Forvirrende tid

Jeg elsker å lete etter de ulike begrepenes vi benytter sin opprinnelse, og det gjør meg til tider svært forvirret.

I dag må jeg for eksempel. begynne å forberede fleskebryllupet som står for meg og min kone den 25. juli etter 17.5 års ekteskap. 

Kommer det begrepet av at et ektepar etter så lang tid er godt nok etablert til at en har råd til å spise flesk til middag annet enn på søndager?

Hva vet jeg, for det er merkelig logikk i at en først sløser bort penger på krystall etter 15 års ekteskap og så finner ut at kjøttvarer er den riktige gaven til kona to og et halvt år senere.

Blir spennende å se hvordan kona reagerer på at hun fikk krystall vinglass for to år siden og etter 20 år med vil få porselensengler som hun samler på; men i år får en porsjon flesk og duppe i bryllupsgave.

Tradisjonene må følges, så jeg har ikke noe valg

Bilde: https://pixabay.com/

Det er en utbredt forestilling om at  uttrykket reddet av bjellen er et uttrykk som stammer fra boksesporten en gang tidlig på nittenhundretallet, men det er feil.

Dette oppsto som et uttrykk som relaterer seg til mennesker som blir begravet levende under svartedauden der folk ble begravd i ekspressfart.

Allerede før svartedauden var det kjent at det ved gjenåpning av graver ble funnet tilfeller med klorespor på innsiden av kistelokket.

Tanken var at hvis noen var i koma og feilaktig erklært død og begravd så ville de våkne inne i kisten, bevege hendene og ringe en bjelle som var festet til en snor til den ene fingeren på liket. 

Bjellen som snøret var festet til hang i et stativ utenfor graven.

Fattige ble vervet til å sitte vakt ved ferske graver til det første morgengry etter begravelsen. 

Ringte det i klokken skulle de begynne å spa frem den begravde.

Dette ble kalt for ett graveyard shift.

Når det gjelder min egen begravelse så støtter jeg Lord Chesterfields sitt ønske: alt jeg ønsker for min egen begravelse er ikke å bli begravet levende.

Er det ønske om å kvitte seg med kroppen min før jeg er helt død så vil jeg bare minne om at jeg heller ikke vil sette pris på å bli kremert i live heller; for det må vel i ordets rette forstand være å møte helvetes ild.

Akkurat dette med frykten for å bli begravd levende er et godt argument for å gi kroppen sin til forskning.

Det er, for min del, morsomt å finne ut hva de ulike uttrykkene vi kaster rundt oss med har for opprinnelse.

I marinen så hadde vi vakt-begrepet hundevakt. Dette var den 3. vakten i et vaktsystem bygd på fire-timers vakter;  vakten når alle sov og bare hundene var våkne. 

For de som liker stjernehimmelen så kan det nevnes at stjernebildet Sirius, også kalt hundestjernen, utgjør det lyseste himmellegemet i stjernetegnet Canis Major. 

Denne stjernen er blant de første en kan se ved nattemørke. 

Det var en ting jeg lærte i forsvaret, og det var å være nøyaktig når det gjaldt begrepene som beskriver tid; som å skille tydelig på skumring, solnedgang og daggry.

Ikke minst måtte vi ha full kontroll på forskjellene mellom astronomisk, nautisk og sivil solnedgang og soloppgang.

Den astronomiske skumringen er når solen sto 18° under horisonten, den nautiske er på 12°, og den sivile skumringen er 6°.

I forsvaret er det ikke plass for unøyaktigheter.

Med andre ord var det etterlengtede daggryet om bord litt tidligere enn for de sivile landkrabbene.

Det var selvsagt ikke enkelt å benevne det korrekte senit heller, når solen står på sitt høyeste. 

Det gjør det heller ikke enklere når en lærer at det er hele en time og tre kvarters forskjell mellom når solen står i senit på de østligste og vestligste stedene i fastlands-Norge.

Vinterstid er sola på sitt høyeste mellom klokken elleve og klokken ett de fleste steder på fastlandet; litt før elleve aller lengst øst.

Sommerstid skrur vi klokken fram en time, slik at sola er høyest mellom tolv og to.

Som speidere så lærer du at solen står rett sør når  klokken viser 12:00. I Norge stemmer det bare derom du er i Bodø om vinteren, eller i Kirkenes om sommeren

Et solur måler sann soltid. Med denne måten å måle tid på står sola faktisk i sør nøyaktig, men ikke klokken tolv, men ved klokken null. 

Det er nyttig når du vil vite hvor sola er på himmelen, men fryktelig upraktisk når du trenger klokkeslett for mer enn et sted. 

Du ville vært nødt til å stille klokken hver gang du reiste fra Oslo til Bergen, fra Bergen til Voss, ja til og med fra Jernbanetorget til Nationaltheatret.

Vi opplever at sola flytter seg fordi jordkloden som vi er på roterer, og hele jordkloden fra nord-pol til sydpol roterer samme vei. 

Derfor går sola opp i øst og ned i vest både nord og sør for ekvator, men mens vi har sola i sør midt på dagen nord for ekvator, står den i nord midt på dagen sør for ekvator. 

Derfor beveger den seg fra øst, mot nord, til vest i løpet av dagen, det vil si mot klokken; sånn bare for å forvirre oss som var i utenlandstjeneste.

Enkelte ganger var jeg i tvil om jeg ble utdannet til marineoffiser eller astronom.

Kompass er en flott ting, for den viser oss alltid retningen mot den magnetiske nord-polen; og dersom det er liten deviasjon og misvisning, vil et magnetisk kompass peke omtrent mot den geografiske nord-polen.

Og som om en ikke allerede er forvirret nok i forhold til hva som er den faktiske sannheten og korrektheten så kan det jo nevnes at den magnetiske nord-polen er i bevegelse; og at den økte farten i 2016.

Frem til 2017 befant den magnetiske nord-polen seg i de nordligste delene av Canada. 

I 2017 krysset den magnetiske nord-polen den internasjonale datolinjen, og er nå på vei over havet til Sibir; så Russerne stjeler også den og ikke bare andre land som Ukraina

Kompasset peker altså ikke mot nord på de fleste steder på jorden.

Bilde: https://pixabay.com/

All erfaring har nok dessverre ikke gjort meg klokere, men jeg er definitivt forvirret på et høyere nivå.

Det er spennende å prøve å finne svar på hvor uttrykk kommer fra, og hvorfor de ble til. 

Men veien til disse svarene kaster om på det en trodde var sannheter skaper ofte stor forvirring; i hvert fall hos meg.

Hvis jeg ser forvirret ut så er det fordi jeg tenker, sa en gang filmprodusenten Samuel Goldwyn.

Jeg tenker, altså er jeg forvirret er en annen måte å si det på.

Det som fremstilles som eksakt vitenskap på en tid viser seg senere å slett ikke være så eksakt like vel, så det at noen sier at sånn er det, det skal ikke svelges som god fisk og frata deg lysten av å tenke videre på saken.

Selv om fisken smaker godt så er det ingen garanti for at den ikke er full av tungmetaller som du ikke oppdager konsekvensen av før lenger ut i livet; sier en som lever i et hus med høye radonforekomster og fortsatt ikke har annet enn teorier fra bedreviterne om hva dette betyr for min og min kones kropp.

Réne Descartes var den moderne tids første filosof, og en grunn til det er at han beskrev mennesket som ett individ. Han er kjent for å hevde at det eneste han er sikker på, og det er at jeg er.

Når du endelig aksepterer at det er OK ikke å ha alle svarene, og OK ikke å være perfekt, da skjønner du at det å være forvirret er en naturlig del av det å være menneske.

Winona Ryder

Ha en forvirrende god helg

Hvis du er overbevist om at du skjønner alt, har du ikke skjønt noen ting.

Walter Mondale

Vennereise i livet

Samliv er en serie øvelser i toleranse.

Bjørg Vik

Samlivsbrudd er vondt og belastende. Jeg har litt erfaring med det, og det gjør at jeg har stor sympati og medfølelse for de som går gjennom det.

Skilsmisse er som en amputasjon: Du overlever, men det er mindre av deg.

Margaret Atwood

Ved et samlivsbrudd skilles du ikke bare fra din livsledsager, men fra et helt liv.

Felles venner blir på en måte tvunget til å ta et valg rundt hvem av de to en vil støtte videre i livet.

Hvem som forblir venner og hvem går over til bare å bli bekjente er noe som forverrer hele situasjonen.

Bilde: https://pixabay.com/

Som det var i skolegården i barndommen så står en og venter på å bli pekt ut til det laget du ønsker å havne på; og det er ikke alltid at det føles som du havner blant de du helst vil spille sammen med.

Sånne valg er ikke alltid lett, for den som velger side må forholde seg til tre sannheter; hans sannhet, hennes sannhet; og den virkelige sannheten.

Grunnet min manglende evne til å prioritere mellom familie, fritid og jobb er jeg blitt god til å miste. Hus og hjem, felles venner, hytte og båt.

Gods og gull har aldri hatt noen betydning for meg; det er bare ting som jeg lett kan forlate.

Det er selvsagt tungt å hele tiden begynne på nytt; å rykke tilbake til start.

Men i det store og det hele så kommer en greit gjennom sånne ting.

Venner en mister  som en konsekvens av bruddet kan være sårt, og teorien om felles venner etter en skilsmisse visner raskt.

Ingen holder i lengden ut med det å være plassert mellom barken og veden.

Barna har ikke noe valg når det gjelder samværsrett; de må bare akseptere annenhver jul hos mor eller far.

Venner går sjelden med på slike ordninger over tid.

Dessuten kommer det aldri noe godt ut av det å prøve å kjempe til seg en venn og drive valgkampanje for å verve venner i fra den du har skilt deg i fra.

Det er kun den frie viljen som vinner frem hos dem, og du må bare innfinne deg med den beslutningen den enkelte tar.

Min erfaring er at venner og bekjente er enkeltpersoner på hvert sitt isflak på et stort hav.

En tid flyter vi i samme retning, men så havner noen av isflakene i andre strømmer enn du selv; de flyter sakte fra hverandre.

Hele livet har jeg hatt gode, periodiske venner som sakte flyter i fra, og som noen ganger dukker opp igjen lenger ute på vandringen over havet.

Sånn er det bare, så hvorfor legge for mye i det?

Med den erfaringen jeg har bak meg i samlivsbrudd så har jeg funnet min logikk og teknikk i fordeling venner; det å akseptere at det ikke er jeg som bestemmer hvem som blir med meg.

Du må bare innse at du har tapt et slag og lukk døren godt igjen bak deg når du går tomhendt ut av et forhold.

Du må starte din nye hverdag med blikket rettet fremover uten å tenke for mye på det som var, men fokusere på det som skal bli.

Når det gjelder vennene du forlot så kommer de som det er verdt å ta vare på etter deg.

Kommer det ingen etter deg så får du bare akseptere det også å ikke prøve å lokke folk til deg; men i stedet bør du sette deg ned en dag og analysere årsaken til at ingen fulgte deg.

Det er der gåten ligger for alt du har gått gjennom; svaret på hvorfor ting ble som de ble.

Om det er tid for å iverksette nødvendige tiltak og forandre deg ligger ene og alene hos deg selv.

- Hei! Hunder og katter skal ikke være venner!

- Sier hvem da?

- Alle!

- Dem må du ikke høre på.

Patrick McDonnell

Venner er ikke samleobjekter og bør heller ikke være statussymboler.

Du er, i mitt hode, ikke mer vellykket om du har hundre omgangsvenner enn en som bare har to.

Å være omsvermet er ikke nødvendig vis det samme som å ha gode venner; for mange har en agenda for det såkalte vennskapet; og som du ikke klarer å se selv.

I mine øyne er gode venner et tegn på hva du fortjener.

At jeg ikke har særlig mange omgangsvenner forteller egentlig ikke så mye om min personlighet, men mye om hva jeg prioriterer når jeg har fritid.

Det forteller også mye om hvem jeg ønsker å omgås med og bruke tid på; og mitt personlige fokus er ikke å pleie forhold som jeg ikke føler sterkt for.

Jeg husker at jeg tidlig i livet ble gitt et sitat av Gustav Lindborg fra min mor en gang jeg var litt nedfor over å ha kranglet med bestekameraten min og var redd for at et vennskap var over for godt:  behold ingen andre venner enn dem du når som helst har mot til å bli uvenner med.

En annen ting er at du må gå litt inn i deg selv å tenke ærlig over følgende: er motivet mitt å stjele venner fra den jeg har brutt med for å vise hvem som har minst skyld i bruddet, eller er motivet å beholde en god venn som jeg ikke ønsker å miste?

Da vi var unge, så vi på venner som noe selvsagt. Da vi ble eldre, vet vi hva det betyr å ha dem.

Edvard Grieg

Personlig så har jeg ingen tro på det å kjempe for å beholde venner etter et samlivsbrudd, for de vennene du risikerer å tape eller å vinne i en slik situasjon har et spørsmål de må ta stilling til i valget om hvem de skal følge: kan jeg tilgi alt som er tilgivelig?

Ha en god helg som en start på de dagene du har foran deg.

Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke. Ikke gå bak meg, for kanskje viser jeg ikke vei. Gå ved siden av meg og bare vær min venn.

Albert Camus

Mannens samvittighet

Det er særlig to studier av mysterier som kan drive en forsker til vanvidd. Det ene er studiet på det tilsynelatende uendelige universet; det andre er studier med det som mål å forstå kvinner.

Bilde: https://pixabay.com/

Jeg vokste opp med bare søstre og har vært gift i 39 år; om dog med tre ulike koner.

Blodsbarn og bonusbarn er alle fire av kvinne-rasen.

Sånn sett burde jeg være ekspert på kvinner; noe jeg slett ikke er.

Det jeg derimot har erfaringer om, nå mot slutten av livet, er at kjønnene ikke helt ut forstår hverandre.

I likhet med min kone bruker jeg en time på badet om morgenen, på trass av at mitt baderomsutstyr kun består av en såpe og en tannbørste.

Det er ikke kremer, sminke og hårpleie jeg bruker tiden der inne på, men på å spille Wordfeud og på planlegging av dagens gjøremål.

Kvinner har et utseende å ta vare på; og for min del er det løpet kjørt for mange, mange år siden.

Fortsatt er jeg overbevist om at kvinner ikke vil ha late menn, så selv når jeg er hjemme så må jeg legge en aktivitetsplan.

TV ser jeg bare på når døtrene er hjemme, for de er de eneste som har styring på hvilke av de ulike fjernkontrollene som skal brukes i hvilken rekkefølge og med hvilke valg for å få bilder på skjermen.

Problemet med TV er at den i kombinasjon med en sofa utgjør en farlig, effektiv sovemedisin.

Kvinner har i motsetning til en del av oss mannfolkene et behov for å snakke; når det passer dårligst i forhold til planene som legges på porselenstronen om morgenen. Det er som om de lukter at det er et dårlig tidspunkt å ta opp alvorlige temaer med mannen; og da er det akkurat det de gjør.

I samtale som egentlig ikke interesserer har jeg lært at du bare gjentar det siste ordet som blir sagt, og at du da oppfattes som en interessert og engasjert tilhører .

Kvinner er for smarte til å la seg lure av slikt, noe du brått oppdager når du hører deg selv si et ord høyt og innser at det umulig kan ha noe med det hun snakker om.

Da har du gått i fellen med begge bena og hele hodet.

Det sies at humor er ufarlig, også i et ekteskap; og at det derfor er viktig at begge parter i et forhold har humor som verktøy.

Det er ikke nødvendig vis sant.

Min kone er veldig morsom og hun er blitt ekspert i humor rundt det jeg elsker mest; lek med ord.

Vi trives med å jobbe sammen når jeg følger dagsplanen hun har satt opp for mine helgebesøk, noe som kanskje mest skyldes at hun da har kontroll over hvordan jeg utfører ting og kan komme med korrigeringer ut fra sine forberedelser for jobben ved å se instruksjonsfilmer på YouTube.

Plutselig, helt uten forvarsel, kan hun si noe som får meg til å hikste av latter.

Sist jeg erfarte akkurat dette var sist jeg var hjemme og skulle sette sammen en radonvifte som jeg hadde demontert.

Det ble et ukontrollert magetrekk for å få luft nok til den akutte latteren som presset på; og derved svelget jeg alle seks skruene som jeg trengte for å avslutte jobben.

Munnen er tross alt den sikreste oppbevaringsboksen for skruer du for alt i verden ikke vil rote bort eller miste.

Dessverre har Øystein Sunde rett når han synger at: alt går i stykker på en søndag, eller lørdag, eller fredag etter fire.

Det jeg har lært gjennom livet er å akseptere at jeg aldri vil forstå en kvinne; og på brutal måte erfart at en fornøyd kvinne er det eneste en mann klarer å takle.

Når kvinnen elsker, tilgir hun oss alt. Når hun ikke elsker, tilgir hun oss ingenting, ikke engang våre beste sider.

Honoré de Balzac

Det jeg også har erfart, og mener å vite for sikkert, er at kvinner er omsorgspersoner. Ett av bevisene jeg har for å generalisere rundt dette er gjennom at jeg aldri har vært noen aktiv sjekker ute på damemarkedet; en konsekvens av at jeg alltid har hatt tilgang til speil og har selvinnsikt.

Det ligger liksom ikke for meg å ta det første skritte ved å legge ut agn og sveive inn en partner.

Like vel har jeg hatt et aktivt kjærlighetsliv, og som så mange andre menn måttet lide meg gjennom noen smertefulle brudd.

Livets fordeler er tross alt at det svinger som pendelen på en bestefarsklokke og gir oss evner til å takle både det gode og det vonde; inklusive å overleve en kvinnes vrede.

Vi mannfolk er lette å manipulere fordi vi vet hva vi higer etter og trenger, så derfor blir Walter Bagehot sine observasjoner så skremmende riktig: menn som ikke prøver seg på kvinner, faller gjerne som ofre for de kvinnene som prøver seg på dem.

Du skal virkelig være full av omsorg for frivillig å ta på deg den belastningen det blir ved å gå i forhold til menn som meg; det er jeg ærlig nok til å innrømme.

Jeg er overbevist om at de kvinnene jeg har hatt nært forhold til alle som en stiller seg bak den franske feministen Simone de Beauvoir sin påstand: å kapre en mann er en kunst, å holde på ham er en jobb.

En ting jeg er stolt av er at fysisk utroskap ikke ligger for meg.

Derimot har jeg i alle mine forhold vært prioriterings-utro der jeg har innsett at jeg burde ha prioritert dem foran jobb; og at den enkleste måten å gjøre dem kvalme på og få dem til å brekke seg er ordne: beredskapsarbeid er en livsstil; på samme måte som annen ekstremisme.

Bilde: https://pixabay.com/

Kvinnen er mannens samvittighet.

Søren Kierkegaard

Mitt, og mange andre menns, hovedproblem er at vi samvittigheten ikke er noe vi lytter til; vi bare gjentar det siste ordet den sier.

Hvordan kan vi menn klare å forstå en kvinne?

De er alt for avanserte i hodet til at vi noensinne vil kunne analysere den riktig med våre praktiske og enkle mannehjerner.

Ann Landers, kvinnen bak spalten Ask Ann Landers i Chicago Sun-Times burde jo gjennom sitt kjønn være den som best kan tolke kvinnehjernen best.

Gjennom hennes evaluering rundt kvinne og sex med menn kommer det tydelig frem hvorfor vi menn aldri kan forstå dem: kvinner klager på sex oftere enn menn. Klagene kan inndeles i to hovedtyper: 1. Ikke nok. 2. For mye.

Bare innse det og aksepter det; kvinner er kvinner og menn er menn; og at en må ikke skjønne alt helt ut for å kunne hente det beste ut av det.

Slutt å overtenke, begynn i stedet å leve; sier jeg til meg selv uten at jeg tro at jeg noen sinne vil følge min egen leveregel.

Kvinner vil bruke alle sine krefter på å forandre en mann, og så klage over at han ikke lenger er den mannen som hun giftet seg med. Det ligger i deres natur, og det må vi bare leve med.

Ha en lykkelig og god helg med eller uten partneren.

Min kone elsker å sitere Helen Rowland over for sine venninner; spesielt når hun vet at jeg hører det.

Hennes yndlingssitat er: det er så vanskelig å forandre en mann når han ikke har noen stor feil, men bare litt av alle.

Språkforståelse

Før jeg begynner å surve over den nye tiden vil jeg benytte sjansen til noe hyggelig; å ønske en kollega velkommen til fredagsklubben og ufrivillig mottaker av en eldre manns fredagstanker.

Vi skal tvinges til å leve i et kjønnsnøytralt samfunn der bare -hen- eksisterer.

Språket skal nyskaper ved at gamle ord og fraser forbys: hvit løgn, lysere tider Svarte-Per, svart arbeid, sorte får og svartelistet. 

Dette ble en stor sak forrige uke da en lærer på et av våre universiteter måtte forsvare bruken av de ovenfor nevnte ord og uttrykk.

Grunnen er at elevene hennes tolker det som skjult rasisme. 

Bilde: https://pixabay.com/

Gudene skal vite hvor glad jeg er for å være ved enden av livet.

Omstilling har jeg aldri slitt med, men nå er det nok.

Jeg blir fort rasist hver gang hammeren treffer en av fingrene mine, og det gjør den ofte; jeg er en kløne som skal få ting fort unna.

