Militære effekter

Jeg blir ofte kritisert for å bruke militære effekter, selv om det når er over tjue år siden jeg avsluttet mitt forhold til Forsvaret.

Bilde: https://pixabay.com/

De som kritiserer meg for dette bærer ofte NTH-ring på fingeren, eller de har en ring med tre gullfargede slagere på blå bakgrunn for å fortelle at de er byggmestere. Ring med omegasymbol og rett og bølgende linje for vekselstrøm og likestrøm forteller meg at jeg står over for en med utdannelse innen elektronikk.

Noen bærer smykker med kors, med symbolet for en Lotus, med Davidstjerne eller Tors hammer for å fortelle noe om sin tro og overbevisning.

Andre kler seg med klær eller tilbehør i Pride-farger for å stå frem med sin seksuelle legning, eller vise sin støtte til deres sak.

Andre bærer symboler og logoer for å fortelle andre at de tilhører grupper av miljøforkjempere, dyrebeskyttelse eller at de er mot vindkraft; og nå for kjernekraft.

Effekter har ofte sammenheng med en persons identitet eller bakgrunn; noe de ønsker å fortelle til de rundt seg.

Noe de er stolt over.

Like vel kritiserer de andre som bærer symbolikk for noe de selv ikke står for.

Menneskets liv synes å bestå av en rekke symbolske handlinger som vår sjel åpenbarer sin usynlige natur gjennom.

Johann Georg Hamann

Jeg har ikke noe behov for å fortelle så mye om jeg er en økonomisk vellykket person eller ikke, så det å gå i klær fra Gucci, Balenciaga eller Versace gir meg ingen ting når det gjelder symbolverdi.

Dessuten er jeg i overkant sparsom når det gjelder meg selv og trives med prisene på klær på Forsvarets overskuddslager.

Min filosofi er at raggsokker til 50 kroner varmer like godt som et par Ulvang Ultra til 149 kroner.

Mine militære klær velger jeg ut fra komfort, og det faktum at klærne er spesielt designet for det å oppholde seg utendørs i alt fra varme til kulde.

Ved å velge combat shirt som plagg så trenger jeg ikke et omfattende garderobeskap som omfatter vinterklær og sommerklær da disse har både varmende og kjølende egenskap; avhengig av hva du bruker dem sammen med.

Støvlene er helårs. Luftlagene er der for å varme og for å kjøle, avhengig av sokkene du velger å benytte i dem i forhold til årstidene.

Når det gjelder dødsbrikkene jeg bærer rundt halsen så har de hengt der i ulike varianter siden senvinteren 1977 og minner meg daglig på at jeg har vært, og fortsatt er, villig til å ofre livet for det jeg tror på.

Jeg er stolt av min militære utdannelse og bakgrunn.

At andre mener dette er noe negativt, lite akseptert eller forkastelig får være deres sak og vedkommer ikke meg. Uansett så er dette historie som allerede er levd, så om jeg aldri så mye ville så er det ikke noe jeg kan endre på.

Å skjule det er jeg ikke villig til; selv om det betyr at jeg aldri kan besøke grensepunktet mellom Nord og Sør-Korea eller noensinne kan reise tilbake til Uganda eller Kongo.

Vi omgir oss av symboler, symbolikk og symbolske handlinger; om vi er bevisst på det eller ikke.

Slik sett kan en vel litt flåsete si at dagens viktigste verktøy hos folk flest, mobiltelefonen og sosiale medier er et moderne symbol på samvær som aldri finner sted.

Et symbol er et tegn, en gjenstand, eller en handling som har en dypere mening, det vil si noe som henviser til, eller representerer, noe annet enn seg selv.

I stedet for å nevne selve aktiviteten benytter vi ofte symboler for å fortelle noe til andre uten å benytte ord.

Det å reise seg og stå rolig med hånden på brystet når Ja vi elsker spilles er i mitt hode en inn-drillet handling som viser at jeg har respekt for mitt fedrelands nasjonalsymboler. Andre oppfatter denne handlingen som en nasjonalistisk innstilling kombinert med en fiendtlig innstilling mot andre nasjoner; jingoisme.

Den gangen jeg leste et innlegg av den norske antinasjonalisten Thomas Hylland Eriksen hvor han påstår at alle som bærer et lands bunad, reiser seg og hilser nasjonens flagg eller besøker kulturmonumenter enten er krigshissere, jingoister eller rasister, ja da ble jeg forbannet; og faktisk litt såret.

Personlig så er jeg ikke så veldig opptatt av hva folk tror og mener om meg. Jeg er meg selv og er den jeg er. 

Samtidig så vil jeg gjerne at de vurderingene folk gjør om meg er bygget på sannhet.

Kanskje er det noe i det negative som omfattes rundt meg av noen, men at jeg jeg ikke har klart å innse det selv fordi jeg er for selvopptatt og bare ser usynlige ting i meg selv i stedet for sannheten?

Selvopptatthet og egoisme er evnen til å se noe i seg selv som andre ikke kan få øye på.

Min eneste unnskyldning er at jeg ikke kan tro det, fordi jeg ikke evner å se det; så da blir det vel litt sannhet i uttrykket: du ser det ikke før du tror det.

Helt til i dag, etter å ha skrevet dette, har jeg trodd at jeg bare er en original som omgir meg med fortellende symboler, men nå har jeg innsett at jeg kanskje bare er en superegoist med skylapper som ikke en gang klarer å se hvem jeg selv virkelig er og hva jeg forteller omverden gjennom symbolikk.

Så der har jeg noe å tenke på i helgen; og kanskje dykke dypere i tante Olgas uttalte ord: det verste ved egoister er at de aldri snakker dårlig om andre. De snakker nemlig aldri om andre.

Alle ønsker om noe langt mer enn bare en symbolsk god helg.

Det fins to typer egoister: De som innrømmer det, og resten av oss.

Laurence J. Peter