Det er alment kjent at små unger som ler mye og har god sans for humor har høy IQ.
Jeg var et humørfyldt barn, men noe særlig med IQ ble det ikke på meg.
Jeg har aldri fått det jeg har synes jeg har fortjent, kan en si.
Vel det er ikke helt sant, for da jeg brant ned vedskålen hjemme fikk jeg som forjent, og mere til. Det var vrient å sitte rolig i dager etter den store fortjenesten.
For å si det sånn sa har jeg aldri fått mer for mindre.
Alvorlige barn som ikke ler kan ende opp som seriemordere, sa nabokona alltid.
Da lo jeg så jeg ramla av stolen, for alle som var i rom med henne fmer enn ti minutter fikk mord i blikket; om de hadde god humor eller ikke.
Men hun var i det minste trygg på at ikke jeg var den som kom til å kverke henne.
Det er en interessant sammenheng mellom IQ og humoristisk sans som har blitt diskutert av forskere i flere tiår.
Personer med høy IQ har ofte en større kognitiv fleksibilitet, noe som betyr at de kan tenke på ulike måter, ser sammenhenger og løse problemer på nye måter.
Humor krever ofte at man kan tenke utenfor boksen og se ting fra ulike perspektiver, noe som er en styrke hos mange intelligente mennesker.
Humor er ofte basert på språklige nyanser, ironi, sarkasm og ordspill, så personer med høy IQ har ofte en god språkforståelse og kan derfor lettere oppfatte og sette pris på slike humoristiske uttrykk; påstår forskerne.
Intelligens vil også være knyttet til en evne til å se det absurde i situasjoner.
Humor er ofte basert på å bryte med forventninger og se det komiske i det uventede.
Både humor og høy IQ er ofte forbundet med kreativitet.
Kreative mennesker er gode til å tenke nytt og se sammenhenger på nye måter, noe som er viktig både for å lage morsomme vitser og for å løse komplekse problemer.
Men så kommer forskerne med svar på hvorfor jeg både kan være morsom til tider, ha humoristisk sans; og være stokk dum.
Det finnes mange intelligente mennesker som ikke har en utviklet humoristisk sans, og omvendt; altså dumme folk som er morsomme gjennom naivitet og kløneri, viser forskningen.
Dette er kort sagt dumme, naive og klønete folk som en ler av; og kanskje i mindre grad ikke med.
Jeg har jo alltid vært en kløne, i følge min mor.
Du har ikke uflaks, du bare kløner til ting slik at det kan virke som om du er verdens mest uheldige person, la mor tl; ofte.
Men snill, det er du Tor, trøstet hun. Det samme sa hun også da jeg innså høyt at jeg var stygg å se på.
Tilskriv aldri noe som ondskap hvis dumhet er tilstrekkeligt til å forklare det, sier jeg da; men hadde hun levd så hadde hun vel bare parert med: i ditt tilfelle vi jeg bare si at dumhetens mor er alltid gravid.
Jeg har bare hatt flaks en gang, på sersjon da de under IQ-testingen traff akkurat de kognitive tingene som jeg behersket; for som det sies: IQ-tester måler spesifikke kognitive evner, men de gir ikke et fullstendig bilde av en persons intelligens eller personlighet.
Sånn ble med det, men jeg skal ikke klage for jeg har levd godt med den humoren jeg har; uten noen særlig opphopning av IQ.
Jeg måtte til og med slå opp ordet IQ for å finne ut hva det betyr: Intelligenskvotient.
Dumme meg som trodde at kvotient i den sammenhengen skrives med -q-; Quotient.
Det er til å flire av, om jeg skal være ærlig.
Det er farlig å være ærlig, med mindre man også er dum.
Jeg har ofte lurt på hvorfor dette med IQ er så viktig, for som de som bruker testene inneømmer jo at IQ-testen måler hvor fort du kan løse problemene de har gitt deg.
Det testes ikke om hvor viktig problemene er.
Med andre ord er en IQ-test mer som en termometer; den forteller deg noe om temperaturen din, men ikke en dritt om hva som forårsaker feberen.
Jeg har klart meg greit med det lille jeg har av vett, for jeg trodde på de som sa om at suksess er 1% talent og 99% hardt arbeid.
Noen suksess ble det ikke på meg, men mye arbeid ble det.
Og på veien så møtte jeg folk med høy IQ som heller ikke oppnådde ønsket suksess forde de trodde på snarveier; eller som de kloke ville sagt det: intelligens uten ambisjon er en fugl uten vinger.
Nå burde jeg avslutte med noen kloke ord for å vise at min IQ er større enn mitt skonummer, og jeg har små føtter; men det eneste jeg kan komme på er noe som bare er erfaringsbaset: humor er den korte veien mellom to fremmede.
Det er alt jeg kan om kalkulus; beregning av hastighet, avstand og kurver.
Hver gang jeg se meg i speilet så må jeg bruke tid på å trøste meg i forhold til det hjernen analyserer ut fra det jeg ser; med ordene: en god latter gjør deg mer attraktiv, gutten min.
Så smiler jeg fåret og mistroisk til speilet, men det synes ikke på grunn av barten.
Så ikler meg min beste rustning og går ut for å møte livet.
Selvironi er den sterkeste rustningen i livets kamp
Ha en god og gatesmart helg.
Selvironi er den høyeste formen for humor, men husk at den beste måten å gjøre narr av seg selv, er å gjøre det først; før andre gjør narr av deg. For den som kan le av seg selv, kan også le sammen med andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.