Så er vi kommet til 2022.
De to foregående Coronaårene har gått så fort at det bare er å stille seg bak Aud Schønemann sine ord:
- Det skulle ikke undre meg om jeg blir 100 år, så fort som tida går nå.
Julen i Norge er et evig gjensyn med den lille, livlige og hyggelige Aud Schønemann gjennom et årlig og irriterende Olsen-banden maraton for både gamle og unge. Skulle nesten tro det var dem vi feirer i julen.
Valborg er greit å minnes, men det blir for mye dårlige planer for min del med Olsen-banden hver eneste dag hele julen.
Det mest irriterende med repriser er at det samme skjer om og om igjen uten noe tar læring av sine feil.
Jeg har kun møtt og hatt kontakt med noen svært få kjendiser i mitt liv, og alle var før midten av 70-tallet - Aud Schønemann var en av dem.
Bilde: https://pixabay.com/
Jeg jobbet på Lille Tøyen, i den delen av hagebyen som nå får en gatestump oppkalt etter henne.
Aud og ektemannen Jan Pande-Rolfsen besøkte hennes barndomstrakter og litt småfull som hun var så søkte hun kontakt med meg og fortalte om sin oppvekst i området.
Mindre enn et år senere jobbet jeg i en ny hage med å bygge forskaling til fundamenter da jeg hørte den tynne stemmen hennes rope navnet mitt; eller det hun trodde jeg het. Østvann, er det deg?
Knøttliten, iført en falmet, rød morgenkåpe sto hun i hagen sin med kaffekopp i hånden og en sigarett midt i munnen fra allerede rødsminkede lepper.
Hver dag i nesten en uke kom hun ut med kruttsterk kaffe til meg; og historier fortalt med hennes sprudlende humør.
Hun luktet tobakk og gammel fyll, prøvd dekket over med Opium parfyme. Hun var alltid strålende blid med et skøyeraktig blikk i de smale øynene.
Siste gangen jeg så Aud Schønemann i live ble hun hengt opp på en knagg på veggen på det Norske Theater.
Rolf Søder var en annen kjendis som søkte kontakt med meg.
Da arbeidet jeg på et bygg i Oscars gate og hadde en kasettspiller som jeg brukte til å høre på lydbøker på i matpausen i hagen foran huset jeg jobbet i.
Den aktuelle dagen lyttet jeg til den dype, behagelige stemmen til Rolf Søder som leste opp Trygve Brattelis bok Fange i natt og tåke.
Plutselig var det ulyd på kassett-båndet; dobbelt stemme.
Jeg kakke på kasettspilleren for å bli kvitt feilen, åpnet den og strammet båndet med en blyant. Jeg var i min verden da jeg hørte Rolf Søder sin stemme selv om jeg satt med kassetten i hånden.
Først da ble jeg klar over den smilende mannen i grå klær som var kommet inn i hagen.
- Jasså unge mann, du liker krigsbøker?
Etter det kom han innom hver eneste dag og spiste lunsj sammen med meg før han tuslet videre til stampuben sin.
Jeg elsker stemmen til Rolf, og jeg elsker historiene han fortalte meg i hagen de tre ukene jeg arbeidet der. Hans utvalg av gode historier hadde ingen ende.
Men mest av alt respekterer jeg det som både Aud og Rolf advarte meg mot:
hold deg til vann og kaffe. Sky alkohol. Jo mer man mister kontrollen over seg selv, jo mer tror man at man behersker situasjonen.
Jeg skyr på ingen måte alkohol, men jeg har veldig respekt for den i og med at moral er en kjemisk forbindelse som er lett løselig med alkohol.
Det er mye en skal være forsiktig med her i livet. Overdreven bruk av alt fra gulrot til tilfeldige sex-partnere kan lett få konsekvenser om man ikke har med seg et klart hode.
Selv psykologen Havelock Ellis så dette da han påpekte konsekvensene av det å presse sine egne ting over på andre uten å tenke på konsekvensene: siviliserte menn ankom Sydhavsøyene bevæpnet med alkohol, syfilis, bukser og Bibelen. Det gikk lukt til helvete.
Det jeg har erfart gjennom pandemien er at det er tre lange køer som dominerer hverdagen, køen ved vaksinesentrene, køene ved teststasjonene; og foran døren til vinmonopolet.
Vi trenger vel både vaksine og alkohol for å komme oss gjennom denne vinteren med rekordhøye strømpriser.
Mens nordmenn vrenger lommene og raner barnas sparegriser for å betale strømregningene sine, renner pengene inn i statskassa. De gir noen fattige prosent tilbake til de som sliter mest, men det er vel det vi tidligere kalte å lure til seg folkets gunst ved å gi folket brød og sirkus.
Like hyklersk er det kanskje med pandemitiltak i form av å stanse alkoholservering og lede behovene inn blant vinmonopolets hyller.
Agnselskapet Vinmonopolet er et norsk aksjeselskap, eid av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet. Selskapet har nasjonalt monopol på butikksalg av vin, brennevin og sterkøl.
Det er vel god helse i det å rekordomsetninger i pandemitidene da, hva vet el jeg som er en simpel bygdekar - Begeistret over myndighetenes to ansikter er jeg ikke.
Begeistring er ungdommens daglige brød. Skepsis er alderens daglige vin.
Pearl S. Buck
En kan vel på en måte si at landet uansett ikke vil gå konkurs av de situasjonen vi er inne i nå; og det vel bra.
Skål for alkoholen! Årsaken til - og løsningen på - alle menneskets problemer.
John Swartzwelder
Uansett ønsker jeg dere en lykkelig overgang til det nye året
Skepsis er bitre sjelers sadisme.
Emile M. Cioran
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar