og en plan som andre utfører for dem.


I dag driter jeg i hva naboene sier når kona kaster over brostein og legger mange kvadrat med hagegulv uten at jeg er til stede og tar i et tak

- Det der er ikke kvinnfolkarbeid. Du må hjelpe henne og ta det selv

Naboen har selvsagt rett, det er ikke kvinnfolkarbeid. Det er kjønnsløst arbeid for den som føler sterk lyst til å prøve seg .

Jeg føler meg ikke som mindre mannlig når jeg står og ser på at hun er i gang med steinlegging. 

Da føler jeg meg som en ektemann som tar hensyn til ektefellens ønsker og behov.

De gangene hun kaster på seg arbeidsklær og hjelper til å blande støyp når jeg murer opp støttemur i hagen så har vi det hyggelig sammen; det er det viktigste for oss.

Jeg føler meg virkelig ikke mindre som mann når hun peker på rekkverket på terrassen og sier til andre at hun bygde det selv. Det jeg i stedet føler er stolthet av å ha en fingernem kone, og da er at Henry Ford i det minste hadde rett i en ting han sa: å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er framgang. Å arbeide sammen er suksess.

Det er i det minste sannhet når to eller flere samarbeider sammen av lyst og ikke av tvang.


Personlig så tror jeg ikke lenger på inndeling i kvinne og mannsroller. 

Dersom en kvinne har lyst til å gå på jakt menns mannen lyster å sitte ved symaskinen og bytte glidelås i bukser så er det hverken tegn på kvinnens styrke eller mannens svakhet; men et tegn på samspillets styrke.

Den høyeste glede føler en mann den dagen da han oppdager at det han hadde holdt for sin største svakhet, i virkeligheten er hans styrke.

Sigurd Hoel


Jeg er langt ifra den rette til å gi ekteskapelige råd med to havarerte ekteskap bak meg, men jeg har en evne som gjør at jeg gjør det like vel; evnen til å ta lærdom av mine mange feil.

De som aldri har gjort en feil, har aldri prøvd noe nytt, sa Albert Einstein


Ha en god og samhandlende helg

Det er alltid mulig å gjøre en feil til 

Karsten Isachsen


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar