fredag 20. desember 2024

Vetus mater Noreia: Gamle mor Norge

 


Begrepet Gamle mor Norge er en vakker og kjærlig måte å omtale vårt land på, og det har en lang og rik historie.

Det er en personifisering av Norge som en omsorgsfull morfigur, og har vært brukt i både litteratur, kunst og folkemunne i flere hundre år; faltisk hele 2000 år +

Norske historikere mener at den nøyaktige opprinnelsen til uttrykket er litt uklar, men at det dukket opp på 1700-tallet, og ble særlig populært på 1800-tallet. 

Om en derimot leser game, romerske tekster fra utviklingen av jern i Norge fra ca 400 år før Kristus så ble vetus mater Noreia navnet på modegudinnen Noreia, Gamle mor Norge, tatt i bruk i vårt land fra det første året før vår tidsregning.

Vetus mater Noreia var visst nok grunnlaget for de norrøne gudinnene Frøya, og for tittelen Jordmor, som representerer fruktbarhet og jord, og de er nok  inspirert ut fra bildet av Norge som en nærende mor; gamle mor Norge.

Gamle mor Norge får tankene tilbake til min egen mor; en omsorgsfull og beskyttende figur som styrte i huset på Aasen i Austvatn.

Hun representerte trygghet, hjem og tilhørighet.

Min mor ble kjent for sin vakre natur, i likhet med Gamle mor Norge som har sin form for flott natur.

Tankene tilbake på min mor vekker en følelse av samhold og fellesskap.

Dette blir som en hyllest til min mor; og til alle gode mødre.

Hennes vesen på en måte understreker det at vi alle nordmenn, uansett bakgrunn, er en del av noe større.

Min mor, og Gamle mor Norge, forankrer oss til historien, og til tradisjonene.

Hun representerer alt det som er norsk, fra jernalderen, vikingtiden og frem til i dag.

For norske soldater er Gamle mor Norge et symbol på fedrelandet som de sverger å beskytte, som takk for alt hun har gjort for oss.

Hun representerer det de kjemper for og er villige til å ofre seg for.

I stridssituasjoner vil tanken på å beskytte den Gamle mor Norge, og det hun står for, være en sterk motivasjonsfaktor; selv når en kjemper mot krefter og holdninger i fremmede land som en ikke vi ha hjem til gamla.

Gamle mor Norge er et allsidig symbol som appellerer til både følelser og fornuft.

Hun representerer både det konkrete som natur og landskap, og det abstrakte som identitet og verdier.

For både vanlige folk, og for norske soldater, er hun et mektig symbol på tilhørighet, stolthet og vilje.

Gamle mor Norge har tradisjonelt vært framstilt som en kvinnefigur, noe som understreker hennes omsorgsfulle og nærende rolle.

Symbolet har sterke røtter i nasjonalromantikken, en kulturell bevegelse som idealiserte naturen og det norske folket.

Sammenligning med andre land er naturlig i denne sammenhengen, for
mange andre land har tilsvarende nasjonale symboler, som for eksempel John Bull i England og Marianne i Frankrike, men i mitt hode er den gamle, noske mor det ærligste og reneste og mest beskrivende symbolet av dem alle

Engelskmenne valgte John Bull, en figur som ble skapt for å representere en typisk engelskmann – en litt rund og godmodig mann, ofte avbildet med rødt ansikt og en tendens til å være litt konservativ og sta.

Mens Gamle mor Norge er en kvinnefigur som symboliserer omsorg og næring, er John Bull en mannlig figur som ofte forbindes med drikkfeldighet, styrke og besluttsomhet; og i mine øyne arroganse, overklassedyrkelse og kameraderi.


Franskmennene har sin Marianne.

Hun er et ikonisk symbol for Frankrike og har vært det siden den franske revolusjon.

Hun representerer republikkens frihet, likhet og brorskap – de grunnleggende verdiene som den franske revolusjon kjempet for.

Hun er ofte avbildet som en ung bondejente eller en kvinne fra folket, noe som understreket ideen om at republikken var for alle.

Marianne representerer enhet og samhold blant det franske folk, men det er lenge siden samhold var noe jeg forbant Frankrike med.

Marianne har nok mye sykdom å slite med for tiden, stakkars jente.


Men her, oppe i kalde og fuktige nord, er det en gammel håndfast og kjærlig mor vi har hatt som symbolet for oss nordmenn i over 2000 år.

Jeg er stolt av det, og hvor robust hun står i mot de politiske kreftene som truer med å velge bort både henne og vårt kongesymbol; godt hjulpet av familienes "mørke" får.
I eventyrene er gode ting er tre, som i det nye eventyret om den klarsynte prinsessen, konge-sjamanen og den onde stesønnen. Og snipp, snapp, snute så var den kongesagaen ute.

Hadde politikerne fått velge så hadde de vel satt Grådig-Per som symbol for landet vårt, for det som er sikker er at et land som har en Jonas og en Trygve på broen for å styrer roret, står i fare for å bli slukt av en hval.


Det er bare for meg å innrømme at jeg setter stor pris på min kjære, gamle mor og det hun står for i sin folkelige sjel; og kanskje jeg er hennes største patriot.

Bare en mor vet hva det vil si å elske og være lykkelig
Adalbert von Chamisso

Ha en god og nasjonalromantisk helg.

Jeg er så masjonalromantisk at jeg tror på alle folkeeventyrene; og jeg synes troll er søte skapninger.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar