Det første vi ser

Den siste gang jeg noen sinne besøkte en frisørsesong, var rett etter at jeg flyttet til Oslo i 1974; da besøkte jeg en frisørsalong på Karlsrud.

På spørsmål fra frisøren om hva jeg forventet etter besøket så svarte jeg at jeg ønsket å bli mer respektabel og attraktiv.

Da gikk han ut på bakrommet og hentet en finlandshette som han trakk ned over hodet mitt.

Jeg sluttet ikke å gå til frisør på grunn av  denne balaklava-spøken til frisøren, men fordi jeg innså at det å betale for å bli kjekkere og penere var bortkastede penger, og jeg sløser ikke bort penger på tull.

Jeg innså tidlig i livet at det ikke hjalp om jeg kledde meg i dress heller; for som tante Olga sa det så klart: en ape i silkekjole er fortsatt bare en ape.

Min mors trøstende ord om at ekte skjønnhet kommer innenfra hjalp ikke; for det gjelder bare for piker som er skjønne inni og vakre utenpå.

For oss robust utskårne og humoristisk sammensatte mannfolk er det bare å innse at man kan ikke lage silkepung av et grise-øre.

Det er mange opp gjennom årene som har vært ærlige når de har gitt meg tilbakemelding på utseende mitt. Ord som avskrekkende, robust, fryktinngytende og brutal har vært hyppig gjentakende adjektiver i den sammenheng; eller som hun ærlige med Downs syndrom sa det på T-banen: du er jaggu stygg!

I min situasjon har det vært viktig for meg se riktigheten i noen få studier rundt dette med utseende og tiltrekningskraft på det andre kjønn; og da mener jeg kvinner, og ikke alle de nye kjønnene det skravles om.

Noen studier har vist at kvinner vil finne menn med et fryktkinngivende utseende mer attraktive, i hvert fall i kortvarige relasjoner.

Dette kan være fordi et slikt utseende assosieres med maskulinitet, styrke og beskyttelse; og så må det jo være perfekt for jenter som sliter med intens sjalusi.

Dessuten så tror jeg at mitt robuste utseende noen ganger har gitt meg den nødvendige aura av autoritet og makt som har vært nyttig i profesjonelle settinger; eller i situasjoner der det er viktig å ta kontrollen vekk fra andre.

Selvfølgelig har jeg innsett at det å være mindre pen også har sine negative sider.

Et stygt og  fryktkinngivende utseende har ført til at folk misforstår meg som person og trodd at jeg er aggressiv og uvennlig; til og med farlig.

Mitt tilsynelatende fryktkinngivende utseende har ført til en viss form for diskriminering, både i arbeidslivet og juridiske settinger.

Jeg har blitt sett på som en trussel og en sikkerhetsrisiko, selv når jeg ikke har gjort noe galt.

I en periode bodde en jente jeg hadde fast følge med nedenfor Tveita senter i Oslo; og da ble min tilstedeværelse der til stadighet forbundet med tilhørighet til den kriminelle Tveita-gjengen, med påfølgende bortvisning fra området av politiet. 

I en periode var dette så ikke at jeg måtte gå av på Hellerud T-bane og gå derfra de gangene jeg skulle besøke henne.

I barnefordelingssaken jeg måtte gjennom  etter skilsmissen ble det satt ut rykter om at jeg brukte for mye penger og tid på å røyke cannabis; noe dommeren trodde helhjertet på bare ved bare ved å dømme etter hvordan jeg så ut.

Det var først da legen fra marinen, hvor jeg jobbet, la frem bevis gjennom gjennomførte tester av hår og fra urinprøver ved de jevnlige testene, som vi froskemenn måtte gjennom, at denne beskyldningen ble lagt død og fjernet fra saken.

Ikke la deg lure av et menneskes stygge ytre. Deres indre kan være langt verre.
Carl Hammarén

Utseende spiller en betydelig rolle i hvordan vi danner førsteinntrykk av andre.

Helt fra evolusjonens røtter har vi tilegnet oss en har en evne og tendens til å raskt vurdere andre for å avgjøre om de utgjør en trussel eller en mulighet.

Utseende vil gi oss ledetråder om en persons alder, kjønn, helse, styrke; og til og med sosial status.

I vår tidlige eksistens var denne raske vurderingen avhengig av overlevelse. for oss som art.

Et annet, faktisk skremmende utfordrende, og foraktelige, fakta er at samfunnet har etablerte normer for hva som anses som attraktivt eller tiltalende.

Vi blir ubevisst påvirket av disse standardene når vi danner førsteinntrykk.

For eksempel vil vi være mer tilbøyelige til å stole på noen som ser velkledd og ryddig ut, eller som har et pent og vennlig ansikt.

Et fakta er at når  vi møter et nytt menneske så har vi begrenset tid og informasjon til å ta en beslutning om hvem de er.

Vi bruker ofte heuristikk/lagret erfaring, og snarveier for å forenkle prosessen.

Utseende vil være en rask og enkel måte å kategorisere en person på, selv om det ikke alltid er et nøyaktig mål på hvem de er.

Vi vil ubevisst knytte visse utseende-trekk til positive eller negative egenskaper.

For eksempel kan vi oppfatte noen med et smilende ansikt som vennlig og tilnærmede, mens noen med et strengt ansikt kan virke mer distansert; eller til og med sint.

Bare mygg og veps bør bedømmes etter førsteinntrykket.
Ivar Wallensteen

Gjennom livets møte med ulike personer, og flere ekteskap, så har jeg endelig lært at  førsteinntrykk ved utseende ikke alltid er så veldig nøyaktige og korrekte.

En persons utseende kan være villedende, og det er mange andre faktorer som bidrar til hvem de er som person. Det vil selvsagt derfor alltid være bedre å ta seg tid til å bli bedre kjent med noen før du dømmer dem basert på utseendet deres.

Det er et komplekst spørsmål dette rundt hvorfor uttrykket høy og mørk har blitt assosiert med suksess og vellykkethet.

Gjennom historien har høye menn ofte blitt sett på som mer autoritære og mer som leder-emner.

Dette stammer nok fra tider med krigføring, der fysisk styrke og størrelse var fordelaktige.

I mange kulturer, som den sør-koreanske, har lys hudfarge og store øyne blitt assosiert med høyere sosial status og velstand.

Dette kan være knyttet til at de som hadde råd til å unngå hardt, manuelt arbeid holdt seg lyse i huden, mens de som arbeidet ute på jordene ofte utviklet en mørkere, solbrun hudfarge.

Når vi ser på en person som passer til stereotypen høy og mørk, vil vi ubevisst ha høyere forventninger til dem når det gjelder intelligens, kompetanse og evne til å lykkes.

Vi som ikke oppnår disse normene i samfunnet får bare akseptere dett og gjøre så godt vi kan for å markere oss på andre måter  for å bli respektert; for eksempel i et jobbintervju.

Det finnes ingen skjønnhet uten slør.
Anatole France

Han en vakker og sommervarm helg

Selv den styggeste er det noe med; i det minste lysten til å være vakker.
Anna Gavalda