Det å være kløne kan jeg leve med etter over 60 år uten forbedring, men å risikere å bli dømt for rasisme fordi min spontane reaksjon på smerte er et høyt og tydelig -svarte faen-det godtar jeg bare ikke

I helvete skal det tilsynelatende være evig flamme, og ting og folk som brennes blir svart kull; det har jeg sett mang en gang.

Svart, hvit og brun er fortsatt gyldige fargenavn; enn så lenge. 

Lys tunell er lettere å gå i enn en mørk tunell; og når jeg sier det så er det ikke en skjult måte å si at jeg håper jeg møte gode mennesker med lys hud på turen og slipper å møte skumle folk med mørk hud; forskjellen på lys og mørke er da vel ikke snakk om en hvit overlegenhetsideologi!

Alt vi hvite sier handler ikke nødvendigvis om rasisme eller diskriminering.

Journalisten Beate Nossum har sagt noe som jeg finner veldig beskrivende rundt det å akseptere at vi er ulike: vi kan ikke forvente at våre nye landsmenn føder barn med ski på beina, men vi må kunne forvente at de aksepterer at vi gjør det. 

Rasisme og diskriminering er ofte toveis, og en del av dette er hvordan en tolker det som blir sagt med rasistisk lys i alle sammenhenger.

Tidligere fantes det en overkontrollør som jeg måtte ha kontakt med i forbindelse at jeg ble leid inn for å bygge og gjennomføre ett brann og beredskapskurs som en konsekvens av hyppig røykutvikling; evakueringskurs.

På vei inn til kontoret hans ble jeg advart om personen gjennom ordene: alt han sier må du tolke som feil. Etter hvert lærte jeg at denne beskrivelsen av ham var veldig feil, men det tok tid å komme over førsteinntrykket; skapt av andre.

Det er lettere å sprenge et atom enn en fordom.

Albert Einstein

Det er litt slik jeg føler det i dag; at alt jeg sier må tolkes i verst mulig setting. Det setter liksom uttrykket: det viktigste er ikke hva jeg sier, men hva andre oppfatter det jeg sier i et skremmende lys.

Jeg håper at vi en vakker dag kan legge vekk alle fordommene og all frykten og bare le av folk.

Arne Næss

Som en aldrende mann så må jeg innrømme at jeg har begynt å gi litt -F- i hva andre mener og snakker det språket jeg har lært å bruke gjennom et over seksti år langt liv.

Enkelte, graverende ord har jeg kuttet ut, de som jeg godt skjønner at kan mistolkes, men det å si han om en mann og hun om en kvinne gjør jeg ut fra hva jeg ser; og ikke ut fra hvilket kjønn vedkommende selv føler å være. Som liten så lærte jeg navnet på fargene, og dem bruker jeg fortsatt for å beskrive det jeg ser. 

Å jobbe svart betyr at du ikke betaler skatt av det du tjener. Hvis noen tolker dette som at jeg snakker om et uttrykk jeg aldri har benyttet meg av, det får den som tolker det stå til rette for.

Nå har jeg til slutt endt opp der at jeg bruker mindre tid på å tenke på hvordan jeg ordlegger meg, og blitt friere i forhold bruker av de gamle uttrykkene jeg har vokst opp med; og kanskje jeg provoserer litt ved å ta dem i bruk igjen fordi jeg vet at de kan mistolkes.

Innen retorikk og pedagogikk så er det profesjonalitet å velge ord som sikrer at alle forstår akkurat hva jeg mener uten mulighet til å mistolkes, men nå må jeg innrømme at jeg i større grader sier det jeg vil si, på den måten som faller meg mest naturlig; og jeg beskytter meg mer og mer bak ansvarsfraskrivelsen: jeg tar kun ansvar for hva jeg sier, ikke hvordan du tolker det.

Alt er jo skjult rasisme og uttrykk for fordommer, så hvorfor bruke tid på å bry seg om det.

Min styrke har alltid vært at jeg snakker til de i silkedress og de i kjeledress, de i myndighetsuniformer og de i hverdagsklær på samme måte. 

Det samme gjelder om jeg snakker til gamle og unge.

Hvis det nå i den nye tid betyr at det har gått fra en styrke til en svakhet så får det bare være sånn.

Jeg er ingen stor tilhenger av nynorsk, men personen bak, Ivar Aasen var en klok mann hvis kunnskap jeg i større og større grad tar til meg.

Til lags åt alle kan ingen gjera.

Ha en god, språkfri og fordomsfri helg

Uansett hvordan du brygger og hvordan du baker er alltid en som det ikke smaker.

Ivar Assen på bokmål