Gjetningsfakta.

Hva du tror du ser er ikke nødvendig vis sannheten

En gjetning er en god start, men ikke en god slutt, sier ordtaket.

2018 ble det funnet et lik av et barn av homo naledi som ble begravet i en hule i Sør Afrika for 250 000 år siden.

I den lukkede hånden til barnet lå den en stein-redskap.

Derved trakk forskerne den konklusjonen at homo naledi'ene trodde på et etter-liv og begravde sine døde med redskaper for å klare seg i livet etter døden.

Av 15 graver på funnstedet var det bare det lille barnet som hadde med seg en gjenstand i graven.

Er det ikke like naturlig å tenke seg at dette stein-verktøyet var glad å leke med, og at det var derfor foreldrene begravet det med ungen sin?

Kanskje barnet rett og slett arvet en utslitt steinkniv og elsket å etterape foreldrene sine når de jobbet med sine verktøy.

Hvorfor setter folk i dag for eksempel en teddybjørn sammen med lys og blomster foran gravsteinen til et barn?

Er det fordi barnet skal ha noe å leke med i himmelen, eller er det bare rett og slett bare et tegn på at barnet hadde sterke følelser for akkurat den bamsen mens det levde; og at en av de pårørende fant den igjen ved rydding av etterlatenskaper fra den døde.

Alle symbolske handlinger har ikke med religion og tro å gjøre.

De er rett og slett en symbolsk handling til minne og ære om den døde.

Det påstås av geologer og andre at når de finner en hule eller et sted hvor mange lik fra forhistorisk tid er samlet så er det med en gang snakk om religion og tro på et liv etter døden.

Hvordan er det da med faktum at mange elefant-skjeletter er blitt oppdaget på samme sted, et grunnlag for mange ulike teorier om myten om elefantkirkegårdens hensikt. Antas det da at elefantene tror på et liv etter døden og samles i likhauger av de andre elefantene, eller har dette bakgrunn i dyrenes atferd og deres behov for å trekke seg vekk fra flokken når de føler at det går mot slutten?

En teori har fokus på elefantenes oppførsel i perioder da det finnes lite mat, og at sultne elefanter samles på samme sted hvor det finnes mye mat, og at mange elefanter senere dør på disse stedene.

Gjelder ikke instinktene og hverdags-logikk også for oss mennesker, som jo også er en dyre-rase?
Kanskje urtidens folk rett og slett gjemte og gravde ned de døde for at rovdyrene ikke skulle rive dem i småbiter; en nokså traumatisk tanke for de pårørende.

Jeg blir litt provosert og frustrert når slike konklusjoner trekkes som sikre bevis på at vi til all tid har fantasert om et liv etter døden; og andre gjetning-baserte ting som presenteres som fakta.

Det er ikke bedre når forskerne mener at de to myr- likene som ble funnet omslaget i Nederland, Weerdinger Couple, først var et ektepar som ble ofret.

Etter nesten 100 år viser det seg at det er to menn som lå i graven sammen; og da ble det med en gang konkludert med at det er snakk om to homofile som ble ofret for sin legning.

Hvorfor skal konklusjonene alltid dreie seg om religion, tro og sex når svaret mest sannsynlig er å finne i folks naturlige tanker handlemåter?

Jeg skjønner jo at slike påstander selger bedre enn hvordan folk normalt handler og tenker, men da skal det presenteres som hypoteser og ikke bastante sannheter.

Jeg skal ikke komme inn på mine erfaringer med gjetninger som fakta innen lege-verden, og konsekvensene ved dette; men de konsekvensene lever jeg med i dag på tampen av livet.

Det er flere grunner til at forskere og fag-spesialister kan ha en tendens til å presentere sine antakelser som bastante sannheter:
Vitenskapelig metode er basert på å lage hypoteser, teste dem gjennom eksperimenter og observasjoner, og deretter trekke slutninger basert på resultatene.

Når forskere presenterer sine funn, er det viktig for dem å kommunisere resultatene på en klar og konsistent måte, for å unngå misforståelser og forvirring.

Dette kan føre til at de presenterer sine antakelser som mer bastante enn de egentlig er.
Ikke alle forskere er dyktige til å kommunisere sine funn på en klar og konsistent måte til et bredt publikum.

Dette kan føre til at de bruker språk som er for sterkt eller for bombastisk, noe som kan gi inntrykk av at de presenterer sine antakelser som bastante sannheter.

Det er viktig å huske at vitenskapen er en kontinuerlig prosess, og at ingen forsker har alle svarene.

Forskere presenterer alltid sine beste antakelser basert på den informasjonen de har tilgjengelig, men det er alltid mulig at ny informasjon vil dukke opp som kan endre disse antakelsene.

Det er derfor viktig å være kritisk til all vitenskapelig informasjon, og å være åpen for nye ideer og perspektiver; først og fremst for at disse bastante konklusjonene misbrukes som bevis på at noen har rett, og du her feil.

Slike fakta benyttes rett og slett i den hensikt å manipulere deg til å tro og gjøre som andre vil fordi du tror på de bevisene som legges frem.

For eksempel benyttes nå Weerdinger Coupel i de skeives saksfremstilling som bevis på at homofile har blitt forfulgt og drept for sine handlinger helt siden steinalderen.

Gjetning er den største fienden til kunnskap.
Francis Bacon

Sannheten er betydelig viktigere enn gjetninger av så utallig mange grunner.
Sannheten gir oss pålitelig informasjon om verden rundt oss.

Ved å basere oss på sannheten kan vi ta informerte beslutninger, løse problemer effektivt og unngå å bli feilinformert eller villedet.

Gjetninger, derimot, er ofte basert på ufullstendig eller feilinformasjon, noe som kan føre til feilaktige beslutninger, misforståelser og negative konsekvenser.

Sannheten er avgjørende for å bygge tillit mellom mennesker og i samfunnet som helhet.

Når vi er ærlige og åpne med hverandre, skaper vi et grunnlag for gjensidig respekt og samarbeid.

Gjetninger og spekulasjoner, derimot, kan erodere tillit og føre til konflikt og mistillit.

Vitenskap og kunnskap er basert på en søken etter sannheten.

Ved å søke sannheten gjennom forskning, observasjoner og kritisk tenkning kan vi lære og vokse som individer og som et samfunn.

Gjetninger og antagelser hindrer ofte fremgang og kan føre til stagnasjon og feilinformasjon.

Sannheten gjør oss ansvarlige for våre handlinger og beslutninger.

Når vi er ærlige og åpne om våre handlinger, kan vi selvsagt bli holdt ansvarlige for dem; vi må stå for det vi sier.

Gjetninger og unnskyldninger, derimot, vil unngå ansvar og hindre læring og forbedring.

La oss være enige om George Eliot sin konklusjon: gjetninger er som sand i øynene; de forhindrer oss i å se sannheten.

Gjett om jeg ønsker dere en god og ærlig helg?

Det er bedre å forbli i uvitenhet enn å lure seg selv med gjetninger.
Sokrates