Det er hyggelig å bli minnet om barndommens tegneseriefigurer.
For det andre er det hyggelig at store kjendiser som krimforfatter og tidligere etterforsker Jørn Lier Horst ser så mye opp til heltene fra Walt Disney at han har tilegnet seg Petter Smart sin noe uortodokse og velkjente sveis.
Vi har vel alle noen idoler vi ser opp til; noen vi ønsker å sette på en pidestal: å gi det eller dem en nesten perfekt status.
Vi tillegger da objektet eller personen perfekte egenskaper, men akkurat det er kanskje ikke er helt realistiske eller nøyaktige.
Vi har alle behov for å høre til, og noen gjør det da ved å ideolisere grupper eller bevegelser for å føle seg som en del av noe større.
Ideologier kan gi oss en følelse av mening og formål i livet. Kanskje er det sånn at vi ønsket å bruke mindre tid på egne tanker, så ved å ideolisere noe så forenkler vi komplekse problemstillinger og gjør det lettere å forstå verden rundt oss gjennom andre tanker og overbevisninger.
Noen ganger ideoliserer vi for å beskytte oss selv mot skuffelser.
Ved å sette noe på en piedestal så unngår vi å konfrontere dets feil og mangler.
Vi kan ideolisere kjendiser, historiske figurer eller familiemedlemmer; politiske ideologier, religioner og filosofier.
Noen ideoliserer materielle eiendeler som bil, kostbare klokker eller hus; alt det som kan bli sett på som symboler på suksess og lykke.
Noen av oss idealiserer andre kulturer og ser dem som mer eksotiske eller perfekte enn vår egen.
Ideolisering kan også bli til nedturer når vi oppdager at det vi har idealisert ikke er så perfekt som det vi forestilte oss, og det ligger farer i ideolisering ved at det kan føre til forutinntatte holdninger og gjøre det vanskelig å være objektiv.
En kan vel bare ta et skjevt blikk bort på de konfliktene som foregår i østblokklandene, i midtøsten og ved valget i USA hvor ideologiske forskjeller fører til konflikter både mellom enkeltpersoner og mellom grupper.
Ideolisering er en naturlig menneskelig tendens, men det er nok viktig å være bevisst på når vi gjør det og være kritiske og åpne for andre perspektiver enn det som presenteres, og prøve å se også de skjulte agendaene.
Vi må liksom alltid huske at alle mennesker er feilbare, at alle ideologier har sine mangler; og at det å tro at vi viser makt og suksess oppfattes av andre som bare den falske fasaden det ofte er.
Å bli gjennomskuet er aldri en god følelse for noen.
Ideologier kan være, og er, et farlige dyr, for det er ikke gull alt som glimrer; for å bruke en utslitt frase.
Jeg svelger tungt da jeg minnes at jeg i min pure ungdom hadde ERnesto Guevara fra Rosario i Argentina som idol, komandanten fra Cuba-Castros 26. juli-bevegelse. Jeg var nok veldig bergtatt av populæriteten hans bland eldre ungdom på den tiden; og ikke mist fasinert av hvordan han ble billedlig fremstilt: Jeg tjente en god del femkroninger på å tegne akkurat dette bilde for gud og hvermansen fra ungdomskolen.
I dag er dette bare et ikoniske bilde av en person jeg ikke lenger ser opp til, for heldig vis så hadde jeg lært meg å høre etter når andre snakket til meg, som min far; så jeg ble aldri slukt av de Marxissitiske ideologier, eller ga Cubas politikk en sjanse; eller det CIA-støttede kuppet i Guatemala for den saks skyld.
Men denne korte ideoliseringen av ham ga meg et sett med viktig lærdommer; ting er ikke alltid sånn som det ser ut, og stol aldri på politisk ideologi.
Tenk sjøl og bygg deg selv opp til å bli ditt eget idol; men ikke bli narsissist av den grunn
Jeg hører ofte at folk sier de stoler helt og fast på det en annen person står for, og tillit er en bra ting; men det er også viktig å være kritisk.
Mange populære og tillitsvekkende, religiøse ledere har blitt anklaget for seksuelle overgrep mot barn og unge.
Dette gjelder både innen kristendommen, islam og andre religioner.
Listen over politikere som har talt for åpenhet, erlighet, redelighet, likestilling og menneskerettigheter, men som har blitt avslørt for å ha begått seksuelle overgrep eller hatt rasistiske tendenser, eller på annen måte misbrukt sin tillit til personlig vinneing er etterhvert blitt lang; og lengre blir den også her til lands.
Flere filantroper som har donert store summer til veldedige organisasjoner, har blitt avslørt for å ha utnyttet sin makt til å begå overgrep, og intellektuelle og kunstnere som har vært talsmenn for progressive ideer, har blitt avslørt for å ha hatt mørke sider.
Derfor er det så trygt når personer som Jørn Lier Horst tilsynelatende velger seg en helt ufarlig figur som idol, Petter Smart. Kanskje en kan si det slik at dersom du forteller meg hvem eller hva som er ditt idol så kan jeg fortelle deg hvem du er?
Idoler fungerer som rollemodeller som hjelper oss å forme vår egen identitet, så kanskje det ikke er så helt borte det med at det forteller hvem du er; eller hvem du ønsker å være.
Influensere er et forholdsvis nytt begrep, nærmest et yrke i Norge ; påvirkere som har bygd opp store følgerskarer på sosiale medier, som for eksempel på TikTok eller Instagram.
Disse har farlig stor innflytelse på sine følgere når det kommer til mote, livsstil, og ikke minst holdninger.
Influensereer personer som overbeviser deg om at du trenger ting du ikke visste du trengte, og som du definitivt ikke har råd til.
Det er greit å la deg influere, men det er forskjell på det og kjøpe alt som sises for god fisk.
God fisk finnes snaut; spesielt i fiskediskene i midtnorge.
Hos både skuespiller-idoler, idretts-idoler, musikkartister og influensere skapes det ofte et enorm farlig bilde rundt rikdom, narkotika og viktigheten av suksess som det viktigste mål i livet; men er det deres suksess som er det eneste riktige; eller finnes det en viktigere suksess på et personlig nivå i det å utvikle seg som menneske, lære nye ting, og bli en bedre versjon av seg selv.
I den idioliserte atmosfæren forsvinner jeg'et som du heller bør fokusere på å finne og bygge opp.
I en verden der sosiale medier og reklame presser oss til å konforme oss til bestemte idealer, vil det etter hvert føles som om vi mister vår egen unike identitet.
Vi vil føle oss presset til å være som alle andre, og glemme hva som gjør oss spesielle.
Vi bli så opptatt av å tilfredsstille andres forventninger at vi mister kontakten med vårt indre kompass fordi vi blir avhengige av likes og andres bekreftelse. Uten bekreftelse blir vi rett og slett utilstrekkelige.
Ikke sammenlign begynnelsen din med andres midte er det noe som heter; noe som sier mye om hvor viktig det er nå fokusere på din egen vekst og utvikling, og ikke sammenligne deg med andre som kanskje er lenger frem i livet.
Tenk selv, for du er ditt eget land; og som Bertolt Brecht sa om den saken: ulykkelig er det landet som trenger helter.Ha en god og selvdyrkende helg.
Livet er kunsten å trekke tilstrekkelige konklusjoner på utilstrekkelige premisser.
Samuel Butler
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.