Kareishu

Det er mye en skal bekymre seg for mens en venter på at alderes skal sette seg.

Min fasinasjon av sørøst Asia har vært der så lenge jeg kan huske.

 
Det er derfor med litt blandet følelse jeg nå proklamerer at det ikke lenger kan unngås at jeg snart er gammel nok til å begynner med sporten kareishu; det å tusle rundt å stinke av alder.

Kareishu er et japansk begrep som direkte oversatt betyr alderslukt.

Det refererer til en karakteristisk lukt som assosieres med eldre mennesker.

 
Denne lukten er et resultat av endringer i kroppens kjemiske sammensetning som skjer med alderen.

Nonenal er et stoff som øker i produksjon med alderen og er en hovedårsak til den karakteristiske lukten.

I japansk kultur er det stor fokus på personlig hygiene og å lukte godt. Derfor har de utviklet et eget ord for å beskrive denne spesifikke lukten.

 
Det er visst nok ikke ment å være negativt eller diskriminerende, men heller en observasjon av en naturlig prosess som har gitt marked for at det finnes en rekke produkter på markedet i Japan som er spesielt utviklet for å snøytralisere nonenal-produksjon og motvirke kareishu.

Jeg har fått tilsendt noen slike produkter fra famile i Sør Korea, muligens som et hint, men vi naturfolk av gamle mor Norge nøyer oss med bruk av gamle kjerringråd for å begrense gammelmannslukt; som daglig dusj og bruk av såpe og vann:
Men dyrt blir det med strømprisen til varmtvannsberederen, såper og gudene vet hva.

Det blir også jævelig mye klessvask på grunn av kareishu.

 
Forebygging mot kareishu ved å måtte skifte fra innerst til ytterst på daglig basis gjør at vi hjemme hos oss har en fast rutine der kona setter på klessvask, og jeg henger opp og bretter.

Denne rutinen holder vi strengt på av ytterste nødvendighet, for de gangene jeg har satt på vask så må deler av den nyvaskede garderoben kasseres og erstattes; og stort sett går det ut over konas klær.

Billig er det slett ikke.

Kokvask av alt i vaskerommet samtidig er vistnok sjelden det rette svaret i klessvaskbransjen; bare sterkt anbefalt av de lokale klesvareforretningene.

I den forebyggingsfasen mot kareishu som jeg er inne i nå så leter jeg fortsatt etter utsalget hvor noen gamle folk tilsynelatende får kjøpt eau de cologne og billig parfyme i tiliters kanner med kvantumsrabatt; væsken som de bruker å bade i.

De gangene jeg går nede på Kuben så kan jeg kjenne at penjonerte rørlegger Grepperud med sin Old Spice-beskyttelse har vært innom noen timer før meg; og bra er det for da slipper jeg å møte ham.

Går en inn på Kanel kafe en dag pensjonistene har samling der, hver dag mellom 09:30 og 12:00, så er det som å gå inn i et bllig parfymeri på Grønland torg.

 
Lukten av kaffe over-domineres til de grader av andre odører at jeg like godt kan kjøpe en kopp parfymert te.

Det er i og for seg ikke noe galt i denne maskeringen av egen gammel- person- lukt; det er rett og slett bare et produkt av de fortvilte sitt håpløse forsvar mot Nonenal og kareishu.

Det er desverre bare sånn at når noen gamle mennesker med ødelagt luktesans parfymerer seg så mye at de kjenner godlukten selv, ja så bryter de alle anti forpestningsvedtekter som finnes i vden vide verden.

• Jeg lukter som en blomsterforretning i dag.
• Nei! Det er bare deg vi kan lukte i blomsterforrtningen når du er der.

Kunne ikke heller de store parfymeselskapene produsere parfymer som stinker av kareishu, og gjøre dem ettertraktet som luksus-lukt for kjendiser?

 
Det burde gå, for Gwyneth Paltrow selger vistnok enorme mengder av lys med duften av vagina på sitt nettsted.

Kalvin Claine's Abuelo sudoroso og Manseieur Mugler's Los últimos días de la abuela kunne sikkert bli store suksesser med den rette promoteringen.

Fint hadde det vært, for da ville vi med gammelmannslukt fort bli den nye moten, og problemet være borte for oss som ufrivillig produserer vår egen Nonena.

Jeg kaller det ikke for gammelmannslukt, jeg kaller det historisk aroma.
Det er som å dele en lang tidslinje med de rundt meg via lukter.

Kanskje det er nede i dalene, mellom rynkene, at bestemor-lukten sitter, sa min lille datter en gang til min mor.

Vi smaks og lukt-bevisste sier jo at ost lukter deilig av vellagring, så hvorfor blir det da så beviselig galt når du seir til din gamle sidemann at hun lukter vellagret?

Det sies jo at: gamle folk lukter ikke bare som besteforeldre, de utstråler også visdom og livserfaring – og kanskje litt gammel ost.

Verden er ikke alltid like logisk i mitt hode, men det som alltid har og vil leve i mitt hode er forslag til forberedt beredskap.

Så med dette så vil jeg bare minne om at det på vei inn i områder med risiko blir hengt opp hjemer og vernevester av type synlighetstøy.

Tilsvarende burde det ved ved hovedinngangen til aldershjem henge neseklyper; for da slipper vi gamlingene å bekymre oss så mye for vår kareishu om det en sjelden gang skulle komme besøk til oss.

Gammelmannslukt er bare et annet ord for velbrukt og godt elsket, akkurat som med lukten av en slitt skinnsofa eller din favoritt tur og bål-genser; men selvsagt ikke lukten av dine gamle feltstøvler.

Ikke noe vekker minner bedre enn lukt.
Viktor Hugo

Han en god og velduftende helg; og la bekymringene overtas av oss gamlingene som ikke har noe annet å gjøre.

Våkn opp med et smil og jag etter livet. Lev det, nyt det, smak det, lukt det, føl det.
Joe Knapp