Vennereise i livet

Samliv er en serie øvelser i toleranse.

Bjørg Vik

Samlivsbrudd er vondt og belastende. Jeg har litt erfaring med det, og det gjør at jeg har stor sympati og medfølelse for de som går gjennom det.

Skilsmisse er som en amputasjon: Du overlever, men det er mindre av deg.

Margaret Atwood

Ved et samlivsbrudd skilles du ikke bare fra din livsledsager, men fra et helt liv.

Felles venner blir på en måte tvunget til å ta et valg rundt hvem av de to en vil støtte videre i livet.

Hvem som forblir venner og hvem går over til bare å bli bekjente er noe som forverrer hele situasjonen.

Bilde: https://pixabay.com/

Som det var i skolegården i barndommen så står en og venter på å bli pekt ut til det laget du ønsker å havne på; og det er ikke alltid at det føles som du havner blant de du helst vil spille sammen med.

Sånne valg er ikke alltid lett, for den som velger side må forholde seg til tre sannheter; hans sannhet, hennes sannhet; og den virkelige sannheten.

Grunnet min manglende evne til å prioritere mellom familie, fritid og jobb er jeg blitt god til å miste. Hus og hjem, felles venner, hytte og båt.

Gods og gull har aldri hatt noen betydning for meg; det er bare ting som jeg lett kan forlate.

Det er selvsagt tungt å hele tiden begynne på nytt; å rykke tilbake til start.

Men i det store og det hele så kommer en greit gjennom sånne ting.

Venner en mister  som en konsekvens av bruddet kan være sårt, og teorien om felles venner etter en skilsmisse visner raskt.

Ingen holder i lengden ut med det å være plassert mellom barken og veden.

Barna har ikke noe valg når det gjelder samværsrett; de må bare akseptere annenhver jul hos mor eller far.

Venner går sjelden med på slike ordninger over tid.

Dessuten kommer det aldri noe godt ut av det å prøve å kjempe til seg en venn og drive valgkampanje for å verve venner i fra den du har skilt deg i fra.

Det er kun den frie viljen som vinner frem hos dem, og du må bare innfinne deg med den beslutningen den enkelte tar.

Min erfaring er at venner og bekjente er enkeltpersoner på hvert sitt isflak på et stort hav.

En tid flyter vi i samme retning, men så havner noen av isflakene i andre strømmer enn du selv; de flyter sakte fra hverandre.

Hele livet har jeg hatt gode, periodiske venner som sakte flyter i fra, og som noen ganger dukker opp igjen lenger ute på vandringen over havet.

Sånn er det bare, så hvorfor legge for mye i det?

Med den erfaringen jeg har bak meg i samlivsbrudd så har jeg funnet min logikk og teknikk i fordeling venner; det å akseptere at det ikke er jeg som bestemmer hvem som blir med meg.

Du må bare innse at du har tapt et slag og lukk døren godt igjen bak deg når du går tomhendt ut av et forhold.

Du må starte din nye hverdag med blikket rettet fremover uten å tenke for mye på det som var, men fokusere på det som skal bli.

Når det gjelder vennene du forlot så kommer de som det er verdt å ta vare på etter deg.

Kommer det ingen etter deg så får du bare akseptere det også å ikke prøve å lokke folk til deg; men i stedet bør du sette deg ned en dag og analysere årsaken til at ingen fulgte deg.

Det er der gåten ligger for alt du har gått gjennom; svaret på hvorfor ting ble som de ble.

Om det er tid for å iverksette nødvendige tiltak og forandre deg ligger ene og alene hos deg selv.

- Hei! Hunder og katter skal ikke være venner!

- Sier hvem da?

- Alle!

- Dem må du ikke høre på.

Patrick McDonnell

Venner er ikke samleobjekter og bør heller ikke være statussymboler.

Du er, i mitt hode, ikke mer vellykket om du har hundre omgangsvenner enn en som bare har to.

Å være omsvermet er ikke nødvendig vis det samme som å ha gode venner; for mange har en agenda for det såkalte vennskapet; og som du ikke klarer å se selv.

I mine øyne er gode venner et tegn på hva du fortjener.

At jeg ikke har særlig mange omgangsvenner forteller egentlig ikke så mye om min personlighet, men mye om hva jeg prioriterer når jeg har fritid.

Det forteller også mye om hvem jeg ønsker å omgås med og bruke tid på; og mitt personlige fokus er ikke å pleie forhold som jeg ikke føler sterkt for.

Jeg husker at jeg tidlig i livet ble gitt et sitat av Gustav Lindborg fra min mor en gang jeg var litt nedfor over å ha kranglet med bestekameraten min og var redd for at et vennskap var over for godt:  behold ingen andre venner enn dem du når som helst har mot til å bli uvenner med.

En annen ting er at du må gå litt inn i deg selv å tenke ærlig over følgende: er motivet mitt å stjele venner fra den jeg har brutt med for å vise hvem som har minst skyld i bruddet, eller er motivet å beholde en god venn som jeg ikke ønsker å miste?

Da vi var unge, så vi på venner som noe selvsagt. Da vi ble eldre, vet vi hva det betyr å ha dem.

Edvard Grieg

Personlig så har jeg ingen tro på det å kjempe for å beholde venner etter et samlivsbrudd, for de vennene du risikerer å tape eller å vinne i en slik situasjon har et spørsmål de må ta stilling til i valget om hvem de skal følge: kan jeg tilgi alt som er tilgivelig?

Ha en god helg som en start på de dagene du har foran deg.

Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke. Ikke gå bak meg, for kanskje viser jeg ikke vei. Gå ved siden av meg og bare vær min venn.

Albert Camus